Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Før 2011 Ingeniørutdanning skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt.  

− Matematikk og statistikk minst 25 studiepoeng Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Hovedemnet Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag skal bestå av delemnene: − Matematikk og statistikk minst 25 studiepoeng − Fysikk minst 10 studiepoeng − Kjemi og miljø minst 10 studiepoeng − Datateknikk minst 5 studiepoeng.

Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Det faglige innholdet i delemnene Matematikk og statistikk, Fysikk samt Kjemi og miljø skal bygge på det til enhver tid gjeldende opptakskravet for ingeniørutdanning. Innholdet i disse delemnene skal være relevant og hensiktsmessig for å nå målene for ingeniørutdanningen, jf. kapittel 3.

Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Noen temaer i disse delemnene vil være av generell karakter og må gis grundig dekning i alle studieprogrammer og studieretninger, mens andre temaer kan variere avhengig av behovet i hvert studieprogram eller studieretning. Institusjonene kan etter behov splitte disse delemnene i mindre tematiske emner.

Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Ny rammeplan Kandidaten har forståelse for omverdenen og realfagenes rolle innen samspillet mellom den teknologiske utvikling og samfunnet, samt innsikt i miljømessige og etiske utfordringer i dag og i fremtiden. Kandidaten kan oppnå relevante svar på faglige problemstillinger, gjennom anvendelse av fysiske, kjemiske og statistiske undersøkelser og metoder. Kandidaten forstår fysiske, kjemiske og statistiske tenkemåter og metoder, og kan formidle disse skriftlig og muntlig. Kandidaten kan bidra til å utvikle ingeniørdannelse og allmenndannelse

En kan ha egne emner i fysikk, kjemi og statistikk. Ingeniørutdanningskonferanse 2012 En kan ha egne emner i fysikk, kjemi og statistikk. Men det gis og muligheter for andre interessante implementeringer, for eksempel kombinasjoner av emner fra andre emnegrupper

Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Fysikkfagets stilling ved Avdeling for Ingeniørutdanning ved HiB etter den nye rammeplanen

Institutt for byggfag Mekanikk 15 stp 2. Semester Mekanikk Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for byggfag Mekanikk 15 stp 2. Semester Mekanikk Statikk: likevektsligningene, indre krefter for fagverk, tau og rammer Fasthetslære: massegeometri, spenninger, tøyninger, deformasjon, knekking Energi: arbeid, potensiell energi, kinetisk energi, termodynamikk Dynamikk: Newtons annen lov, støt, rotasjon, spinnsatsen Fluidmekanikk Hydrostatikk: trykk i væsker, resultantkraft Hydrodynamikk: kontinuitetsligningene, Bernouillis ligning

Institutt for data- og realfag Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for data- og realfag Fysikk og Kjemi for Data 10 stp 2. Semester Fysikkdel: (7sp) Mekanikk (Bevegelse, Newtons lover, energi) Elektrisitet og Magnetisme Resistans, strøm, spenning, effekt, Ohms lov, Kirchhoffs lover Ladning i elektrisk felt, Gauss lov, potensial, energi, kondensator, tidskretser Ladning i magnetfelt, magnetiske kilder, induksjon Halvlederteknologi - dioder, transistorer, forsterkerkretser

Institutt for elektrofag Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for elektrofag Elektrofag I 10 stp 1. Semester Innhold Grunnbegreper, enheter, kretselementer, resistans, strøm, spenning, effekt, Ohms lov, Kirchhoffs lover, Thevenin- og Nortonekvivalenter, superposisjon, kapasitans, induktans, 1. ordens RC- og RL-kretser. Teknikker for analyse av likestrømskretser med resistans, induktans og kapasitans. Elektrisk ladning, elektrisk felt, Gauss lov, elektrisk potensial, energi, kondensator, kapasitans Magnetfelt, magnetiske kilder, elektromagnetisk induksjon. Tallsystemer og koder. Logisk algebra. Kombinatoriske kretser. Vipper, tellere, tilstandsmaskiner. Beregnings-, simulerings-, analyseverktøy blir benyttet. Praktisk laboratoriearbeid er sentralt i kurset.

Ektrofag II 10 stp 2. Semester Innhold Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Ektrofag II 10 stp 2. Semester Innhold Teknikker for analyse av vekselstrømkretser. Impedans. Komplekse tall og viserdiagram benyttes. Beregning av aktiv og reaktiv effekt. Enkle transformatorer. Beregning av strøm, spenning og effekt i balanserte 3-fase kretser.Bruk av Laplacetransformen i kretsanalyseSteady-state, transientanalyse, transferfunksjonenBruk av halvlederkomponenter som dioder, transistoren og operasjonsforsterkeren. Frekvensrespons. Filtre. Grunnleggende forsterkerteknikker Det periodiske system. Faststoffysikk Halvlederteori. PN-overgang. Nanoteknologi

TERMODYNAMIKK ELEKTROMAGNETISME Innhold MEKANIKK FLUIDMEKANIKK Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Reguleringsteknikk 1 med fysikk 10 stp 3. Semester Innhold MEKANIKK Newtons lover, translatorisk og roterende bevegelse Masse, treghetsmoment, lineærmoment, angulærmoment, dreiemoment Energi, effekt, støt, arbeid FLUIDMEKANIKK Trykk i væsker, krefter på flater, Strømningslære, kontinuitetsligningen, Bernoullis ligning. TERMODYNAMIKK Temperatur, termisk likevekt, temperaturskalaer Varme, varmeoverføring. ELEKTROMAGNETISME Ladning, Coulombs lov, elektrisk felt, Gauss lov, potensial, energi Magnetiske kilder, magnetisk felt, Faradays lov, ladning i magnetisk felt, Maxwells likninger

Praktisk laboratoriearbeid er sentralt i kurset. Ingeniørutdanningskonferanse 2012 LINEÆRE SYSTEMER Matematisk beskrivelse av dynamiske systemer, differensiallikninger Laplace-transform, transferfunksjon, blokkdiagram Tilbakekoblede systemer, karakteristiske egenskaper Stabilitetsanalyse Frekvensanalyse Design av reguleringssystemer med regulator Praktiske eksempler. Praktisk laboratoriearbeid er sentralt i kurset.

Institutt for maskin- og marinfag Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for maskin- og marinfag Statikk og fasthetslære 10 stp 1. Semester Innhold Modul I: Statikk Kraften som fundamentalt prinsipp i mekanikken. Kraftsystemer, opplagringssystemer, likevekt for krefter og momenter. Statisk bestemte konstruksjoner i planet, fagverk, leddkonstruksjoner. Friksjon. Tyngdepunkt, flaters første og annet arealmoment. Kraft og momentdiagrammer. Modul II: Fasthetslære Hookes lov. Spenninger på grunn av aksialkraft, skjærkraft, bøyemoment og vridning. Knekking. Bøyningsdeformasjoner.

Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Termodynamikk 10 stp 3. Semester Innhold Egenskaper av rene stoffer. Termodynamikkens 1. hovedsetning anvendt på lukket og åpent system. Termodynamikkens 2. hovedsetning. Entropi. Kretsprosesser for gass og damp. Blandinger av ideelle gasser og fuktig luft. Varmevekslere og varmegjennomgang. Eksergi. Ideelle gasskraft- og dampkraftsykluser. Forbrenning.

Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Dynamikk og Fluidmekanikk 10 stp. 3. Semester Innhold Partikkelkinematikk: rettlinjet og krumlinjet bevegelse i planet, relativ og absolutt bevegelse. Partikkelkinetikk: Newtons 2. lov, arbeid og energi. Stive legemers kinematikk i planet: absolutt og relativ bevegelse. Stive legemers kinetikk: Newtons 2 lov, arbeid og energi, moment og impuls. Mekaniske svingninger. Grunnleggende egenskaper for væsker. Fluidstatikk: krefter som virker på plane og krumme flater. Dynamiske egenskaper til fluider: viskøsitet, laminære og turbulente strømninger. Kontrollvolumsanalyser. Eulers ligning, Bernoullis ligning. Termodynamikkens 2.lov. Strømning i rør. Krefter som virker på legemer i væsker.

Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Fysikk for Kjemi 10 stp. 2. Semester Innhold Mekanikk (Bevegelse, Newtons lover, energi) Elektrisitet: Resistans, strøm, spenning, effekt, Ohms lov, Kirchhoffs lover. Trykk i væsker, krefter på flater, kontinuitetsligningen, Bernoullis ligning. Halvleder teknologi - dioder, transistorer, forsterkerkretser

Dynamikk: Newtons annen lov, støt, rotasjon, spinnsatsen Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Institutt for Byggfag MEKANIKK 15 stp 2. semester Innhold Statikk: likevektsligningene, indre krefter for fagverk, tau og rammer Fasthetslære: massegeometri, spenninger, tøyninger, deformasjon, knekking Energi: arbeid, potensiell energi, kinetisk energi, termodynamikk Dynamikk: Newtons annen lov, støt, rotasjon, spinnsatsen Fluidmekanikk Hydrostatikk: trykk i væsker, resultantkraft Hydrodynamikk: kontinuitetsligningene, Bernouillis ligning

Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Kunnskaper Studenten skal kunne gjøre greie for grunnleggende prinsipper og begreper i mekanikk Studenten skal kunne gjøre greie for grunnleggende prinsipper og begreper i fluidmekanikk Studenten skal kunne gjøre greie for prinsipper, teorier og begreper knyttet til elektrisitetslære og disses relevans opp mot sitt eget fagfelt Studenten skal kunne gjøre greie for prinsippene for halvledere

Kandidaten har et relevant begreps- og formelapparat Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Kandidaten kan arbeide med grunnleggende elektriske kretser og beherske aktuelle metoder og verktøy Kandidaten har et relevant begreps- og formelapparat Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.

Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Ferdigheter Kandidaten kan anvende fysiske prinsipper innen mekanikk, fluidmekanikk, elektrisitetslære og halvleder teknologi innen eget fagfelt Kandidaten kan gjøre rede for grunnleggende fysiske fenomener og anvende disse for å forklare faglige problemstillinger  

Kandidaten forstår og kan kan måle fysiske parametre Ingeniørutdanningskonferanse 2012 Generell kompetanse Kandidaten kan formidle fysiske tankemåter og metoder, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig. Kandidaten kan kommunisere med andre fagpersoner ved hjelp av relevant fagterminologi Kandidaten forstår og kan kan måle fysiske parametre