Forelesning 5 Forhandling og koordinering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Markets for Factor Inputs
Advertisements

Mer om arbeidstilbud Humankapital
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Tjenestepensjoner og mobilitet Presentasjon.
Monopolistisk konkurranse og oligopol
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Kap 4 Investment-consumption decision model
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Markedsstruktur - teori og empiri
11Jeg i arbeidslivet.
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Overenskomst mellom NHO/Abelia og LO/NTL
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1 Utviklingen av energiavtalene Selvstendig avtale med KS bedrift Betydelig overgang til EBL.
Arbeidslivet må organiseres
Forelesning i mikroøkonomi.
Arbeidsledighet Forelesning mars 2010.
Arbeidsmarked og likevektsledighet
Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?
Forelesning i mikroøkonomi.
Tilbud og etterspørsel
Løsningsforslag Eksamen 2009
Tariffoppgjøret 2009 Hva har vi i vente Dnjs Tariffkonferanse Quality hotell Gardermoen 18 – 19 Mars 2009.
Forelesning i mikroøkonomi.
Hvordan forhandles det?
Eksamen i samfunnsøkonomi Oppgave 1
Kapittel 12 Lønn, levestandard og livskvalitet
Mellomoppgjøret forutsetninger
Løsningsforslag Eksamen 2008
Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Modeller med ubalanse. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi har nå fjernet muligheten for direkteleveranser fra fabrikk til kunder. Ellers har vi har.
Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen.
Lønnsstatistikk og bruk av slik statistikk i lønnsforhandlinger
Teorier om lønnsdannelse 1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK) En viktig referansemodell for å karakterisere løsningene i modeller.
Tariffoppgjøret kjerneoppgaver  Sikre kjøpekraft  Sosiale forbedringer  God fordelingspolitikk  Sterkt avtaleverk - solidarisk lønnspolitikk.
Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Resultat - Hovedtariffoppgjøret i staten Hva var årsaken til den første streiken i staten på 28 år? Uenighet om tallgrunnlaget. Staten mente at.
Bedriften er en, eller en av få, produsenter og tar hensyn til at produktprisen er en funksjon av X; p= p(X), som faller når tilbudet øker p’(X)
Lønn og arbeidsledighet. Lønn og lønnsforskjeller Markedsteori – teori om kompenserende forskjeller Forhandlingsteori Effektivitetslønnsteori Hvordan.
Forelesning 6 Forhandling og koordinering Noen tall for fagorganisering –Fagorganiserte i Norge og andre land –Koordinering i lønnsdannelsen Fagforeningers.
Spilleregler i arbeidslivet. Arbeidslivet består av arbeidstakere og arbeidsgivere Arbeidstakere: er ansatt og får betalt for arbeidet de gjør Arbeidsgivere:
Individuelle tilpasninger eller kollektive avtaler – står vi ved et veiskille? Advokat og direktør for arbeidsrett, Birgit Abrahamsen.
Konjunkturer og likevektsledighet Likevektsledigheten består av summen av friksjonsledighet og strukturledighet. Likevektsledigheten blir høy i land der.
Organisasjonsmessig behandling. Tariff 2016 Hva blir det viktigste for Utdanningsforbundet i vårens hovedoppgjør? Tariff 2016s2.
Avtalen/Hovedtariffavtalen ● En tariffavtale mellom et fagforbund og en arbeidsgiverorganisasjon omfatter: ● Lønn ● Arbeidstid ● ferie og andre forhold.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther (2015) Gyldendal Akademisk Etterspørsel © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Lønn- og lønnsdannelse Grunnopplæring del 2. Idémyldring om lønn og lønnsdannelse.
Kapittel 3 Etterspørsel etter konsumgoder
Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.
Mellomoppgjøret forutsetninger
Litt om bedriftens kostnader
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Hva er det og hva omfatter de?
Bedriftens kostnader Rett eller galt?
Verving Thorbjørnrud
Om lønnsoppgjør – vårens Vakreste ………….
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
Unemployment and Employment
Kapittel 4 Bruk av elastisiteter 1.
Unemployment and Employment
Bedriftens kostnader Kostnader klassifiseres på en rekke forskjellige måter. En av de viktigste er hvordan de reagerer på aktivitetsnivået Faste kostnader.
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
Kapittel 6 Produksjon 1.
Kapittel 7 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur
Kapittel 3 Konsument- atferd 1.
Etterspørsel Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og av prisen på andre varer Som regel synker etterspørselen når prisen øker.
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning 5 Forhandling og koordinering Noen tall for fagorganisering Fagorganiserte i Norge og andre land Koordinering i lønnsdannelsen Tariffoppgjør i Norge Fagforeningers adferd Hvorfor være medlem av fagforening? Modeller for fagforeninger og forhandlinger Monopolmodellen ”Right to manage modellen” ”Efficient bargaining” Avkastning av fagforeningsmedlemskap Betyr nivået på forhandlingene noe?

Fagorganiserte i Norge og andre land

Organisasjonsgrad i Norge

Koordinering i lønnsdannelsen

Koordinering i lønnsdannelsen

Koordinering og lønnsspredning

Tariffoppgjør i Norge Forhandlinger hvert år Hovedoppgjør hvert annet år Type oppgjør Samordnede oppgjør Forbundsvise oppgjør Rekkefølgen. Privat sektor først. Frontfagsmodellen Hva kan det forhandles om? Konflikt Tvungen lønnsnemnd

Fagforeningers adferd Hva er målet til fagforeningen (FF)? Representere interessene til sine medlemmer. Vanskelig å modellere ved hjelp av økonomisk teori Ikke én person eller én bedrift, mange medlemmer. Hvordan lage en målfunksjon på vegne av mange (heterogene) medlemmer? Forenklinger! Antar ofte identiske medlemmer med samme preferanser. FF kan derfor f.eks. maksimere den forventede nytte for sin medlemmer. Antar ofte at fagforeninger er opptatt av lønn og sysselsetting for sine medlemmer. U=u(w,L), w er lønn, L sysselsatte medlemmer U’w>0 og U’L>0

Fagforeningns adferd Helningen til indifferenskurver: Helningen til indifferenskurver er gitt ved Den forteller hvor mye høyre lønn fagforeningen må ha for å gi opp enhet med sysselsetting – når nyttenivået skal holdes konstant

Forskjeller i preferanser mellom fagforeninger Akademikerne LO Slakk ind kurve. Akademikerne vil kreve en mindre sum i økt lønn w for å redusere sysselsettingen sammenlignet med LO. Prioriterer lønn Bratt ind kurve. LO vil kreve mye i økt lønn for å redusere sysselsettingen. Prioriterer sysselsetting

Hvorfor bli fagforeningsmedlem? I utgangspunktet er vi i A. Personen jobber i en ikke-fagorganisert bedrift til frikonkurranselønna w* Så: Fagorganiserer seg: Ny budsjettlinje med høyere lønn wU. To alternativer: B: Etterspørseskurven for arbeidskraft heller nedover og er elastisk Kraftig reduksjon i sysselsettingen C: Etterspørseskurven for arbeidskraft heller nedover og er uelastisk Ikke så kraftig reduksjon i sysselsettingen Lønn WU C A B W*

Hvorfor bli fagforeningsmedlem? (forts) Etterspørselen etter arbeidskraft er mindre følsom overfor lønnsendringer: 1. Jo mer nødvendig den spesielle typen arbeidskraft er 2. Jo mer uelastisk etterspørselen etter det produserte godet er 3. Jo lavere kostnadsandel som den spesielle typen arbeidskraft står for. 4. Jo mer uelastisk tilbudet av substitutter i produksjonen er

Fagforeningsmodeller Modeller for fagforeninger og forhandlinger Monopolmodellen ” Right to manage modellen” Efficient bargaining” Egne forelesningsnotater

Avkastning av å være fagforeningsmedlem Empiriske undersøkelser av avkastningen av å være fagforeningsmedlem: Ln wi = a1+a2Unioni+a3Xi+ei Hvor Union er en dummy variabel som måler medlemskap i en fagforening, og X er en vektor med forklaringsvariabler som antas å påvirke lønn (yrkeserfaring, utdanning, ansiennitet,mm)

Avkastning av å være fagforeningsmedlem

Avkastning av å være fagforeningsmedlem