Barn som pårørende - for helsepersonell

Hva skal vi gjøre? Introduksjon; hvem er barna, hva trenger de og hvordan kan vi bistå dem? I tråd med lovbestemmelsene Et forløp i fire deler Historien om Line – Barneperspektivet Vi skal jobbe sammen  

Del 1 – Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende

Historien om Line – Del 1

Når er barn pårørende? Barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk skade eller sykdom. Vid forståelse av foreldrebegrepet; både biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn og andre Vid forståelsen av familien; søsken, nær familie og nære relasjoner Barn er ikke pårørende slik voksne er pårørende

Hvordan er det å være barn som pårørende? Barn er utsatte og sårbare når de pårørende Utrygghet, usikkerhet og uforutsigbarhet Redd og alene Barns historier ligner hverandre Det enkelte barn - barneperspektivet

Vanlige reaksjoner Angst, uro, bekymring, skam og skyld Sinne, irritasjon og utagering Skoleproblemer og konsentrasjonsproblemer Tristhet og tretthet Klengete og uselvstendig Søvnproblemer, hodepine magesmerter For store omsorgsoppgaver i familien

Risiko og beskyttelse Alle barn lever med risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Mye risiko og lite beskyttelse – økt sannsynlighet, ikke prediksjon Bredde og dybde; perspektiver og temaer Barnet selv, familien, oppvekstmiljøet

Risiko Utrygg, reservert og sårbar Kontaktbrudd mellom foreldre og barn Vold og rusmisbruk i hjemmet Negativt samspill i familien Lite støtte i barnehage/skole og nettverk

Beskyttelse Trygg, tillitsfull og verdsatt Stabil og varm omsorg Trygg og åpen kommunikasjon Gode venner Inkluderende barnehage/skole og nettverk Gode ressurspersoner

Hva er god hjelp til barna? Interesse og omsorg for det enkelte barn og den enkelte familie Bli sett, regnet med og bety noe – selvverd Tiltak er avhengig av kjennskap Beskyttelse og omsorg når noe er overveldende og skremmende Hjelp skal alltid ta utgangspunkt i barns egne forutsetninger og forvetninger

Lovbestemmelsene – vår plikt Helsepersonelloven § 10a – plikt til å bidra Informasjon og nødvendig oppfølging Kartlegge behov – informasjon til barna og omsorgspersoner – samtykke Formålet er å forebygge problemer gjennom: Sikre barn og unge tidlig hjelp Hjelp barn og foreldre og mestre hverdagen Samarbeid – helsepersonelloven § 25, tredje ledd

Barneansvarlig helsepersonell Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a Helseforetak, private sykehus og institusjoner Fremme og koordinere oppfølging av barna Veilede og delta i arbeidet rundt en familie Informere og oppdatere helsepersonell Kunnskap og informasjon Gode tiltak Samarbeid og hjelpeinstanser

Snakk sammen! Hvilke barn har dere møtt? Tenk gjerne ut fra alder, kjønn, familie og etnisitet Hvilke reaksjoner har dere lagt merke til hos barn når de er pårørende? Hva tenker dere barn som pårørende har behov for i møte med deg og din arbeidsplass?

Del 2 – Første kontakt Hvordan kan helsepersonell ivareta barn som pårørende? Tre oppgaver og tre premisser Taushetsplikt og samtykke Vurdering og dokumentasjon

Historien om Line – Del 2

Hvordan ivareta barn som pårørende? 3 oppgaver & 3 premisser

Tre oppgaver Avklare om pasienten har barn – den akutte kartleggingen Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Tiltak – informasjon og oppfølging

Tre premisser Barn som pårørende skal ivaretas i samråd og i samarbeid med foreldrene Helsepersonell skal søke samarbeid både internt og eksternt slik at barns hjelp oppleves sammenhengende, helhetlig og meningsfull (Helsepersonelloven § 25 tredje ledd) Arbeidet skal skje innenfor rammene av taushetsplikten

Oppgave 1 Avklare om pasienten har barn - Den akutte kartleggingen Så tidlig som mulig i kontakten med pasienten Ivaretakelse av barn i en akutt situasjon Inkludere barnas situasjon Avhengig av gode rutiner og ansvarsfordeling

Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Oppgave 1: Akutt kartlegging Avklaring av om pasienten har barn: Spørre pasienten eller eventuell ledsager Søke i pasientens journal, epikriser eller annen dokumentasjon Undersøke i Folkeregisteret

Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Oppgave 1: Akutt kartlegging Forhold som bør kartlegges: Barnas navn, kjønn og alder Pasientens foreldreansvar Den andre forelderens navn, kontaktinformasjon og foreldreansvar Hvordan barna er ivaretatt når pasienten er innlagt eller får behandling Om barna har informasjon om at pasienten mottar helsehjelp

Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Oppgave 1: Akutte tiltak Sikre at barna er ivaretatt Avklaringer i samarbeid med omsorgspersoner: Gi informasjon om hva som har skjedd Hvem bør informere barna? Hvem tar ansvar for å ivareta barna akkurat nå? Bekymring for barnas situasjon Barneverntjenesten Alarmtelefonen for barn og unge 116 111

Taushetsplikt og samtykke Avhengig samtykke fra pasienten Samarbeid med pasienten og familien Et gyldig samtykke Hva hvis pasienten ikke samtykker? I utgangspunktet bundet av taushetsplikten Generell informasjon til barna og andre omsorgspersoner Informasjon til den andre forelderen Presumert samtykke Opplysningsplikt

Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Oppgave 1: Vurdering og dokumentasjon Selvstendig plikt til å vurdere barns situasjon Er barna godt nok ivaretatt? Samarbeid om vurderingen – gode rutiner Arbeidet med barna skal dokumenteres i pasientens journal Ansvaret ligger hos behandlingsansvarlig

Den akutte kartleggingen – avklare om pasienten har barn Oppgave 1: Hva bør dokumenteres? Om pasienten har barn eller omsorg for barn. Barnas navn, kjønn, alder og bosted Den andre foresattes navn, kontaktinformasjon og foreldreansvar Eventuelle andre nære omsorgspersoner Barnas aktuelle omsorgssituasjon når pasienten er innlagt/til behandling Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging Eventuelt samtykke Eventuelle akutte tiltak Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov

Snakk sammen! Hvordan tenker dere om å ivareta pasientens barn på din arbeidsplass? Hvilke rutiner og prosedyrer gjelder barn som pårørende der du jobber? Hva mener du er det viktigste dere kan gjøre for barna når foreldre kommer i kontakt med din arbeidsplass?

Del 3 - Behandling Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Tiltak – informasjon og oppfølging Når omsorgen ikke er god nok

Historien om Line – Del 3

Oppgave 2 Kartlegging av barnas behov for informasjon og oppfølging Gjennomføre egen kartlegging Involvere oss – bli kjent Et dialogisk samarbeid med foreldre og barn Søke både bredde og dybde i informasjonen God kartlegging gir gode tiltak

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: Kartleggingssamtalen Egne kartleggingssamtaler med pasienten Samarbeid etableres gjennom samtaler Ivaretakende og tydelig grunnholdning Bytt ut pasientbegrepet med en mamma eller pappa

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: Hvordan komme i gang? Forberedelse av samtalen Forklar formålet med samtalen Innholdet i samtalen - forutsigbarhet Bytt ut pasientbegrepet med en mamma eller pappa.

Hvordan komme i gang

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: Viktige perspektiver og temaer Informer om barns behov ved foreldres sykdom Snakker med alle foreldre om barna Være åpen og spørrende til det pasienten forteller. Fortell om barn reaksjoner Spør om det enkelte barns reaksjoner Bli kjent med det enkelte barns behov

Perspektiver og temaer

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: Samarbeid og samtykke Finn frem til gode ressurspersoner Hva kan ressurspersonene hjelpe med? Snakk om hvem som har behov for å vite og hvordan vi skal informere dem - snakke om samtykke til å informere barn og voksne

Samarbeid og samtykke

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: Planlegging og avslutning Ta ansvar for å oppsummere og avslutte samtalen Hva har dere snakket om? Planlegg ivaretakelsen av barna

Planlegging og avslutning

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: ”Komme i gang-spørsmål” Om barnet – det enkelte barn: Kan du fortelle om barnet ditt? Hva tror du barnet vet om sykdommen? Hva gjør barnet for å takle situasjonen?

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: ”Komme i gang-spørsmål” Om familien – foreldre, søsken, nær familie: Kan du fortelle om familien din? Hvordan takler dere vanskelige situasjoner? Hvordan tror du din tilstand påvirker barna?

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: ”Komme i gang-spørsmål” Om oppvektsmiljøet – venner, omsorgspersoner, nærmiljø, bhg/skole, fritid, hjelpeinstanser: Har barnet ditt gode venner der dere bor? Hvordan kan bhg/skolen hjelpe barna? Hva gjør barna på fritiden? Hvem kan være viktige voksne for barna ? Har dere kontakt med andre hjelpere?

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: Inkludere andre i kartleggingen Søke en helhetlig forståelse Gevinster på flere plan Gi informasjon Få informasjon Utløse ressurser rundt barna Starten på et nødvendig samarbeid rundt barna

Kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging Oppgave 2: Vurdering og dokumentasjon Om kartleggingssamtale er gjennomført Spesielle opplevelser og hendelser i forbindelse med sykdom, skade eller rusbruk hos foreldre Aktuell familiesituasjon Nettverk og viktige ressurspersoner Planlagte tiltak Kontakt med eksterne aktører/instanser Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging Eventuelt samtykke Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov

Oppgave 3 Tiltak – informasjon og oppfølging Plikt til å bistå med tiltak Egne tiltak, andre hjelpeinstanser, familien selv Kombinasjon av flere tiltak på ulike arenaer har best effekt

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Mål for tiltakene Barna kjenner seg trygge og inkluderte i det som skjer Får hjelp til å forstå det som skjer Mestrer livet i hverdagen

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Prinsipper for gode tiltak Tilpasset barnas forutsetning; alder, utviklingsnivå og familiekultur Samarbeid med foreldre og barn om valg og planlegging av tiltak Planlegg sammen med de som skal gjennomføre tiltakene Tenk systematikk og konsistens i tiltakene

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Tre gode tiltak 1. Barn på besøk – kontakt med foreldre: ivareta kontakten mellom foreldre og barn la barn og unge se selv planlegg besøk sammen med foreldrene se og ta i mot barna når de kommer besøksrom, bøker, spill og leker

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Tre gode tiltak 2. Samtaler med barn: Snakk med barna sammen med foreldrene Ta utgangspunkt i det barnet selv har opplevd Hva har barna fått med seg fra samtalen?

Samtaler med barn

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Tre gode tiltak 3. God hjelp i hverdagen: barn og unge hjelpes best i hverdagen finn frem til ressurspersoner rundt barna informer om hva som har skjedd og barnas behov

Når omsorgen ikke er god nok Barn er ekstra sårbare når mor og far strever Fare for å utvikle alvorlige problemer Avhengig av innlevelse, innsikt, forståelse og kjærlighet Foreldres sykdom og avhengighet skygger for barnas behov Det er barna som blir sett som klarer seg best!

Fra bekymring til handling - hva gjør jeg?

Vurdering – hvor bekymret er du? Analyser bekymringen – ”magefølelsen” Hva har du sett og hørt, hva har blitt sagt og gjort, hvor lenge har du vært bekymret? Diskuter bekymringen Med en kollega eller leder Husk taushetsplikten Oppsummer og konkluder Har dere grunn til å være bekymret?

Handling – hva gjør dere? Vi klarer dette selv Egne tiltak og samarbeid med foreldrene Vi trenger hjelp fra andre Barneverntjenesten, helsestasjon, skolehelsetjenesten, PP-tjenesten eller andre Anonym drøfting med Barneverntjenesten Vi må si fra nå Bekymringsmelding til barneverntjenesten Akuttjenester; barnevernvakt, politi, Alarmtelefonen for barn og unge 116 111

Samtalen med foreldre om bekymring Ta bekymring opp med foreldrene Delta to sammen i samtalen Forbered samtalen Skriv referat

Samtale om bekymring

Samtalen med foreldre om bekymring Bekreft det vanskelige og vær tydelig om bekymringen Spør om foreldrenes reaksjoner, tanker og meninger Hva skal dere gjøre videre sammen?

Opplysningsplikt og bekymringsmelding til barnevernet Selvstendig plikt til å melde fra Uavhengig av taushetsplikten De beste bekymringsmeldingene skjer i samarbeid med foreldrene Unntak; setter jeg barna i fare? Bekymringsmeldinger skal være skriftlige

Snakk sammen! Hvilke temaer mener dere er viktigst når dere skal snakke med foreldre om barna deres? Hvordan kan dere tilrettelegge for at barn kan komme på besøk og bli tatt godt i mot på din arbeidsplass? Hender det du er bekymret for omsorgssituasjonen til barna til pasientene dine?

Del 4 - Avslutning Tiltak ved avslutning Avslutningssamtalen Samarbeid og kontakt med andre

Historien om Line – Del 4

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Tiltak ved avslutning Avslutning behandling – ny hverdag for familien Barns behov for en trygg og forutsigbar hverdag Tilrettelegging for tiden etter behandling Formidling av håp for fremtiden

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Avslutningssamtalen Markerer avslutningen på behandlingen og forberedelse på hverdagen Inviter begge foreldrene

Avslutningssamtalen

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Avslutningssamtalen Se og bekreft familiens ressurser Oppsummer barnas situasjon Snakk om familiens behov for hjelp i hverdagen

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Samarbeid – kontakt med andre Den beste hjelpe er den som virker i hverdagen Avhengig av samarbeid med andre hjelpere Sikre helhetlig og sammenhengende hjelp ”Det lille som skal til” – informasjon, overføring, delta rundt enkelte barn Systemkunnskap; kunnskap og kjennskap om andre hjelpere

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Samarbeid – kontakt med andre Kommunen Helsetjenester Fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, familiesentere, rustjenester Barnehage og skole Pedagogisk -Psykologisk tjeneste Barneverntjenesten Kultur og fritid

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Samarbeid – kontakt med andre Spesialisthelsetjenesten Barne- og ungdomspsykiatrien Andre aktører Lokale offentlige tiltak Forsterket helsestasjon, familiesenter, rustjenester, fritidsetater Frivillige organisasjoner Kreftforeningen, Røde Kors, Redd Barna, Barnas stasjon Nettressurser og kontakttelefoner BAR, Morild.org, Alarmtelefonen for barn og unge

Tiltak – informasjon og oppfølging Oppgave 3: Vurdering og dokumentasjon Hvilke tiltak som er gjennomført Eventuelle hjelpebehov etter behandling Kontakt med eksterne aktører/instanser Eventuell henvisning Eventuelt samtykke Pasientens vurdering av barnas behov for informasjon og oppfølging Helsepersonells egen vurdering av barnas situasjon og behov

Snakk sammen! Hva tror dere barn er mest opptatt av når foreldre kommer hjem fra behandling? Hvordan kan du bidra til at barn og familier får hjelp til mestre hverdagen når behandlingen avsluttes? Hvilke hjelpeinstanser er mest aktuelle å samarbeid med rundt ”dine” familier?