Pensjonsreform 2011

Disposisjon Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler Avtalefestet pensjon (AFP) Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Prinsipp pensjonssystem før 01.01.2011 Max 12 G Alderspensjon: 60% av PG Uførepensjon: 60% av PG Ektefellepensjon: 55% av AP Barnepensjon: 50% av AP Folketrygden (NAV) Skanska Norge Konsernpensjonskasse Yrkesaktiv 60 % av lønn Opptjeningstid: min 30 år Opptjening max 12 G Livslang Opptjeningstid: min 40 år De 20 beste inntektsårene Opptjening max 8 G Livslang 67 år Livslang G = Nok 75.641 12 G = Nok 908.000

Hvorfor ny pensjonsreform?

Antall yrkesaktive pr. pensjonist Hvorfor pensjonsreform? Antall yrkesaktive pr. pensjonist 1967: 3,9 2007: 2,6 2050: 1,8 I dag har et nyfødt barn en forventet levealder på 100 år Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Hvorfor modernisert folketrygd ? Hvorfor pensjonsreform? Hvorfor modernisert folketrygd ? Færre år som yrkesaktiv – flere år som pensjonist 90 80 Forventet levealder 18 år 26 år 70 Gjennomsnittlig pensjoneringsalder 60 Inntreden i yrkeslivet 50 44 år 35 år 40 30 Andelen eldre over 65 år øker kraftig: 2010: 22 % 2050: 40 % 20 10 1967 2001

Pensjonsreformens mål Hvorfor pensjonsreform? Pensjonsreformens mål Arbeids- og inkluderingsdepartementet har beskrevet pensjonsreformens mål som: Et mer bærekraftig pensjonssystem Levealderjustering Regulering Et mer fleksibelt pensjonssystem Når ønsker du å ta ut pensjon? Hvor stor pensjon ønsker du å ta ut? Vil du kombinere arbeid og pensjon? Et mer rettferdig pensjonssystem Opptjeningsregler Et hovedmål er å få oss til å stå lenger i jobb

Hovedendringer fra 01.01.2011- Folketrygd Hovedendringer Folketrygd Hovedendringer fra 01.01.2011- Folketrygd Alleårsregel for opptjening Levealderjustering Delingstall Fleksibel pensjonering Nøytralt uttak Jobb og pensjon

Hovedendringer (1) Alleårsregel (ny opptjeningsmodell) Hovedendringer Folketrygd Hovedendringer (1) Alleårsregel (ny opptjeningsmodell) Alle yrkesaktive år skal telle like mye når pensjonen fastsettes All opptjening inntil 75 år teller med (fra 13 år til 75 år) Opptjening fra første krone og til inntekt opp til 7,1 G Dette betyr at en av 6 lønnstakere ikke får opptjening på den øverste delen av inntekten sin 7,1 G = kr. 537.000

Hovedendringer (2) Levealderjustering Hovedendringer Folketrygd Hovedendringer (2) Levealderjustering Pensjonen justeres etter årskullets forventede levealder Når vi lever lenger må vi jobbe lenger for å opprettholde pensjonsnivået Fleksibel pensjonsalder fra 62 til 75 år Det skal lønne seg å jobbe for de som er over 62 år Man skal kunne ta ut pensjon og jobbe videre parallelt uten avkortning Pensjonen kan tas ut gradert (20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent)

Nye begreper (1) Pensjonsbeholdning Delingstall Forholdstall Hovedendringer Folketrygd Nye begreper (1) Pensjonsbeholdning Hvert år øker pensjonsbeholdningen din med 18,1% av lønnen. Pensjonsbeholdningen blir lønnsregulert med lønnsveksten (G) og utbetalt som pensjon i pensjonsalderen Delingstall Forventet levealder i levealdersjustering. Gjelder alderspensjon i ny folketrygd Forholdstall En gradvis innføring av forventet levetid i levealdersjustering. Begrep som gjelder alderspensjon som utbetales etter reglene i gammel folketrygd

Nye begreper (2) Fleksibel alderspensjon Nøytral uttaksalder Hovedendringer Folketrygd Nye begreper (2) Fleksibel alderspensjon Du kan ta ut pensjon mellom 62 og 75 år. Jo lenger du venter, desto høyere alderspensjon får du, men du får ikke med deg pengene i graven Nøytral uttaksalder Forventet nåverdi av din pensjon skal være uavhengig av uttaksalder Pensjonsgrad Du kan ta ut 20%, 40%, 60%, 80% eller 100% i pensjon Pensjonsregulering Pensjoner under opptjening reguleres med lønnsveksten (G-regulering) Pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsvekst minus 0,75%

Hva vil gjelde og for hvem? Hovedendringer Folketrygd Hva vil gjelde og for hvem? Fødselsår 1943-1953 1954-1962 f.o.m. 1963 Dagens opptjeningsmodell X Delvis Ny opptjeningsmodell Fleksibel pensjon fra 62-75 år Levealderjustering Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Ny regulering av løpende pensjon Delingstall Forholdstall Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ot.prp.111 Tabell 5.2 Anslag på forholdstall for årskullene 1944-1962 Hovedendringer Folketrygd Ot.prp.111 Tabell 5.2 Anslag på forholdstall for årskullene 1944-1962 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 62 1,316 1,320 1,325 1,330 1,335 1,341 63 1,253 1,258 1,262 1,267 1,272 1,277 1,283 64 1,190 1,195 1,199 1,204 1,208 1,214 1,220 1,225 65 1,127 1,132 1,136 1,141 1,145 1,151 1,156 1,162 1,168 66 1.064 1,068 1,073 1,078 1,083 1,088 1,093 1,099 1,105 1,110 67 1.005 1,010 1,015 1,020 1,025 1,030 1,036 1,042 1,048 1,053 68 0,947 0,952 0,957 0,963 0,968 0,973 0,979 0,985 0,991 0,997 69 0,889 0,895 0,901 0,906 0,911 0,917 0,923 0,928 0,935 0,941 70 0,833 0,838 0,844 0,850 0,855 0,861 0,867 0,873 0,879 0,885

Folketrygden Senere uttak vil øke pensjonen Hovedendringer Folketrygd Folketrygden Senere uttak vil øke pensjonen 1949-årskullet 62 år 67 år 70 år 212 961 178 057 139 080 78 % 100 % 120 % 62 år 67 år 70 år 183 466 1,320 = 139 080 183 466 1,030 = 178 057 183 466 0,861 = 212 961 Forholdstall Gjelder opptjening etter dagens regelverk

Ny modell for alderspensjon fra Folketrygden Hovedendringer Folketrygd Ny modell for alderspensjon fra Folketrygden 18,1 % av årlig inntekt Maks beregningsgrunnlag 7,1 G (kr. 537.000x18,1%=kr.97.000) ”Avkastning” på pensjonsbeholdning (gjennomsnittlig lønnsvekst) Pensjons- beholdning Konklusjon: Den årlig pensjonen øker jo lenger en venter med å ta ut pensjon Årlig pensjon: Pensjonsbeholdning : Delingstall Delingstall (antatt gjenstående leveår) Årlig pensjon *Inntekt *Førstegangstjeneste *Mottak av dagpenger *Omsorgsarbeid

Pensjonsbeholdning og årlig pensjon Hovedendringer Folketrygd Pensjonsbeholdning og årlig pensjon Pensjonsbeholdning Alder 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 55 53 57 59 63 61 65 Regulering Opptjente rettigheter Pensjonsbeholdning ved 67 år: 3 166 000 kr Delingstell for fødselsår 1963 ved 67 år: 17,02 Årlig pensjon (3 166 000 kr / 17,02 =): 186 000 kr

Konsekvens av fleksibel pensjonsalder Eksempel 1963-kullet Hovedendringer Folketrygd Konsekvens av fleksibel pensjonsalder Eksempel 1963-kullet Alder Pensjons- beholdning Delingstall Årlig pensjon 2010 kr I % av pensjon ved 67 62 2 770 207,- 20,57 134 672,- 72 % 63 2 849 356,- 19,86 143 472,- 77 % 64 2 928 504,- 19,15 152 925,- 82 % 65 3 007 653,- 18,44 163 105,- 88 % 66 3 086 802,- 17,13 180 199,- 97 % 67 3 165 951,- 17,02 186 014,- 100 % 68 3 245 099,- 16,33 198 720,- 107 % 69 3 324 248,- 15,63 212 684,- 114 % 70 3 403 397,- 14,94 227 804,- 122 % 71 3 482 546,- 14,26 244 218,- 131 % 72 3 561 694,- 13,59 262 082,- 141 % 73 3 640 843,- 12,92 281 799,- 151 % 74 3 719 992,- 12,27 303 178,- 163 % 75 3 799 141,- 11,62 326 948,- 176 % Lønn 6G fra ansettelse 27 år, lønnsvekst = G-vekst Delingstallene er foreløpige prognoser

Eksempler Hvor mye får du i pensjon? Ny alderspensjon fra folketrygden fordelt på uttaksalder, lønn og fødselsår *) Uttaksalder 62 Uttaksalder 67 F Ø D S E L S Å R Lønn 1948 1951 1956 1961 400 000 155 262 153 116 146 891 133 539 500 000 178 620 174 356 169 819 166 924 600 000 196 416 189 246 178 976 172 752 700 000 206 649 199 319 185 847 800 000 216 882 209 392 192 717 F Ø D S E L S Å R Lønn 1948 1951 1956 1961 400 000 209 740 205 611 200 576 190 169 500 000 242 160 234 920 232 761 237 711 600 000 266861 255 467 245 452 246 010 700 000 281 065 269 366 254 880 800 000 295 269 283 265 264 308 Uttaksalder 70 Forutsetninger i modellen: Opptjening fra 25 år, lønnen angir gjennomsnittet man har hatt i arbeidslivet Tjenestepensjon fra arbeidsgiver kommer i tillegg F Ø D S E L S Å R Lønn 1948 1951 1956 1961 400 000 251 442 245 414 243 316 239 912 500 000 290 309 280 397 282 826 299 890 600 000 319 922 304 921 298 119 310 359 700 000 336 949 321 511 309 310 800 000 353 976 338 101 320 502 *) Beregnet ved hjelp av FNHs prognosemodell for ny alderspensjon fra Folketrygden

Eksempel: Levealderjustering for 1943-1953 Eksempler Eksempel: Levealderjustering for 1943-1953 Årskull 67 år i Nødvendig pensjonsalder 1943 2010 67 år 1944 2011 67 år 1 måned 1945 2012 67 år 2 måneder 1946 2013 67 år 4 måneder 1947 2014 67 år 5 måneder 1948 2015 67 år 6 måneder 1949 2016 67 år 7 måneder 1950 2017 67 år 8 måneder 1951 2018 67 år 9 måneder 1952 2019 67 år 10 måneder 1953 2020 68 år

Levealderjustering født etter 1963 Eksempler Levealderjustering født etter 1963 Årskull 67 år i Nødvendig pensjonsalder 1963 2030 69 år 1 måned 1964 2031 69 år 2 måneder 1965 2032 69 år 3 måneder 1966 2033 69 år 4 måneder 1967 2034 69 år 5 måneder 1968 2035 69 år 6 måneder 1969 2036 69 år 7 måneder 1970 2037 69 år 8 måneder 1971 2038 69 år 9 måneder 1972 2039 69 år 10 måneder 1973 2040 69 år 11 måneder 1974 2041 70 år 1975 2042 70 år 1 måned 1976 2043 70 år 2 måneder 1977 2044 70 år 3 måneder 1978 2045 70 år 4 måneder 1979 2046 70 år 5 måneder 1980 2047 70 år 6 måneder 1981 2048 70 år 7 måneder 1982 2049 70 år 8 måneder 1983 2050 70 år 9 måneder

Pensjonsreformen på 1-2-3 Oppsummering Pensjonsreformen på 1-2-3 Du tjener opp pensjon årlig med 18,1 % av inntekten (opp til 7,1G = pt ca 537.000 kr) Du bygger deg opp en pensjonsbeholdning som løpende indeksreguleres Du finner din årlige pensjon ved å dele beholdningen på gjenstående leveår i årskullet ditt når man går av – ved hjelp av delingstall Eksempel: Pensjonsbeholdning ved 67 år: kr. 2.975.000 Delingstall ved 67 år: 17,0 Årlig pensjon: kr. 2.975.000/17,0 = kr. 175.000

Avtalefestet pensjon (AFP) Privat sektor

Avtalefestet førtidspensjon - AFP Hovedendringer AFP Avtalefestet førtidspensjon - AFP Dagens AFP-ordning Illustrasjon AFP er en tidligpensjonsordning AFP betales ut mellom 62 og 67 år Folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år Arbeidsinntekt max kr. 15.000 pr. år Lønn Tjenestepensjon AFP Alderspensjon fra folketrygden 62 år 67 år 72 år livslang Ny AFP Illustrasjon Lønn AFP er en tilleggspensjonsordning Livsvarig utbetaling Høyere utbetaling fra 62-67 år Kan fritt kombineres med pensjon fra folketrygden og arbeid Alle som fyller kravene får AFP Tjenestepensjon? Tjenestepensjon AFP AFP Alderspensjon fra folketrygden 62 år 67 år 72 år livslang

Kompensasjonstillegg for Hovedendringer AFP Fakta om ny AFP Opptjening av pensjonsrettighet 0,314% av inntekt opptil 7,1G Livsvarig pensjonstillegg Høyere fra 62-67 år, gitt tilstrekkelig opptjening Øker ved senere uttak Kan fritt kombineres med alderspensjon fra folketrygden Hvem får ny AFP? Født før 1948: Dagens AFP Også hvis de velger å ta ut AFP etter 2010 Født 1948 eller senere: Ny AFP Må være ansatt i bedrift som er med i AFP-ordningen Den ansatte må ha vært med i ordningen i minst 7 av de siste 9 årene + + = Ytelse fra arbeidsgiver Ytelse fra staten AFP Kompensasjonstillegg for årskullene ’48-’62, finansiert av staten

Ny AFP - privat sektor Pensjon AFP beholdning Delingstall Hovedendringer AFP Ny AFP - privat sektor 0,314 % av akk pensjonsgivende inntekt Maks beregningsgrunnlag 7,1 G (”ferdig innbetalt” ved 62 år) ”Avkastning” AFP beholdning AFP beholdning Konklusjon: Den årlig AFP-pensjonen øker jo lenger en venter med å ta ut pensjon Årlig AFP-pensjon: AFP-beholdning : Delingstall Delingstall Pensjon

Forutsetning for å få AFP (1) Hovedendringer AFP Forutsetning for å få AFP (1) Må være yrkesaktiv på uttakstidspunkt og arbeide i bedrift med rett til AFP. Du kan søke fra du fyller 62 år, men du må søke innen du går av med pensjon eller slutter. Medlemskap i AFP-ordningen Må være ansatt i en bedrift med rett til AFP i 7 av de 9 siste år før fylte 62 år Bedriften man er ansatt i må ha vært tilknyttet AFP-ordningen i samme antall år Overgangsregler for aldersgruppen 1944 til 1954 Må søke om AP fra Folketrygden (minst 20%) samtidig med uttak fra AFP Kan senere redusere / stopp AP fra Folketrygd

Forutsetning for å få AFP (2) Hovedendringer AFP Forutsetning for å få AFP (2) Ikke mulig med gradering av AFP Krav om at AFP + AP fra Folketrygden ved 67 år minst tilsvarer garantipensjonen (2 G) for å få rett til AFP før 67 år Tjener løpende opp AFP, men ingen rettighet. Avgjørende hvor du jobber på uttakstidspunktet

Eksempler AFP Eksempel Eksempel på beregning av pensjon fra NAV for en 62-åring i 2011: Alderspensjon (beregnet etter ”gammel” Folketrygd) AFP påslag ( beregnes etter 0,314 % av akkumulert inntekt) Kr. 19.200 (AFP-tillegg fram til 67 år) Kr. 10.000 ( kompensasjon for en som er født i 1949) Sum = pensjon I tillegg kommer vanlig lønn dersom vedkommende ønsker å jobbe videre Eventuelt også tjenestepensjon fra Skanska

Eksempel på alderspensjon for ulike årskull, lønn 400 000 kroner Eksempler AFP Eksempel på alderspensjon for ulike årskull, lønn 400 000 kroner 1949 1959 1969 1979 Pensjoneringsalder 62 67 Folketrygddelen AFP 37 % 10 % 49 % 14 % 35 % 9 % 48 % 12 % 33 % 7 % 47 % 31 % 44 % Sum 64 % 43 % 61 % 40 % 57 % 38 % 53 % Gammel folketrygd 51 % I tillegg kommer 19 200 kroner før fylte 67 i ny AFP

Tjenestepensjon Skanska Norge Konsernpensjonskasse

Forslag til endringer i Lov om Foretakspensjon Tjenestepensjoner Forslag til endringer i Lov om Foretakspensjon Tjenestepensjonene tilpasses til pensjonsreformen Fleksibel pensjonsalder 62 – 75 år Pensjon og arbeid side om side Ytelsene omregnes til alderen på uttakstidspunket basert på premiereserven på dette tidspunktet Endringene trer i kraft 01.01.2011 Overgangsordning: Senest med virkning fra 01.06.2011

Tidlig tjenestepensjon: Konsekvenser Tjenestepensjoner Tidlig tjenestepensjon: Konsekvenser Redusert årlig pensjon ved tidlig pensjon Årlig utbetaling ved 62 år blir ca 35-45% lavere enn ved 67 år Årsak: Lengre periode å fordele den samlede pensjonen over Manglende opptjening i 5 år (fra 62 år til 67 år)

Uttak av alderspensjon Oppsatt pensjon på 100.000 kroner ved 67 år og innmeldt i alder 35 år – hvilke konsekvenser får 100 % uttak før 67 år og ingen videre opptjening? Stor forskjell på å ta ut pensjon ved 62 og 67 år. I tillegg til å fordele reserven over flere år, taper man opptjening.

Hvor finnes god informasjon: Internett er det beste alternativ, og gjør det mulig på en enkel måte å beregne total pensjon/AFP Start med www.minpensjon.no Her finnes linker til www.norskpensjon.no – finn pensjon fra Skanska/tidligere private arbeidsgivere. Gå deretter til www.nav.no og www.deterdinpensjon.no