Sentrum-periferi i en historisk og teknologisk kontekst Bjørnar Sæther SGO 1001

Sentrum-periferi Sentrum-periferi er et begrepspar som brukes i en rekke ulike sammenhenger, fra nasjonalt til globalt Sentrum – periferi i Norge, i Europa og globalt I denne forelesningen forstås sentrum periferi i en global målestokk Sentrum i dag er Nord-Amerika, EU+EØS, Japan, Australia og New Zealand Semiperiferi er Mexico, Brasil, S-Korea, Singapore, Hong Kong, Taiwan Resten er periferi, men grupperingen er ikke endelig

Sentrum-periferi må forstås historisk Årsakene til denne inndelingen av verden i sentrum-periferi må forstås historisk Et perspektiv tilbake til omkring år 1500 er relevant Skiftende kombinasjoner av økonomiske, teknologiske, politiske og kulturelle prosesser har resultert i dagens geografiske mønster

Etablering av Europa som sentrum Oppdagelsesreisene åpnet opp nye muligheter for handel og økonomisk ekspansjon Ny teknologi innen skipsbygging og navigasjon gjorde mulig regelmessige handelsruter Rivalisering mellom europeisk stater (Spania, Portugal, Nederland, England) drev prosessene Stor befolkningstetthet og mangel på mat i Europa Europeisk handelskapitalisme omformet verden

Selektiv integrasjon i sentrums økonomi De nye områdene som ble ”oppdaget” eller erobret i Amerika, Afrika og Asia var i sterkt varierende grad integrert i sentrumslandenes økonomi Kystnære områder i Nord-Afrika, karibien og Nord-Amerika var integrert med plantasjedrift og handel styrt av europeiske makter Resten av ”den nye verden” var lite påvirket Europeerne utførte store overgrep mot den opprinnelige befolkningen

Den industrielle revolusjon Den industrielle revolusjon i England omkring 1770 resulterte i nye teknologer innen transport og produksjon Den industrielle revolusjon spredte seg til områder med de riktige lokaliseringsbetingelser som tilgang på råvarer, arbeidskraft og kommunikasjon Ruhr ca 1850, Sentrale Østlandet 1880-1910 Maskindrevne vever var viktige i den første fasen, deretter kull og dampmaskiner, seinere stålproduksjon

Nye kjerneland Områdene som industrialiserte tidlig (Tyskland, Frankrike, Belgia, N-Italia) ble integrert i den nye kjerneøkonomien Fra først på 1900- ble USA den ledende kjernemakten Etter 1945 har kun Japan blitt integrert i kjernen Det synes å ha vært vanskeligere å bli integrert som et kjerneland etterhvert som tiden har gått

Industrialisering og erobring Industrialisering medførte at kapital ble konsentrert til kapitaleiere Kapitalistene ønsket videre ekspansjon og periferien kunne tilby råvarer og billig arbeidskraft (slaver) Ny kommunikasjonsteknologi som telegrafen muliggjorde etter hvert sterkere kontroll over store avstander Kolonier og handelsposter ble sterkere integrert i internasjonale handels- og produksjonssystemer

Teknologiske paradigmer En deler den industrielle utviklingen fra 1770 og framover inn i historiske epoker som har hatt ulik nøkkelteknologi og hvor visse regioner har spilt en sentral rolle 1770-1820 Tekstilindustri, de første fabrikker 1820-1880 Kulldrevne dampmotorer, stål, jernbane 1880- 1920 Kjemiske, elektriske innovasjoner, forbrenningsmotoren, radio, ”Scientific management” og masseproduksjon

1920-1970 Elektronikk, romfart, petrokjemi, kjernekraft, ”fordisme” – Kobling av masseproduksjon og massekonsum og offentlig økonomisk politikk med styring av etterspørsel nasjonalt 1970- Informasjonsteknologi, bioteknologi, Internet, Offentlig politikk er nå tilbudsorientert med vekt på rammevilkår for næringsliv og å stimulere kunnskap og innovasjon – også kalt ”Ny Schumpeterianisme”. Færre muligheter for nasjonal styring i en internasjonal økonomi

Nye geografier i kjerneland Nye teknologier og måter og organisere produksjon på har hatt klare geografiske konsekvenser Områder med store nyinvesteringer i tekstil, kull og stålindustri på 1800-tallet kom fra 1970 av under kraftig press som følge av opphevelse av handelsbarrierer Nye vekstområder som følge av elektronikk og IT industri har blitt etablert, fra Silicon Valley til Nydalen

Omlokalisering av servicenæringen Sysselsettingsmessig er servicenæringen dominerende i sentrum og semi-periferi Innen industri har en i mange år sett en utflagging til lavkostland Arbeidsoppgaver innen service har blitt endret som følge av IT og store arbeidsplasser er i ferd med å bli flyttet fra særlig Storbritannia og USA til India

Kina som den nye økonomiske stormakten? Kina har de seinere åra hatt en sterk økonomisk vekst på om lag 10% pr år Millioner av arbeidsplasser er flyttet fra særlig USA men også Europa til Kina Den nye kinesiske middelklassen er en viktig kundegruppe Kina har et stort overskudd på handelsbalansen med USA og er ”dollarrikt” Utviklingen i Kina er ujamn