Utslipp av CO2 Hvor stort er klimautslipp i Norge pr. innbygger og hvordan fordeler dette seg? Huset, ( kwh/ år) Kg Bilen , (0,9 liter/

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vår elektriske verden kap 5
Advertisements

Energibruk i bygninger
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Det handler om byen vår Bergen har et problem • Luftforurensingen i Bergen er helseskadelig. Det er påvist at folk blir syke • Hver dag står folk i lange.
Del 2: Personlig økonomi.
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Erfaringer fra 8 års (2004 – 2011 ) Krabbefiske
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Kraftsenteret – Lavenergi kontorbygg. Hva skal til for å lykkes?
Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013.
Varmepumpeanlegget ved Universitetet i Bergen
LØNNSOMHET LUFT/LUFT VARMEPUMPE
Passivhus - konkurrent til fjernvarme?
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Energikonferansen Sør Grimstad
TEKNISK INFORMASJON! • Levert energi ca kWh • Drifts-tank 223l • Tank temp C • El. tilsats 0-7,5 kW • Varmtvann C • Varmtvannsslynge.
Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad
Energieffektive bygg . Jeg vil i mitt foredrag dele av vår kunnskap og erfaring om det å bygge energiriktige bygg og da med fokus på byggets bygningskropp.
Klima og fallskjermhopping
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Løsninger og kostnader ved enkle vannbårne anlegg
Velkommen til Vaillant Infomøte Smart Energi Hvaler 18. Nov 2013
Kombinert kjølemaskin/varmepumpe – Tungregnesenteret, NTNU
Energikrav i teori og praksis
Muntlig Matematikk Eksamen
Hyggelig å være her ! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.
Optimal drift av fjernvarmesystem Optimal utnyttelse av rimeligste energikilde. Kjelvelgersystemer og samkjøring av flere varmesentraler Anders Meeg.
Energibalansen.
Energiledelse i industrien NHO Østfold Norsk Teknologi, 24
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Arbeid - Kinetisk energi
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Julemøte i Norsk fjernvarmeforening 2013 Anleggsbidrag i fjernvarmen Fredrik Dahl-Paulsen Markedssjef Akershus Energi Varme Tilknytningsavgift.
Energimerking vs. fjernvarme
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Julemøte – Fjernvarme i konkurranse med lokale alternative
Varmepumpe.
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
Drift. Målt energibruk vs beregnet energibruk Erfaringer fra 64 prosjekter fra 5 land Forventet og målt energibruk til oppvarming i boliger og yrkesbygg.
Grønn fordelsavtale Cort Adelers gate 30 Oslo. Med grønn fordelsavtale vil vi sammen med deg redusere energi- forbruket og miljøbelastningene, samtidig.
Energimerking som incitament NVE, 9. mars 2010 Tommy Rudihagen, adm. dir.
Bellonabygget på Vulkan ”Helt i A-klassen”
Gudrun B. Rollefsen, adm. dir
Storøya grendesenter Passivhus barnehage Lavenergi skole
Klimakonferanse 29. mars 2007 Sunndal kommune Gunnar Olav Furu.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Handlingsplan for parkering Trenger byen en P-politikk?
FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER
Ventilasjon Sikre luftkvalitet mht. komfort og helse
Forslag til årets VA-tiltak ENØK HOLEN RA
Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Miljøsatsningen i Ahlsell Norge Ambisjon og prioritering.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
Lansering av nytt tilbud! Kartleggingsstøtte til eksisterende bygg Kundeseminar 28. januar 2015 Håvard Solem, Programansvarlig.
Miljøsatsningen i Ahlsell Norge Ambisjon og prioritering.
Energieffektive Næringsbygg
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Varme- og ventilasjonssystemer for boliger Nye løsninger, nye erfaringer nye krav Moderne balansert boligventilasjon – innemiljø, energibesparelse og lønnsomhet.
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune Frokostmøte Bilde: Christensen & Co arkitekter a/s.
Årsmøte FSTL 2011 Tema Energimerking Anders Sandbakken Brannrådgiver for eiendomsforvaltning- og utvikling Klinikk for intern service.
Teknologi for et bedre samfunn Bygg uten tradisjonell oppvarming 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Tør vi ventilere.
Driftsoptimalisering
Avløpsvann som ressurs
Nye energikrav i TEK (4 utgave, 2007) Av Morten Rimer
Plusshus i kalde klima.
Utskrift av presentasjonen:

ENERGIBRUK I VENTILASJONSANLEGG Prosjektutvikler Terje Bakke GK NORGE AS

Utslipp av CO2 Hvor stort er klimautslipp i Norge pr. innbygger og hvordan fordeler dette seg? Huset, (15.000 kwh/ år) 210 Kg Bilen , (0,9 liter/ mil og 15.000 km/ år) 3 676 Kg Fly, (en innenlandstur pr. mnd. Og en flytur innen Europa hvert halvår) 5 520 Kg Generelt forbruk (mat , klær osv) 3 780 Kg Totalt 13 186 Kg

Innemiljøet – det påvirker oss Hva trenger et menneske hver dag? ca. 1 kg mat ca 2 kg væske ca. 15 kg luft ( ca 12500 liter) Vi oppholder oss rundt regnet 90 % av dagen inne, og puster 11250 liter luft inne pr. døgn Derfor er kvaliteten på inneluften svært viktig !

Nye TEK - konsekvenser Varmegjenvinning ventilasjonsluft 70 % Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte(SFP) 2,0 / 1,0 kw/m3 og sekund, (dag/ natt) 2,5 kw/m3 og sekund i boliger. Kjøling Lokal kjøling skal unngås. Temperaturstyring Natt og helgesenking av innetemp. til 19 grader( 17 grader i idrettsbygg)

Hovedpunkter i nye TEK Gjennomsnittlig 25% lavere energibehov i alle bygg Cirka 40% innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, og minimum 40% , av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal dekkes av alternativ energiforsyning Overgangstid 2,5 år – fra 01.02.2007 I utgangspunktet gjelder alle krav i TEK ved søknadspliktig rehabilitering

Energibruk ventilasjon Energibruk reguleres gjennom: PBL – Teknisk forskrift Byggets utforming Arbeidstilsynets veiledning §444 – Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Kravspesifikasjon gitt av rådgiver(RIV) Valg av løsning / design. Krav og behov gitt av tiltakshaver og leietakere.

Nye TEK - Energirammer Kontorbygninger 165 kwh/ m2, år Barnehager 150 Boligblokk 120 Skoler 135 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hoteller 240 Universiteter/ høyskoler 180 Kulturbygg 180 Lett industri/ verksteder 185

Statistikk for norske bygninger

Fakta… En ”liten” byggeier eller kommune i Norge: 100.000 m² bygningsmasse Blandet alder og byggtype Gjennomsnitt 10m³/m²/t ventilert luftmengde Samlet ventilert luftmengde; 1.000.000 m³/t Driftstid: 12 t - 5 dager pr. uke Virkningsgrad for gjenvinner: 50% SFP faktor: 3 kW/m³/sek

Fakta…… Samlet strømbehov vifter: 1.200 Ampere Samlet energibruk til vifter: 2.600.000 kWh/år Samlet energibruk til ettervarme: 8.500.000 kW/år ………..hodepine…...

Hva kan gjøres ? Analyse av byggene viser at vi kan redusere driftstiden pr. døgn med 3 timer i snitt. Spart energi pr. år: 646.000 kWh Utbedring/modernisering av anleggene mht. til trykkfall, samt forbedring av virkningsgraden for gjenvinnerne med 20%, sammen med redusert driftstid: Spart energi pr. år: 5.600.000,- kWh På 10 år utgjør dette ca. kr. 56.000.000,- (basert på 100øre/kwh) Hva da med en stor byggeier eller kommune...???

Hvordan få oversikt Et eksempel fra Gjøvik VGS Energibudsjett 310805.pdf Rom skisse GVGS.pdf Energibudsjett Gjovik VGS 260106 - rev kontorer.xls

Viftedrift….= energibruk Krav i Nye TEK Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte(SFP) 2,0 / 1,0 kw/m3 og sekund, (dag/ natt) 2,5 kw/m3 og sekund i boliger. Hvordan er hverdagen? Trange og ofte for små vifterom, Avsatt for liten plass i sjakter, korridorer, over himlinger Rådgivere og utførende er alt for ettergivende ! Det resulterer: Kanalanlegg og aggregat med stort trykkfall Vifter som krever unødig høyt effektbehov(kw) Høyt energibruk til viftedrift.

Utilsiktet oppvarming Kanalanlegg Dårlig isolert kanal = temp.-fall 1 – 3 °C Konsekvens av ulike luftmengder tilluft / fraluft 20 % mer tilluft kan gi 8- 10 % dårligere virkningsgrad. Dårlig virkningsgrad i væskebåren gjenvinner Feil sirkulert vannmengde Feil væske-retning Feil vann / glycolblanding Valg av reguleringsmetode Virkningsgrad varierer fra 35 – 50 %

Utilsiktet oppvarming Lekkasjer Trykkprøving ikke gjennomført Krav i NS Medfører økt luftmengde gjennom aggregat Unødig lang driftstid Systemene ikke delt opp i forhold til funksjoner / bruk av lokalene Store anlegg driftes for få personer ut over normal arbeidstid / driftstid Konstant luft mengde VS. variabelt volum Store utslag der luft benyttes for klimakjøling Kan ikke nå målet i PBL / Teknisk forskrift

Fremtiden Utvikle smarte løsninger Prioritere energiriktige løsninger Begrunne våre valg Dokumentere energibruk Beregne lønnsomhet og inntjeningstid Invitere til tverrfaglig samarbeid

Takk for oppmerksomheten Får å legge inn et bilde klikk på ikonet nederst til venstre – velg ønsket bilde som passer til det kapittelet du skal innlede. Når bildet er ”kommet på plass”, marker det og trykk høyre musetast. Velg Rekkefølge – Flytt bakover; 3 ganger. Da fremkommer bølgen med logo og to tekstbokser for å skrive tittel og undertittel igjen.