SGO GENTRIFICATION

Sosial forandring: middelklassen/grupper med høy inntekt flytter inn i tidligere arbeiderklassestrøk/strøk med lavstatuspreg Markedsbaserte endringer i boligmassen: - rehabilitering, evt. riving/nybygging - omdanning i eierform: fra leie til eie Verdiøkning: høyere priser for boliger og eiendommer Endringer i næringslivet:restauranter, butikker og annen service Opprusting av utemiljøene

ERIC CLARK 2005 (I Gentrification in global context. Routledge) Gentrification is a process involving a change in the population of land-users such that new users are of a higher socio-economic status than the previous users, together with an associated change in the built environment through reinvestment in fixed capital. The greater the difference in socio-economic status, the more noticeable the process, not least beacuse the more powerful the new users are, the more marked will be the concomitant change in the built environment. It does not matter where, it does not matter when. Any process fitting this descrition, is to my understanding,gentrification.

HOVEDETAPPER I STUDIET AV “GENTRIFICATION” (Wessel 1988: Gentrification som forskningfelt – utviklingen av et samfunnsteoretisk mikrokosmos. Nordisk Samhällsgeografisk Tidsskrift SOSIAL INNOVASJON BEGREPSINNOVASJON EMPIRISK FORSKNINGNY BYPOLITIKK ? 1963 TEORIFORSLAG BEGREPS- KRITIKK TEORI- REVISJONER TEORILADET EMPIRISK FORSKNING 1984-

NEIL SMITHS TESE ( ) Beskriver alle andre teorier (inkl. David Leys) som “forbruker-/preferanseorienterte”. Hevder at gentrification er et resultat av investeringer og disinvesteringer i økonomien Forbrukerpreferansene har en underordnet rolle og skapes gjennom bevisste framstøt fra private investorer, utbyggere, eiendomsmeglere mv. Gentrification er derfor: –“dedicated to the revitaization of the profit rate” –“a back-to-the-city movement by capital rather than people” Teorien om “rent gap”: Forskjellen mellom kapitalisert og potensiell grunnrente antas å utløse gentrification

ILLUSTRASJON AV TEORIEN OM “RENT GAP” “Potensiell verdi” Faktisk avkastning Salgsverdi “Rent gap”

NÆRMERE OM DAVID LEYS TEORI (MANGE ARTIKLER I ÅRENE ) Bygger på Daniel Bells framstilling av den post- industrielle økonomi Tillegger myndighetene en viktig rolle i den post- industrielle økonomi Argumenterer for at individualitet og estetikk har fått større betydning: en ny middelklasse dannes bl.a. gjennom forbruk og valg av bosted

HAMNETTS VURDERINGER Ideelt sett bør følgende trekk kunne forklares: Hvorfor gentrification skjer i noen byer og ikke i andre Hvorfor gentrification skjer i noen områder og ikke i andre Hvorfor noen grupper/individer flytter inn i slike strøk Hvorfor gentrification opptrer i bestemte perioder

HAMNETTS VURDERING: LEYS TEORI Sterke sider: Ved å belyse næringsstruktur, kan man forklare hvilke byer som preges av gentrification Teorien har også en fruktbar tilnærming til de aktuelle gruppene (på engelsk: “the gentrifiers”) Teorien redegjør på en overbevisende måte for tidsaspektet Svake sider: Teorien kaster lite lys over hvilke områder i byene og hvilken boligmasse som endres

HAMNETTS VURDERING: SMITHS TEORI Sterke sider: Elegant og enkel teori Belyser ulikheter i investering og disinvestering innenfor byene Svake sider: Overser endringer i den sosiale lagdeling Overser enkeltindividenes rolle Framstiller preferanser i et feilaktig lys Overser at potensiell grunnrente delvis er et resultat etterspørsel Belyser ikke hvorfor gentrification forekommer i noen byer og ikke i andre

WARDES ARGUMENTER Må skille mellom aktivitetene til store selskaper og idealistiske individer Gentrification foregår ofte i faser dominert av ulike grupper Gentrification sammenfaller med kvinnenes inntreden i arbeidslivet: –arbeidsplasser for kvinner er ofte konsentrert i byene: kan kombinere yrkesrolle og husmorrolle –kan delta i kulturaktiviteter Men: Disse kvinnene er samtidig medlemmer i middelklassen

MYE OPPMERKSOMHET I SENERE TID MOT SAMMENHENGENE MELLOM GENTRIFICATION OG KONSUM ”Gentrifiers” har en annen type konsum enn andre deler av middelklassen (jf Sassen) ”Gentrifiers” oppfattes ofte som ”avantguarde”

Wynne m.fl. (1999): Studie av beboere i indre Manchester Funn mht karaktertrekk ved gruppen: Opptatt av selvbilde og identitet Imidlertid ikke så opptatt av ”finkultur” (ingen ”avantguarde”) Studien illustrerer betydningen av kontekst: Gentrification påvirkes av særtrekk ved den enkelte by. I dette tilfellet: Manchesters sosiokulturelle bakgrunn (influert av arbeiderklassens kultur)