Sykefravær og annet fravær Sykefraværsoppfølging og inkluderende arbeidsliv TONE DAHL Personal- og organisasjonssjef http://www.tonedahl.no/ Sammen skaper vi den grønne landsbyen

Litt statistikk Befolkning 5 000 000 personer Befolkning i yrkesaktiv alder 3 360 000 personer Arbeidsstyrke 2 630 000 personer Mottakere av stønad pga arbeidsledighet og dårlig helse: 730 000 personer til enhver tid Mottakere av stønad pga arbeidsledighet og dårlig helse: 1 500 000 personer/år Av disse utgjør mottakere av sykepenger 800 000 personer/år Tapte årsverk pga arbeidsledighet og dårlig helse: 662 000 årsverk Av dette utgjør tapte årsverk pga sykefravær 104 000 årsverk Kilder: Arbeid og velferd nr. 2-2012 Arbeid, helse og sosial ulikhet 1/2010

Sysselsetting i prosent av befolkning i yrkesaktiv alder Sysselsetting i noen europeiske land Sysselsetting i prosent av befolkning i yrkesaktiv alder 15–24 år 25–54 år 55–64 år K M Norge 54,4 52,0 83,5 88,3 64,6 72,8 Danmark 63,7 63,6 82,9 87,2 50,9 64,1 Frankrike 28,1 32,1 76,8 87,6 36,7 41,4 Italia 17,0 26,1 59,1 84,7 25,4 46,7 Polen 23,2 30,4 71,6 83,7 21,9 44,3 Sverige 38,8 37,3 81,9 86,9 66,8 73,3 USA 47,0 70,2 81,5 56,4 65,2 Kilde: www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-2-2008-2009-/5.html?id=565543

Arbeidslinja Alle i yrkesaktiv alder som er i stand til det, skal være i inntektsgivende arbeid. Arbeid skal være førstevalget for alle arbeidsføre i yrkesaktiv alder. Tallet på sysselsatte har vokst betydelig de siste 40 år: 1970: 1 641 000 av 3 863 000 (42%) 2010: 2 600 000 av 4 858 000 (53,3%) Kilde: www.ssb.no/

Hvem bidrar til høy yrkesdeltakelse Kvinnenes inntogsmarsj: 1970: 44% 1970: 44% 2011: 74% Kun 9 prosent klassifisert som ”hjemmearbeidende”. Eldre Funksjonshemmede Kronisk syke Lavt utdannede Paradoks ”Arbeidslinje” -> ”Trygdelinje” http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-6-20102011/4/1.html?id=625682

Eller er det uttrykk for et omforent mål i norsk arbeidsliv: Spørsmål Er høyt sykefravær et uønsket problem? Måler sykefraværet et ”sykt” arbeidsliv? Eller er det uttrykk for et omforent mål i norsk arbeidsliv: Å være inkluderende?

Tre grunner for å jobbe med sykefravær 32 milliarder kroner Nedsatt fysisk/mental helse Fysiske smerter Manglende energi Slitenhet Følelsesmessige problemer Psykiske problemer Langvarig sykefravær Tap av identitet Tap av status Dårlig økonomi Enda lengre fravær 32 milliarder kroner http://www.hjelp24.no/sykefravar/fravaerskalkulator-article162-155.html

Utvikling av velferdspolitikken Trygdeetatens forsøksvirksomhet Velferdsmeldingen Fagutviklingsprogram om legerollen Ny sykmeldingspraksis Sentral sykefraværsstatistikk Iverksettelse av IA-avtalen NOU: Sykelønnsordningen NOU: Uførepensjon Raskere tilbake blir innført IA 2010-2013 1990 1994 2001 2004 2007 2010 1991 2000 2002 2006 2008 Arbeidslivssentrene Første IA-bedrift LO/NHOs sykefraværsprosjekt Attføringsmeldingen NAV blir etablert Velferdsmeldingen Sykefraværsutvalgets innstilling NOU; Arb.giver oppfølgings-ansvar, tidlig intervensjon, funksjonsvurdering, oppfølgingsplan Forslag om ny inntektssikringsordning Kilde: Aas RW 2009. Raskt tilbake. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6809365

Inkluderende arbeidsliv - IA Mål: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Delmål: Reduksjon i sykefraværet med 20 pst. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder 2002 Første IA-bedrift NAV Arbeidslivssentre http://www.youtube.com/watch?v=dfa6sFnDelg

NAV ”Flere i arbeid, færre på trygd” 2006 NAV blir etablert Arbeidslivssentrene blir en del av NAV

NAV-ordninger Dagpenger Dagpenger Sykepenger Sykepenger Rehabiliterings-penger fra mars 2010 Attførings-penger Arbeidsavklarings-penger Tidsbegrenset uførestønad Uførepensjon Varig uførepensjon http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2013/Satsinger/?pid=60788#hopp

Hvilke typer fravær har vi og hva hjelper Unødvendig og frivillig fravær Unødvendig og ufrivillig fravær Økt kontroll, trussel om straff, innføring av karensdager Gradert sykmelding, individuell tilrettelegging Nødvendig og ufrivillig fravær Nødvendig og frivillig fravær Kontrolltiltak kan redusere, kan også føre til økning i langtidsfravær Kontroll og påvirkning av arbeidsmiljø virker ikke Kilde: Einarsen S, Øverland SN, Schulze O-C. 2011. Å redusere bedriftens sykefravær – et håpløst prosjekt? http://www.youtube.com/watch?v=cfwm5Wcr5X0