Nordisk konferanse 8. november 2006 1 Indikatorer på informasjonsteknologiområdet Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prosjektleder, Standard Norge Funka Nu tilgjengelighetsdager 2011
Advertisements

Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Norsk mal: Startside Tips språkmal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – ønsket språk. Eller velg.
HVORDAN LAGE GODE WORD-DOKUMENTER
GoOnline publisering Hvordan komme i gang med GoOnline. Denne presentasjonen tar deg steg for steg gjennom oppsett av nettsted med bruk av GoOnline Proffesional.
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Kontekst Basisbok Kapittel 3 Ord, bilde og lyd – sammensatte tekster
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Web Accessibility Initiativ Eller universell utforming
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Universell utforming og Tilgjengelighet på nett Haakon Aspelund Deltasenteret.
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Smarthusteknologi.
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
Et menneskeligere internett Susanna Laurin
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Innovative offentlige anskaffelser
Heidi Arnesen Austlid IKT-Norge
UU av powerpoint, pdf og nettsider
WCAG 2.0. WCAG historikk •West County Assembly of God, 1969 •Web Content Accessibility Guidelines (WCAG 1.0), 1999 •Web Content Accessibility Guidelines.
Reisekjeden.no REDSKAP FOR UNIVERSELL UTFORMING AV OFFENTLIG TRANSPORT Rudolph Brynn
Vest Buss Gruppen Dialogkonferanse Ruter November
WCAG 2.0. WCAG historikk West County Assembly of God, 1969 Web Content Accessibility Guidelines (WCAG 1.0), 1999 Web Content Accessibility Guidelines.
1 (Helst) alle, men minst 1 i gruppa oppretter følgende: Personlig hjemmeside (indexside) Lenkeside / Generell faglig ressurside (Side med generelle allmennlærerfaglig.
Kjell Erik Øie Statssekretær
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
Muntlige presentasjoner
Tilgjengelige nettsteder
Opplæring: Digital Diktering
Pilotkommunesamling i Tromsø Ingrid Fagerholt 1. oktober 2007
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Jarl Formo: IKT i førskolealder UiA IKT I FØRSKOLEALDER: Fokus på barn med spesielle behov OVERSIKT  Hvilke barn snakker vi om?  Behov for.
Det ligger 10 minnepenner med materiale som vi skal bruke i løpet av seminaret. Kopier hele mappe Lillehammer2011 over på din lokale harddisk c:\ Installer.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Folkehelse og universell utforming
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Grunnkurs i webpublisering
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Tekniske hjelpemidler eller mainstreaming? Ja, takk begge deler! Et prosjekt på tematikken IKT, universell utforming og hjelpemidler NNFF 3. nasjonale.
7. Typography, Readability & Legibility Lesbarhet.
AREALIS I 9-K - samarbeid med Fylkesmannen Eidsfoss AREALIS I FULL SKALA - VESTFOLD FYLKE Tiltak og resultater Temakart som beslutningsgrunnlag.
Tema: Universell design Rune Runnestø Mem Thi Van Seminar om utfordringer og muligheter innen Universell utforming av IKT 5. Mars 2009.
11. Balancing technology with people’s needs Bruk av teknologi.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
En heuristisk evaluering avRelaxation Gjort av: ● Espen Solberg ● Geir Normann ● Leif Morten Kofoed ● Tommy Jansson.
X10 webservices/IM -> mobilklient. Oppdragsgiver:
WEB og tilgjengelighet En kort intro. Tilgjengelighet/universell utforming Tilgjengelighet (fysisk) En side kan være tilgjengelig uten åvære UU, men UU.
Nettsider som sjanger Vibeke Bjarnø, IT-seksjonenIT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo Norsk-seksjonen vil.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2014/15 Brukerdelen Helsestasjon.
CybStickers The beginning of a new era?. Gruppen Christian Syvertsen Christian Syvertsen Geir Maurud Geir Maurud Gro Sandvik Gro Sandvik Rune Hoel Rune.
Hva handler det om?. Synet og det å se er et komplekst samspill mellom sanseorganet øyet og prosesser i hjernen. Vi må lære å se! Du er synshemmet når.
Lese digitalt Å lese digitalt – og viktigheten av navigasjon.
Universelt utformede PDF’er Andreas Cederbom & Joakim Lundberg.
Produktnavn Tittel på presentasjon. Oversikt Gi en kort beskrivelse av produktet eller tjenesten, brukerproblemene som løses, og brukerne produktet eller.
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Vel digital postkasse på Noreg.no
Velg digital postkasse på Norge.no
Sett inn bilde av produktet her
Sett inn bilde av produktet her
Svaksynt student i en digital hverdag
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Universell utforming i regional og kommunal planlegging
Sett inn bilde av produkt her
Vel digital postkasse på Noreg.no
Utskrift av presentasjonen:

Nordisk konferanse 8. november Indikatorer på informasjonsteknologiområdet Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

Nordisk konferanse 8. november Hvorfor indikatorer for tilgjengelighet til IKT? Tilgang til informasjonsteknologi er i ferd med å bli en demokratisk rettighet i et samfunn der Internett i stadig større grad brukes til handel, informasjon og underholdning. Samtidig må informasjonen og kommunikasjonen som formidles av teknologien være utformet slik at brukerne faktisk kan gjøre seg nytte av den.

Nordisk konferanse 8. november Hvorfor indikatorer for tilgjengelighet til IKT? Manglende tilgjengelighet utgjør i dag en reell fare for at det kan utvikles en økende avstand mellom de som kan benytte teknologien og de som ikke kan – for eksempel pga funksjonsnedsettelse. Dette berører spørsmål om tilgjengelighet til offentlige og private hjemmesider, økonomisk evne til å anskaffe nødvendig utstyr og mulighet for opplæring i å gjøre bruk av den nye teknologien.

Nordisk konferanse 8. november Krav til tilgjengelighet Publiseringssystemet må støtte alle tilgjengelighetskrav som er stilt. Det må være enkelt å publisere tekstbaserte alternativer til bilder. Menynavn og lenketekster må være meningsbærende – dvs. ”Les mer” er ikke tilfredsstillende. Nedtrekkslister etc. må være tilgjengelige. Ulike funksjoner må ha tilstrekkelige forklaringer og instruksjoner. Overskrifter og avsnitt må ha en oversiktlig struktur. Det må være god kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktige funksjoner bør ha tekst i tillegg til ikoner. Tekst må være godt lesbar og tekststørrelsen må kunne justeres.

Nordisk konferanse 8. november EUs kartlegging av barrierer Mangel på harmoniserte løsninger, for eksempel tilgang til 112 nødstelefonnummer fra teksttelefoner i medlemslandene Mangel på interoperative løsninger for tilgjengelig IKT Maskinvare som ikke er kompatible med tekniske hjelpemidler, skjermlesere for blinde er ofte umulige å bruke etter at man har lansert nye operative systemer Interferens mellom vanlige produkter og tekniske hjelpemidler, for eksempel GSM telefoner og høreapparater Mangel på europeiske standarder, for eksempel pekes det på de syv ulike inkompatible teksttelefonsystemer for døve og hørselshemmede personer

Nordisk konferanse 8. november EUs kartlegging av barrierer II Mangel på adekvate tjenester, for eksempel nettsteder som er for kompliserte for personer med kognitive funksjonsnedsettelser eller uerfarne brukere, eller som er umulige å lese og navigere seg igjennom for, for eksempel synshemmede Mangel på produkter for bestemte grupper, som telefonkommunikasjon for brukere av tegnspråk Fysisk design er vanskelig å bruke, for eksempel tastatur og skjermbilder på mange apparater Mangel på tilgjengelig innhold Begrensede valgmuligheter for elektroniske kommunikasjonstjenester, kvalitet og pris.

Nordisk konferanse 8. november Nye typer teknologi setter nye krav til tilgjengelighet Digital TV, for eksempel standarder og kompatibilitet, og utforming av tjenester og maskinvare Tredje generasjons mobiltelefoner, for eksempel utforming av ny maskinvare og programvare så vel som tjenester Bredbåndskommunikasjon, for eksempel bruk av mulighetene i multimodale presentasjoner på en slik måte at man øker tilgjengelighet for alle snarere enn det motsatte.

Nordisk konferanse 8. november Markedsmessige og økonomiske aspekter Andre problemer som er oppstått omfatter markedsmessige og økonomiske aspekter: Til nå har forskere og produsenter kommet frem til spesialløsninger som kun har vært innrettet på et begrenset marked, hovedsakelig funksjonshemmede og i noen grad eldre, og disse løsningene er fremskaffet fra små og mellomstore bedrifter på nasjonalt eller regionalt nivå; Det er knapphet på anvendbare tekniske standarder og tekniske spesifikasjoner; Relevant EU-lovgivning har bare i den senere tid tatt opp mulighetene for å legge inn krav om tilgjengelighet i tekniske spesifikasjoner innen offentlige anskaffelser; Det er betydelige forskjeller mellom måtene EUs medlemsland har utviklet egne løsninger på.

Nordisk konferanse 8. november Praktiske barrierer – mulige indikatorer Visuelle barrierer –som dårlig kontrast mellom tekst og bakgrunn, for liten skrift, og bakgrunnsbilder som helt dominerer sidene. –Indikator: Bruk av lyse bakgrunner uten mønstre, standard størrelser og typer av fonter og klare bilder. –Indikator: Finnes innhold på internettsider også som tekst, bl.a. tekstlig beskrivelse av bilder - for å tilgodese grupper som ønsker å få innhold presentert på en leselist (blinde)? Eller opplest med syntetisk tale (blinde, personer med lesevansker, fremmedspråklige)?

Nordisk konferanse 8. november Praktiske barrierer – mulige indikatorer Lydmessige hindringer, for eksempel audiovisuelle filer vil være utilgjengelige for døve og hørselshemmede, og stiller krav om lydkort og høytalere for at andre skal kunne oppfatte innholdet på den informasjonen man ønsker å tilegne seg. –Indikator: Er det laget tekstbaserte beskrivelser av lydfiler, videoklipp etc.

Nordisk konferanse 8. november Praktiske barrierer – mulige indikatorer Hindringer for mennesker med lærevansker eller kognitive funksjonsnedsettelser Hindringer omfatter problemer med å lese tekster og forstå informasjon. –Indikator: Omfatter løsningene bruk av grafiske ikoner, understrekning kun av lenker på skjermbildet etc. –Indikator: Er det muligheter for å endre skriftstørrelse, tekst- og bakgrunnsfarger, samt gjøre andre tilpasninger som øker den generelle lesbarheten? –Indikator: Lesestøtte gjennom syntetisk tale, bilder og video som forklarer teksten eller gjør den overflødig er andre mulige løsninger.

Nordisk konferanse 8. november Praktiske barrierer – mulige indikatorer Hindringer for mennesker med nedsatt håndfunksjon kan omfatte problemer med bruk av mus. Hvis brukeren skjelver på hånden, har nevropati el. l. kan det være store problemer knyttet til å bruke nedtrekksmenyer som kreves på mange internettsider, og som krever nøyaktighet og presisjon. –Indikator: Finnes alternative navigasjonsredskaper enn mus? –Indikator: Er det store ikoner på skjermbildet?

Nordisk konferanse 8. november Informasjon omfatter andre områder Informasjonsteknologi er også viktig for andre områder som –transport (intelligent transport, informasjon om reiseruter, informasjonstavler og monitorer, etc.) –bygg (smarthusteknologi) –eDemokrati (elektronisk stemmegivning etc.) Telekommunikasjon er et annet sentralt område – jfr. tilgang til telefonutstyr, bakkenett etc.

Nordisk konferanse 8. november Mer informasjon Nasjonalt dokumentasjonssenter Kontakt: Takk for oppmerksomheten!