Administrative omorganiseringer i høyere utdanning: Fra omorganisering som «løsning» til omorganisering som «læring»? Bjørn Stensaker

Kvalitetsreformen – hva skjedde? Mange nye studieprogrammer – spesielt på universitetene (tverrfaglighet, modulisering, eksamensfokus) Nytt finansieringssystem – input til output Nye styrings- og ledelsesordninger (ansatt ledelse, færre beslutningsorgan) Nytt syn på universitetene: mer strategiske aktører Nye former for kontroll av universitetet: NOKUT, Riksrevisjon, arbeidsmiljø

Perspektiver på Kvalitetsreformen Kvalitetsreform? Internasjonaliseringsreform? Styringsreform? Effektiviseringsreform? Profesjonaliseringsreform?

Hva har skjedd administrativt? (1) Endret kompetanseprofil ved universitetene: Nedbygging av ”førstelinjetjenester” (tradisjonelle kontorstillinger – minus 72 prosent på 2000-tallet) Oppbygging av spesialkompetanse på ulike nivåer i organisasjonen (spesielt saksbehandlere innenfor definerte administrative felt - pluss 88 prosent på 2000-tallet)

Hva har skjedd administrativt? (2) På hvilket nivå har endringene skjedd? Økning i administrative stillinger ved instituttadm., fakultetsadm. og sentraladm. på 2000-tallet Men, økningen har vært spesielt stor ved instituttadministrasjonen Og, samfunnsviterne har overtatt for humanistene som «administratorer»

Hva har skjedd administrativt? (3) Økning i eksterne krav som må håndteres - fulgt av en økning i antall administrativt ansatte på prosjektbasis/midlertidige Universiteter som en to-delt styringsstruktur er likevel opprettholdt, og man ser at flere oppgaver er blitt delegert nedover - har det betydd (paradoksalt) både en svekket koordinering vertikalt og horisontalt?

Hva er målsettingene med IHR? «Vi skal utnytte vår administrative kompetanse bedre gjennom riktig arbeidsdeling, forenkling, spesialisering og standardisering» Å oppnå alle disse målene samtidig er ikke enkelt… Ikke minst fordi det er uklart hvilke organisatoriske grep som gir slike effekter…

Erfaringer fra omorganisering i høyere utdanning Administrative omorganiseringer dreier seg alltid om balansen mellom: - sentralisering vs desentralisering - spesialisering vs. koordinering Mange prosesser har tatt utgangspunkt i ”gårsdagens” problemer og ikke ”morgendagens” utfordringer Omstillinger skaper alltid nye problemer, selv om gamle løses – svaret er ofte mer omstilling…(Fra «løsning» til «læring»?)

Omstillinger: Utnytt mulighetene (1) Fordi de fleste omstillingsprosesser har en utydelig kopling mellom mål og midler betyr det at omstillinger er relativt ”åpne” prosesser: - hvordan de defineres - hvilke prosesser som er viktige - hvilke temaer som fremheves - hvordan løsninger fortolkes

Omstillinger: Utnytt mulighetene (2) Er vi på vei til å få en ny type administratorer i høyere utdanning - der en nedbygging av skillet mellom «fag» og «administrasjon» kan stimulere til nytenkning og bedre koordinering av faglig og administrativ virksomhet? Administrative omorganiseringer vil i årene som kommer bli mer «rutine» - utfordringen er om vi klarer å bruke dem som læringsprosesser?