ICAAP i SMN.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Erfaring fra parallellrapportering Kapitaldekningsrapportering i 2007
Advertisements

Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
Tankesmia Medieanalyse for Helse Nordmøre og Romsdal 19. Februar 2008.
Risikostyring i staten
De nye kapitaldekningsreglene (Basel II) – med hovedvekt på Pilar 2
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Er det fortsatt grunnlag for sterk vekst i REGIONSPAREBANKENE?
Hvordan kan fundingen gjøres mer robust God likviditetsstyring
Hva er Fretex ?.
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
NLF Motorflyseksjonen Fagseminar 9-10 nov 2013 Risikoanalyse
Den Norske Revisorforenings fagkonferanse – Geilo 1. september 2002 KAN VI STOLE PÅ DE REVIDERTE REGNSKAPENE – OG HVEM BØR TA ANSVARET FOR HVA? Kredittilsynsdirektør.
Internkontroll i kommuner
Forberedelser til Basel II SpareBank1 SR-Bank
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Skjemaoppsett etter COREP Arlina Kornienko Informasjonsmøte COREP 16. – 24. april 2008.
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Private høyskolers rapportering til departementet
Lønnsomhetsanalyser Mål: Resultatmaksimering på lang sikt
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Nye kapitaldekningsregler – Hovedtrekk
Basel II forberedelser i Storebrand Bank
PILAR II Nye krav til banker og tilsynsmyndigheter Seniorrådgiver Erik Lind Iversen Orienteringsmøte om Basel II 17. januar 2005.
Vil Basel II gi oss en tryggere banksektor? Konsekvenser for finansiell stabilitet Orienteringsmøte om Basel II, Arne Skauge Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Hva er hovedutfordringene for de regionale sparebankene?
1 Modellgodkjenning Orienteringsmøte om Basel II 17. januar 2005 Bjørn Andersen, Kredittilsynet.
1 Informasjon om nye kapitaldekningsregler 14. desember 2006.
Kredittilsynsdir. Bjørn Skogstad Aamo
1 Erfaringer fra evaluering av lokale og regionale bankers ICAAP Aimée Staude Høstkonferansen 2008 Bankenes Sikringsfond Haugesund september.
Basel II – Formål og hovedprinsipper
BASEL II-seminar mars 2007 Terra-Gruppen. Nye forskrifter om kapitaldekning Finansdepartementet fastsatte ny forskrift om kapitalkrav –Forskriften.
Veiledning til kapitaldekningsrapporteringen - COREP
Frederic Ottesen 23. september 2011
Kittil Skogen - Prosjektkontoret i Telenor Nordic
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
Mer effektiv og lønnsom med Mamut Business Software
Livsforsikringsselskapene og finanskrisen FNHs årskonferanse 2009 Bjørn Skogstad Aamo, direktør Kredittilsynet.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
"Erfaring fra ICAAP prosessen i Ørskog Sparebank"
Basel II –Pilar 2 Dokumentasjon om risikoprofil og nødvendig kapitalbehov Høstkonferansen 2007 Bankenes Sikringsfond Rica Hell Hotel september.
1 Basel II –Pilar 2 Hva vil Kredittilsynet legge til grunn for tilsynsprosessen Høstkonferansen 2007 Bankenes Sikringsfond Rica Hell Hotel september.
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
Departementets styring og styrenes rolle
Evaluering av rådmannen ved Finn Christian Brevig
Page 1 WE MOVE THE INDUSTRY THAT MOVES THE WORLD RISK MANAGEMENT Fra operatørenes ståsted Solakonferansen 2014 Øivind Solberg, PhD.
Presentasjon for SPAREBANKENES FAGDAG Bergen, 28. oktober 2005 God eierstyring og selskapsledelse – på norsk Ludvik Sandnes Adm.direktør.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
HMS i Petroleumsnæringen
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Hva inneholder den overordnede risikoanalysen for byggherrer og bedrifter i bygg & anleggsbransjen?
Risikostyring i krevende tider Sparebankenes fagdag
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Torbjørn Martinsen Konserndirektør SpareBank 1 Gruppen
Nytt og nyttig fra Stiftelsestilsynet Stiftelsesforum i Trondheim – 18.sept 2014 Øystein Fosstvedt, seniorrådgiver.
Kapitalforvaltning i stiftelser Stiftelsesforum 2014.
SpareBanken Vestfold Orientering om 1. kvartalsregnskap 2004 i Forstanderskapet Tirsdag 27. April 2004 kl K V A R T A L 2004.
Revisjonsutvalget Temalunsj 12. februar PwC Bakgrunn EU vedtok den 16. april 2014 en ny forordning og endringer i direktivet om revisjon og revisorer.
Stiftelsers kapital, stiftelsesloven og nyheter fra Stiftelsestilsynet Stiftelsesdag i Stavanger – 14.mai 2014.
TITTELSIDE - Norsk.
Fremtidig budsjettutvikling ved UiS
Roar Hoff, leder for Risikoanalyse Konsern Oslo,
Kontroll av risiko Hvordan opprette kontrollsystemer i en organisasjon? Top down og building block Value at Risk (VaR)
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Juristsamling - Ålesund
Bedriftsøkonomi Bedrifter kan ikke overleve uten at de skaper verdier for markedet og kundene Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene.
Utskrift av presentasjonen:

ICAAP i SMN

Enron Case -- Key Lessons Aggregate and redistribute risks to most competent units Use skilled internal consultants to facilitate the process Evaluate capital allocations based on probabilistic RAROC Evaluate new investments both on a discrete and an enterprise-wide portfolio impact basis “We review how good it can get, we review how bad it can get, and every place in between.” -- Rick Causey, EVP and Chief Accounting Officer, Enron Source: Enterprise-wide Risk Management: Strategies For Linking Risk and Opportunity

Agenda IRB i SMN Overordnet styring og kontroll i SMN ICAAP Fremtidige planer

Basel II - valgte målemetoder Pillar 1: Minimum Capital Requirements Credit Risk Market Risk Operational Risk Basis Indicator Standard Approach Advanced measurement Standard Approach IRB Foundation Approach IRB Advanced Approach Corporate Market Retail Market

Orgmessige tilpasninger Fase I Fase 2 Fase 3 2001 2002 2003 2004 2005 Kunde 2003 Alliansen Pilot SNN KPPM Pilot SMN KPPM Utrulling KPPM SMN Orgmessige tilpasninger Utrulling KPBM Impl portefølje IRB søknad

Tidslinje - søknadsprosess Skriftlig tilbakemelding fra K-tilsynet Innsendt tilleggsinfo Innsendt tilleggsinfo Søknad innlevert Stedlig tilsyn utlånsforskrift Dialog med K-tilsynet Internrevisjon Basel II Stedlig inspeksjon vurdering av anvendelse Styrebehandling IRB-revisjon ICAAP-undersøkelse Lukking av gap Presentasjon av søknad for K-tilsynet Internrevisjon IRB Skriftlig tilbakemelding søknad Styrebehandling validering og stresstest May Sept Oct Nov Dec Jan Feb Mar April May June July Aug Sept Oct Nov Dec Jan Feb Mar 2005 2006 2007 Parallellrapportering begynt

Agenda IRB i SMN Overordnet styring og kontroll i SMN ICAAP Fremtidige planer

Konsernstruktur I tillegg har konsernet eierandeler i tilknyttede og felles kontrollerte selskap: SpareBank 1 Gruppen konsern 19,50% SpareBank 1 Utvikling, DA 20,00% SpareBank 1 Boligkreditt 20,81% SpareBank 1 Bilplan 26,70% Molde Kunnskapspark 20,00%

Organisering SMN

Styrings og beslutningsorganer Adm dir Finansdirektør Risikostyrings komité Konsernkreditt utvalg Balansekomité LKU LKU LKU

Policy for risikostyring

Organisasjonsstruktur - Helhetlig risikostyring – ansvar og roller Banken skal ha etablert en helhetlig risikostyring som gjør det mulig for styret å følge opp at banken er målfokusert og styrer sine muligheter og risikoer på tilfredsstillende måte.  

Eierstyring og selskapsledelse Styret – Ansvar og roller

Policy for risikostyring Styret – Ansvar og roller

Kredittstrategien Hovedstyret – Ansvar og roller

Virksomhetsområder som pådrar banken kredittrisiko PM BM Markets Finans Formål: Å aktivt identifisere, analysere, måle og prise kredittrisiko som vesentlig aktivitet for å nå forretningsmessige mål Risikonivå Individuelt, men tap er en akseptert kostnad ved aktiviteten, gitt prising Kredittprosess Individualisert vurdering, men strukturert prosess Formål: Å ta den kredittrisiko som er nødvendig for å kunne oppfylle primærmålene til enhetene, enten dette er likviditetsstyring eller gjennomføring av marketsaktiviteter Risikonivå Lav, ratede papirer Kredittprosess Sjablongmessig, basert på ekstern rating

Slik styres kredittrisikoen PM BM Markets Finans Kredittstrategi Kredittpolitikk PM Kredittpolitikk BM Kredittpolitikk Markets Kredittpolitikk Finans Rutine UT xxxx Rutine UT xxxx

Sammenhenger i styrende dokumenter Samt rapportering knyttet til virksomheten Kvartalsvis risikorapport Periodiske revisjonsrapporter Månedlig rapportering til styret adm dirs målekort Regnskap Divisjonsrapporter Status Gruppen

RIs Styringssystemer IR ER KT RM IK Andre Produksjonssystemer Sim Dim Lokalt DVH BKR (BankKontorRegnskap) BMK (Balansert målekort) PorTo (Porteføljestyring) Sebra (SElvBetjentRAppotering) KoLa (KundeOgLønnsomhet) PA-system (Personaladm.) RIs (Forbedringsdatabase) IR ER KT RM IK Andre

RIs

Agenda IRB i SMN Overordnet styring og kontroll i SMN ICAAP Fremtidige planer

De ulike egenkapitalbegrepene Hvor mye kapital(dekning) banken mener den trenger for å dekke den faktiske RISIKOEN i porteføljene. Viktige forhold: Risikovilje eller konfidensnivå Forventet tap i porteføljene Økonomisk kapital Regulatorisk kapital Minstekravet til kapitaldekning basert på forskrifter fastsatt av myndighetene (Kredittilsynet). Bokført kapital Hvor mye regnskapsmessig kapital banken har ved regnskapsavslutninger

Anvendelseområder for økonomisk kapital Solvensvurderinger (hvor mye EK trengs for å beskytte kreditorene) Lønnsomshetsmålinger på selskapsnivå, divisjonsnivå og på individuelt nivå Aktiv styring av portefølje i forhold til beslutning om satsing/avvikling (hva er verdiskapningskonsekvensen av at vi satser, eller eventuelt legger ned en aktivitet) Kunde/produkt beslutninger Risikobasert prising

ICAAP-Policy for SpareBank 1 Midt-Norge Prosesseier: Finansdirektør Sparebank 1 Midt-Norge skal ha en tilstrekkelig ansvarlig kapital ut fra valgt risikoprofil. Dette skal sikres gjennom en hensiktsmessig prosess for vurdering og oppfølging av bankens samlede kapitalbehov. prosessen skal omfatte alle typer risiko i banken (konsernet) prosessen skal være en integrert del av styringsprosessen og beslutningsstrukturen prosessen skal være fremoverskuende og inneholde stresstester resultatene av prosessen skal være rimelige og forklarlige prosessen skal være basert på betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. prosessen skal gjennomgås regelmessig, og minst årlig av styret.

Hvordan gjøres det i praksis Estimering av kapitalbehov er integrert i bankens prosess for utvikling av budsjett og langtidsprognoser (LTP) som brukes i forbindelse med styrets strategikonferanser Kapitalbehov for aktivitetene i divisjonene (for BM og PM primært kredittrisiko) gjøres gjennom bruk av porteføljestyringsverktøyene og simuleringer knyttet til planlagt vekst samt utvikling i kredittkvalitet/ambisjoner i porteføljen Løpende status på nivå på økonomisk kapital samt risikoeksponering rapporteres kvartalsvis til styret som en del av risikorapporten

ICAAP – en illustrasjon av prosessen for å vurdere nødvendig kapitalbehov Forretningsstrategier Nei Redusere risiko- profil eller kapitalforhøyelse - Beregne nød-vendig risikojustert kapital for risikoene Totalt behov for risikojustert kapital (inkl. korrelasjons- effekter) Aksep tabelt Vurdere event. svakheter i styring og kontroll Identifisere risikoene Ja Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Eierrisiko Strategisk risiko Omdømme risiko Bruk av: statistiske modeller ekspertmodeller regulatoriske modeller Sound practices. Revisjonsrapporter Egenvurderinger OK

Vurdering av risikonivå iboende risiko Sett fra konsernspissen

Sammenligning

Kapitaldekning Vi holder kapital ut over minimumskravene fordi ”markedet” har behov for at banken holder en buffer, historisk har vi hatt mål om 8% kjerne og 12 % tillegg, med andre ord en betydelig buffer Pilar II gir banken mulighet til å dekomponere hver risikotype og kvantifisere denne – hvilke konsekvenser har dette for bufferbehovet? SMN har ikke kvantifisert nye mål for kapitaldekning fordi vi venter på at det utvikler seg noen nye normtall (og fordi overgangsreglene for IRB uansett påvirker muligheten til å tilpasse seg)

Kredittrisiko utgjør 68% av samlet kapitalbehov før diversifiseringseffekter

ICAAP - beregning

Kredittrisiko bygger på bankens interne modeller Sentrale forskjeller i forhold til regulatorisk kapitalbehov for kreditt Vi bruker en individuell PD og ikke gjennomsnittet pr risikoklasse, enkle simuleringer viser at i den regulatoriske modellen vil en endring i risikoklasseintervallene vil kunne redusere kapitalbehovet i porteføljen. Migrering innen en risikoklasse kun effekt på regulatorisk kapital dersom det påvirker gjennomsnittet. I den økonomiske modellen gir en hver migrering effekt uavhengig av om kunden endrer risikoklasse eller ikke Vi bruker sikkerheter der hvor disse er etablert også for BM Vi opererer ikke med Haircut på PD, EL eller UL Vår modell for økonomisk kapital har modellert inn mer usikkerhet enn den regulatoriske modellen

Operasjonell risiko Foreløpig baserer vi oss på beregning av kapitalbehov i forhold til standardmetoden Vurdering av styring og kontroll som et kriterium for å øke eller redusere kapitalbehovet for operasjonell risiko gjøres med utgangspunkt i Kredittilsynets tilsynsmoduler samt Cobit for IT-risiko Faktiske tap knyttet til operasjonelle hendelser er målt de siste tre årene, de er helt uvesentlige SMN er med som en av sponsorene til Oprisk-prosjektet til Universitetet i Stavanger, og forventer at resultatene fra dette prosjektet vil bidra til enda bedre kvantifisering av operasjonell risiko i fremtiden

Hva er det vi ikke har kvantifisert kapitalbehovet for foreløpig Konsentrasjonsrisiko - kreditt Likviditetsrisiko Omdømmerisiko Vi mener det er risiko knyttet til disse (spesielt knyttet til konsentrasjon og likviditet), men vår vurdering er at det er dette som ligger implisitt i vårt behov for å ha et vesentlig høyere kapitalnivå enn minimumskravene

Konsentrasjonsrisiko kreditt Vi styrer konsentrasjonsrisiko blant annet gjennom rammer for antall store engasjement, herunder krav til kredittkvalitet, eksponering mot hver enkelt bransje, maksimal LGD for et engasjement Kvantifisering basert på Herfindahl-Hirschman Index er foretatt av RM og ga et behov på ca 130 mnok, men vi opplever at det er en så betydelig svakhet at den ikke hensyntar engasjementsspesifikk risiko at vi ikke vil bruke estimatene foreløpig

Likviditetsrisiko Vi er ikke kjent med at det finnes gode modeller for å kvantifisere likviditetsrisiko Så vidt vi kan se gjøres dette heller ikke internasjonalt Vi styrer likviditetsrisikoen gjennom å sette rammer og mål for likviditet Boligkreditt vil være bankens viktigste kilde for å kunne sikre en forsvarlig innskuddsdekning i et marked med høy låneetterspørsel – en overføring av lån til Boligkreditt vil, alt annet likt, medføre at bankens innskuddsdekning forbedres – dette bør ha en positiv effekt i forhold til behovet for bufferkapital

Effekten av Boligkreditt ift fundingbehov illustrativ fremskriving

Forretningsrisiko Tar utgangspunkt i endringen fra et optimistisk til et pessimistisk scenario (tabellen nedenfor oppsummerer endringene). Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av at banken er i stand til å endre aktivitetsnivået og innføre risikoreduserende tiltak. Modellen er svært sårbar for endringer i forutsetningene, men er anvendbar for å illustrere sårbarheten i virksomheten

Diversifiseringseffekter Så lenge det finnes konsentrasjonsrisiko, så må det finnes diversifiseringseffekter! Vi beregner diversifiseringseffekt i en egen modell Modellen tar utgangspunkt dataserier som vurderes å være en god proxy for risikotyper Det beregnes korrelasjoner mellom de ulike risikotypene basert på historiske observasjoner Faktisk observerte korrelasjoner har vært gjenstand for en kvalifisert vurdering, og alle negative korrelasjoner er fjernet Det er betydelig korrelasjon mellom kreditt BM og kreditt PM (0,95), og det gjøres ingen vurdering av korrelasjon på ”lavere” porteføljenivåer I stressscenariene skrus korrelasjonene opp mot 1

Modell for stresstesting Modelleringen skjer ”Bottom-Up” ved stresstesting av både PM- og BM-porteføljen. Utgangspunktet er dog en ”Top-down” tilnærming til scenariobygging, hvor man definerer et makrobildet for så å bryte dette ned i effekter på enkelte makrovariabler og igjen deres effekt på variabler i modellene som benyttes Scenario modellering: Top-Down Estimering: Bottom-Up Aggregert tap/kapitalbinding Makrobildet / konjunktur Makrovariabler som påvirkes Beregning av EL og UL på enkeltkunde Påvirkning på elementer i scoringsmodell og sikkerhets-/LGD modell Ny scoring på enkeltkunde (LGD og PD)

Utvikling kapitalbehov

Utvikling kapitaldekning

Scenario - tilbakeslag

Kapitaldekning - tilbakeslag

Agenda IRB i SMN Overordnet styring og kontroll i SMN ICAAP Fremtidige planer

Fremtidige planer Struktur og prosess Modeller og målemetoder Årlig oppdatering av risikostyringspolicy Vurdere nye soliditetsnivå og krav til bufferkapital basert på erfaringer fra de nye modellene og IRB-rapportering Dokumentere, videreutvikle og formalisere dagens beredskapsplaner for å sikre kapitaltilførsel i en krise Modeller og målemetoder Modell for konsentrasjonsrisiko kreditt Videreutvikle stresstestmodeller Evaluere modell for måling av likviditetsrsiiko