Makt og demokrati Norge i et komparativt perspektiv Nordeuropa-Institut, Humboldt Universität zu Berlin 18.1.2005 Fredrik Engelstad Institutt for samfunnsforskning/ Makt- og demokratiutredningen

Den første norske maktutredningen, 1972-1982 Hovedvekt på 1970-årenes norske korporativisme: Fire typer av institusjoner og samspillet mellom dem: Statsforvaltning Interesseorganisasjoner Bedrifter Massemedier Lite eller ingen ting om: Politiske organer og organisasjoner Arbeidsliv Fagorganisasjoner Kjønnsrelasjoner Velferdsordninger

Fra maktutredning til maktutredning Endringer i den norske korporativismen: Fra Forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon til Marked og lobbyering Fra Den segmenterte stat til Den fragmenterte stat Endringer i politikkens innhold og i borgernes deltakelsesmønstre Internasjonalisering Individualisering av deltakelse Oljestatens velferds- og fordelingspolitikk

Konklusjoner 2003, uten # og b Politikken har tapt i makt på en rekke sentrale felter Andre maktgrupper har økt sin makt, til dels betydelig (For å nevne noen: næringslivsledere, redaktører, profesjoner, lobbyister, aksjemeglere, rettssystemet i bred forstand) Medborgerne har større påvirkningskraft og utfoldelsesmuligheter enn før

Borgere og demokrati: Kanaler for innflytelse Den offentlige sfære – samtaledemokratiet Valgkanalen – konkurransedemokratiet Organisasjonskanalen – deltakerdemokratiet Velferdsstatens institusjoner – brukerdemokratiet Arbeid og økonomi - bedriftsdemokratiet

Samtaledemokratiet: Interesse for politikk Politisk interesse er stabil, snarere økende i de siste tiår Mer enn halvparten av befolkningen holder seg informert om politikk og deltar regelmessig i politisk diskusjon Svakere kjønnsforskjeller Stigende ulikhet mellom utdanningsgrupper Politikken blir opplevd som kompleks … … og det er vanskelig å se forskjell på partiene

Samtaledemokratiet: Syn på demokratiet og politikere (0 - 10) Kilde: European Social Survey

Konkurransedemokratiet: valgdeltakelse 1971-2003

Valgdeltakelse ved parlamentsvalg i Norden

Valgdeltakelse ved parlamentsvalg i Norden

Spredning i valgdeltakelse: Aldersgrupper og yrkesgrupper Kilde: European Social Survey

Partimedlemskap og partiidentifikasjon. Prosent

Deltakerdemokratiet: Svekkes de demokratiske innslagene i organisasjonskanalen? Organisasjonene en tradisjonell maktkanal for borgerne Nesten alle er medlemmer (over 80%) Endringer i organisasjonsmønstre: De som er ”skoler i demokrati” er i tilbakegang, egenorganisering er i fremgang Fragmentering/pluralisering av interesseorganisasjoner Profesjonalisering av protest

Deltakerdemokratiet: Aksjoner i ulike varianter Aksjonisme er blitt en del av politikken To av fem gir uttrykk for sine meninger i form av ”aksjoner” Like mange har tatt kontakt med ”offisielle” representanter for å fremme en sak Fire av fem yter pengestøtte til saker de er opptatt av Kvinner er mer aktive i uformell organisering, menn mer i partier Borgerne blir synlige gjennom massemedier og ny kommunikasjonsteknologi ….men blir det motvirket av omgående bevegelser?

Former for aktivisme. Prosent Kilde: European Social Survey

Brukerdemokratiet: Velferdsstatens institusjoner - tilbud og tilpasning Den enorme veksten i apparatene gir økt velferd og økt autonomi Vekst i velferdsapparatene betyr også vekst i ekspertmakt … Sterk produsentfokusering Disiplinerer brukerne … men krav om medvirkning for borgerne har økt, samtidig som deres rettigheter er styrket

Brukerdemokratiet: Påvirkning og tilfredshet 0,49 0,12 0,25 Sosial- kontor 0,47 0,24 A-etat 0,66 0,28 0,76 0,37 Helse 0,59 0,36 0,69 0,52 Skole Tilfreds- het Bruker- påvirkning Gjennom-slag Initiativ

Maktforskyvning: endringer i borgernes makt Demokratisk kanal Netto maktendring Samtaledemokratiet + Konkurransedemokratiet - Organisasjonsdeltakelse 0 Grasrotaktivsme + Brukerdemokratiet + Samlet sett en viss økning

Problemer for demokratiet? Demokratiets to sider Politisk likhet og flertallsavgjørelser Anerkjennelse av borgernes fornuft, ansvar og utfoldelse Nedgangen i valgkanalen kan i noen grad kompenseres i andre kanaler – og det skjer til dels Politisk konstitusjon og politisk legitimitet som forutsetning for demokrati

Makt – ”mengde” og fordeling. En illustrasjon

Makt – ”mengde” og fordeling. En illustrasjon

Maktforskyvning:Beslutningsområder og kanaler Politikk Næringsliv Borgere

Maktforskyvning:Beslutningsområder og kanaler Politikk Næringsliv Borgere

Maktforskyvning: mediene som eksempel En kritisk presse øker borgernes makt… … men redaktørenes makt øker mer: Redaktørene påvirker leserne Påvirker verdensbilder Forsterker prioriteringer Redaktørene påvirker politikerne Setter dagsorden Bestemmer hva som er viktige begivenheter Kjører kampanjer mot enkelte politikere Utøver et konstant press på beslutningstakere

Generelt om endringer i maktfordeling Økt makt til borgerne er et gode, og til dels en forutsetning for å bevare demokrati… ….men den endelige maktfordelingen kan bli svært skjev Det dannes også nye maktsentra …. Jo bredere aksjeeie, jo mer makt til meglere, jo mer helsevesen jo mer profesjonsmakt, jo større varemarked jo mer makt til butikk-kjedene.... … noe som virker tilbake på næringspolitikk, helsepolitikk, kommunal planlegging….

Fra folkestyre til ekspertstyre? Tydeligere maktsentre: Fragmentering av staten Betydningen av utdanning: Nye mönstre i lagdeling og klassedannelse Depolitisering av klasseforhold: Fra kollektiv mobilisering til kognitiv mobilisering Nye konfliktlinjer: Fra klassekamp til elitestyre?

Sektoreliter Forsvar Sentralforvaltning Kirke Forskning og høyere utdanning Politi og justis Næringsliv Kultur Organisasjoner Media Politikk

Sektoreliter - andel med universitetsutdanning Forsvar 98 Sentralforvaltning 96 Kirke 95 Forskning og høyere utdanning 95 Politi og justis 94 Næringsliv 83 Kultur 81 Organisasjoner 77 Media 76 Politikk 72 Eliteutvalget 84 Aldersjustert befolkning 23

Elitenes sosiale bakgrunn 1967-2001. Norge Opphavsklasse Næringsliv Forvaltning Politisk elite 1967 2001 1967 2001 1967 2001 Elite + øvre middel 92 42 74 39 45 24 Middelklasse 6 39 16 45 16 41 Lavere/arbeiderklasse 2 19 10 16 39 35 N 313 389 104 197 122 204 Kilder: Higley, Field and Grøholt (1976), tabell 4.1, p. 179; Gulbrandsen et al. (2002), tabell 4.1, p. 79.

Elitenes sosiale bakgrunn 1981-1995. Vest-Tyskland Opphavsklasse Næringsliv Forvaltning Politisk elite 1981 1995 1981 1995 1981 1995 Elite + øvre middel 45 40 34 35 25 32 Middelklasse 28 25 42 35 28 32 Lavere/arbeiderklasse 27 35 25 31 47 35 N 264 201 270 269 245 271 Kilde: Kai-Uwe Schnapp, “Soziale Zusammensetzung von Elite und Bevölkerung”, tabell III-2. I Wilhelm Bürklin et al, Eliten in Detschland (1997).

Elitenes sektormobilitet 15 Næringsliv Forskning 31 12 17 22 34 36 33 21 64 Forsvar Forvaltning Justis 13 17 35 16 15 36 12 Politikk Organisasjoner 29 17

Avstand mellom elitene og befolkningen Økonomisk utjevning kommet langt nok For stor avstand i politisk innflytelse

Elitenes makt – en skjør balanse Elitenes isolasjon Sjanser for oppstigning til eliten Likhet i oppfatninger mellom eliter og befolkning Elitenes integrasjon Elitenettverk, felles bakgrunn Likhet i oppfatninger mellom deleliter Elitenes makt Sektorelitenes særtrekk Balansen mellom sektoreliter: Rammebetingelser og gjensidige premisser

Demokrati och makt i Sverige, 1985-1990 Mer lik den andre norske maktutredningen enn den første Tematisk bredde – tatt med: Kjønnsrelasjoner – ”genussystem” Sivilsamfunn og borgerorganisering Medborgerperspektiv Demokrati får minst like sterk vekt som makt To sider av demokratiet: samfunnsmessig og individuelt Vekt på demokratiets individuelle sider

Den svenske samfunnsmodellen i endring: Svakere styring, økende individualisering Medborgernes makt Mindre økonomiske skiller, men sterkere opplevelse av maktforskjeller Makt gjennom delegering og valg Mindre kjønnsskiller, men langt fra borte Maktstrukturen To eliter: borgerlige og folkelige organisasjoner Større kompleksitet i politiske skillelinjer Stopp i statlig ekspansjon Demokratiet Svekkede partier Økt autonomi

Magt og demokrati i Danmark På mange måter nokså lik den andre norske maktutredningen - men debatten er blitt annerledes Medborgerperspektivet sterkt fremme Noe klarere komparativt perspektiv ”Det går ret godt i Danmark” Politisk oppgang generelt siden 1970 Den politiske interessen er høyest i Europa Partiene går tilbake … … men valgdeltakelsen er stigende Det lokale selvstyre fungerer godt Folketinget – ingen over ingen ved siden

Medborgernes innflytelse i Danmark Økt globalisering svekker ikke velferdsstaten… …. men flytter makt ut av nasjonalstaten Makt over medborgerne gjennom velferdsstaten Demokratiet Svakere grasrotmedvirkning Større avstand til EU Større påvirkning Individualisert politikk Redusert maktdistanse Mindre frykt for eksperter

Sammenlikning: maktutredninger i Skandinavia Norge II – Sverige 13 år imellom – globalisering og IKT-revolusjon Styringskapasitet og politisk skjønn, mot individualisert demokrati Norge II – Danmark Faktiske ulikheter i politikkens virkemåte Ulik vekt på institusjonelle endringer

Maktutredning – og hva så? Norge - Nokså omfattende samfunnsdebatt på mange plan Høringsrunde og Stortingsbehandling våren 2005 Skjer det noe mer? Danmark - Matt debatt ”Størst betydning for studentene på universitetene” Sverige - Oppfølginger med spesialiserte maktutredninger Kvinnemaktutredning Innvandrermaktutredning Demokratiutredning Innretning av en demokratipolitikk fra1998