SGO1001 – høst 2004 Per Gunnar Røe Urbanisering SGO1001 – høst 2004 Per Gunnar Røe

Byer er viktigere enn noensinne Nesten halvparten av verdens befolkning bor i byer De største byene har bruttonasjonalprodukt på størrelse med nasjonalstater De utviklede landene er svært urbaniserte, mens mange perifere og semi-perifere land har en svært høy urbaniseringstakt Man (FN i 1996) regner med at 5 milliarder mennesker vil bo i byer i 2025 (80% i perifere og semi-perifere land)

Byenes rolle i organiseringen av det økonomiske og sosiale liv Byers mobiliserende funksjon (effektive steder for organiseringen av arbeidskraft, kapital og råmateriale, og for distribusjonen av ferdige produkter) Byers kapasitet for beslutningstaking (konsentrasjon av politisk og økonomisk makt) Byers generative funksjon (steder for interaksjon og konkurranse, som fremmer innovasjon, kunnskap og informasjon) Byers transformerende kapasitet (befolkningens størrelse, tetthet og variasjon gir et mangfold av livsstiler og atferdsmønstre)

Bygeografi Bygeografi er studiet av byer og byregioners utvikling verden over, særlig med hensyn til likheter og forskjeller mellom og innenfor byer Bygeografer er dessuten interessert i årsakene til de mønstrene og regularitetene de finner Derfor er bygeografer også opptatt av de samfunnene som opprettholder byene (byenes økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske kontekst)

Sentrale begreper Urbanisering: Byers demografiske vekst, samt andre kvalitative og kvantitative endringer Bysystem: Et gjensidig avhengig sett av byområder i en gitt region Byform: Byers fysiske struktur og organisering (arealbruk, byplan og bebygd miljø) Byøkologi: Den sosiale og demografiske sammensetningen av bydeler og nabolag Urbanisme: Den levemåten byene fostrer, som gir seg utslag i distinkte holdninger, verdier og atferdsmønstre

Urbanitet Bestemte dannelsesformer og væremåter som er karakteristiske for bybeboere Håndteringen av tilfeldige møter, interaksjoner og relasjoner med mange mennesker Aksepten av forskjellige verdier, preferanser og levemåter Sennett/Pløger: Man må lære å omgås som fremmede for hverandre, og samtidig utveksle forskjellige former for meningsfull kontakt og omgang

De første byene Midt-Østen (spredte seg til Europa) 3500 f.Kr. Indusdalen 2500 f.Kr. Nordre Kina 1800 f.Kr. Mellom-Amerika 100 f.Kr. Andesfjellene 800 e.Kr.

Forklaringer Et jordbruksoverskudd stort nok til å brødfø arbeidere utenfor jordbruket En overbefolkning som presset folk til marginale områder og over i andre næringer (handel, religion eller forsvar) Endringer i sosial organisering (grupper som kunne kreve inn penger, innføre skatter og kontrollere arbeidskraften på religiøst eller militært grunnlag) Framveksten av elitegrupper som bygde palasser, arenaer og monumenter for å framvise makt og status Spesialisering av ikke-jordbruksrettede aktiviteter (byggearbeid, håndverk, administrasjon, presteskap, militærvesen, osv)

Middelalderens europeiske byer Kirkelige sentre eller universitetssentere (St. Andrews, Cambridge og Trondheim) Festningsverk (Italienske festningsverk på åsrygger og franske festningsbyer) Administrative sentre – for den øvre delen av det føydale hierarkiet (Køln og Winchester)

Byvekst før industrialismen Handel (framveksten av handelskapitalisme) ga byvekst (for eksempel Hansaforbundets byer på 13-1400-tallet) Utvidet handelskapitalisme, og økonomisk og sosial reorganisering som følge av protestantisk reformasjon og vitenskapens framvekst (14-1600-tallet), endret byene Kolonisering utvidet det Europeiske bysystemet og etablerte kolonibyer Renessansens reorganisering, sentralisering av makt, nasjonalstatsdannelse og begynnende industrialisering ga ny vekst (London ble den største byen) Viktigst for urbaniseringen var de perifere byene som på grunn av sin lokalisering ble bindeledd mellom land og regioner (innfallsporter for kolonimaktenes ekspansjon)

Byenes betydning for industrialiseringen Store mengder arbeidskraft Transportnettverk Den fysiske infrastrukturen av fabrikker, lagerbygninger, butikker og kontorer Forbrukermarkeder

Framveksten av den industrielle by Eksisterte ikke av militære, politiske, kirkelige eller merkantile årsaker, men for å samle råvarer og for å produsere, samle og distribuere fabrikkproduserte varer Manchester vokste fra 15 000 i 1750 til 70 000 i 1801, 500 000 i 1861 og 2,3 mill i 1911 Chicago vokste fra under 30 000 i 1850 til 500 000 i 1880, 1,7 mill i 1900 og 3,3 mill i 1930 Disse byene ble verdensbyer (der en stor del av verdens viktigste økonomiske, politiske og kulturelle forretninger ble ført)

Imperialisme og perifer urbanisering Europeisk imperialisme førte til etableringen av nye innfallsporter (gateway cities) Kolonibyer ble etablert som sentre for administrasjon, politisk kontroll og handel Samfunnsgeografer skiller mellom Kolonibyer (Mumbai) anlagt for å tilfredstille kolonimaktens behov (seremonielle plasser, kontorer, depoter, plantasje representanter, regjeringsansatte, soldatleire og boliger for kolonimakten) Eksisterende byer (Delhi) som fikk betydning for kolonimakten Koloniarven kan også leses i bygninger og byplaner (kopier av vestens byer, ikke tilpasset lokale klimatiske, sosiale og kulturelle forhold)

Studier av bysystemer Studier av regionale bysystemer (sentralstedsteorien) Studier av nasjonale systemer (hierarki er vanlig) Studier av globale systemer (globalt hierarki og arbeidsdeling) Karakterisering av de største byene etter befolkningsmengde (primatbyer) funksjonell/økonomisk dominans (sentralbyer) befolkningsmengde (over 10 mill) og nasjonaløkonomisk dominans (megabyer) global betydning (verdensbyer)

Verdensbyer Steder for ledende globale markeder for varer, produktutvikling, investeringskapital, valuta, verdipapirer og aksjer Steder for ”clustere” av spesialiserte, avanserte og internasjonalt orienterte forretningstjenester (knyttet til finans, regnskap, markedsføring, eiendomsutvikling og jus) Steder for en konsentrasjon av selskapers hovedkvarterer (transnasjonale og nasjonale) Steder for en konsentrasjon av nasjonale og internasjonale hovedkvarterer for handels- og yrkesorganisasjoner Steder for de fleste ledende og internasjonalt orienterte NGO’er og IGO’er Steder for de internasjonalt sett mektigste media-organisasjonene, nyhets- og informasjonstjenestene og kulturtjenestene På grunn av deres betydning og synlighet, også steder for terroristhandlinger

Urbanisering og urbaniseringsgrad Halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder (men tallene er usikre) Nord Amerika, der 77% bor i urbane områder, er det mest urbaniserte kontinentet i verden (men forskjeller i bydefinisjoner gjør sammenligning vanskelig) Urbaniseringsgraden (byveksten) er imidlertid langt større i utviklingslandene (særlig på grunn av befolkningsvekst og jordbrukssvikt på landsbygda) Mange av utviklingslandenes storbyer vokser mellom 4 og 7% årlig

”Norges tettbygde steder” (Myklebost 1960) Folketetthet (vanskelig å skaffe informasjon) Husavstand (maks. 50 m mellom husene) Næringsstruktur (maks. 25% med hovedyrke innen jord og skogbruk) Minste folketall (200 innb.) Forstadsbegrepet (tettsteder som går i ett med eller ligger et lite stykke fra byen, men hvor minst 1/3 av bef. Har sitt arbeid i byen)

Overurbanisering i utviklingsland Skjer i tilfeller der byer vokser raskere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger Skyldes ”push”-effekter heller enn ”pull”-effekter Fører til utviklingen av slumområder med dårlige bo-forhold og utilstrekkelig infrastruktur Et typisk trekk er framveksten av illegal bebyggelse eller ”squatter settlements”

Deindustrialisering og reurbanisering i vesten Deindustrialisering og negative agglomerasjonseffekter førte til desentralisering av arbeidsplasser og mennesker De store byene hadde i en periode et netto befolkningstap til mindre byer og rurale områder Globaliseringen av økonomien og veksten i postindustrielle aktiviteter har ført til ny vekst for storbyene (i tillegg til innvandring og ”baby-boom”-generasjonens betydning)

IKT’s rolle i den nye globale urbaniseringen Spesialiserte urbane sentra kan utvide sin makt, sine markeder og kontroll til stadig mer avsidesliggende områder Den økte hastigheten, kompleksiteten og usikkerheten knyttet til den globale økonomien krever en konsentrasjon av teknologisk infrastruktur og en kunnskapsbasert teknologikultur Etterspørselen etter IKT er i stor grad drevet fram av veksten i de urbane markedene

”Splintering Urbanism” – de nye bysystemene Enklaver for utvikling av Internett og digital multimediateknologi Teknopoler og ”clustere” for høyteknologisk innovasjon Steder rettet mot utenlandske investeringer i produksjonsvirksomheter Enklaver for internasjonale banker, finansnæringer og forretningsservice Moderniserte enklaver i megabyer og større regionbyer i utviklingsland Enklaver med ”sekundær-kontorer”, databehandling, e-handel og telefonsentraler ”Spesialsydde” logistiske soner som flyplasser, eksport-rettede soner