Planlegging og organisering av boligsosialt arbeid Hans Christian Sandlie Boligsosial utvikling i Oslo kommune, 24. september 2012 Hva sier boligforskningen, er det fellesnevnere? Om hva? ”Alle skal bo trygt og godt”, men det er ikke alle som bor trygt og godt. Hvorfor ikke? Mangler vi en boligpolitikk? Mangler vi effektive virkemidler? Mangler vi en helhetlig bruk av virkemidlene der de ses i sammenheng? Én forklaringsfaktor som går igjen i mange analyser av den boligsosiale innsatsen rundt om i mange norske kommuner, er at den boligsosiale innsatsen er fragmentert og reaktiv. Problemene løses etter hvert som de kommer til syne. Kommunene jobber i liten grad strategisk og proaktivt. Hvorfor er dette så vanskelig? Jeg tenkte jeg skulle bruke min tid til å reflektere over noen erfaringer vi har gjort oss etter å ha studert noen utvalgte kommuners arbeid med planlegging og organisering av boligsosialt arbeid. Hvilke utfordringer står de overfor? Og hvordan har noen kommuner tilsynelatende lykkes med å møte disse utfordringene?

Vi trenger en plan! Planer som styringsverktøy for en helhetlig innsats Rambøll (2008): Omkring halvparten av landets kommuner hadde en boligsosial handlingsplan, men svært få bruker dem aktivt Handlingsprogrammer Utgangspunktet for mange av våre studier har vært at kommunene ønsker en helhetlig lokalpolitisk strategi for boligsosial innsats. Enten har de manglet en slik plan, eller så har de hatt en plan som ikke har vært virksom (kjenner ikke til den eller opplever ikke at planen gjelder sitt arbeidsfelt). Kompleksitet og fragmentert innsats. En strategi kan redusere kompleksiteten, men det forutsetter bred innsats og engasjement. Det politiske nivået skal i utgangspunktet peke ut de store linjene og avklare verdispørsmål. Administrasjonen skal ta seg av implementering og detaljene i strategien. Hvor engasjert er det politiske nivået? Peker de ut langsiktige veivalg, og følger de opp med økonomiske midler til disse veivalgene? Hva med det administrative nivået? Er de dedikerte til de store strategiske spørsmålene? Jobbes det bredt med å utarbeiding, implementering og gjennomføring av boligsosiale strategier?

Fra plan til gjennomføring - hvor vanskelig kan det være? Enkle versus sammensatte problemer Komplisert sosialt fenomen Hva er boligsosiale problemer og hva er boligsosialt arbeid? Boligsosial innsats utfordrer den kommunale organiseringen av virkemidler, både strategisk og operativt Hvilke problemer står en overfor, hva er gode løsninger og hvor finnes kompetansen? Det er sjelden ”Olsenbanden-metoden” fungerer; ”Jeg har en plan!” (konsulenter eller enkeltpersoner og enkeltavdelinger som står bak en plan) Innen samfunnsplanlegging skilles det ofte mellom enkle og mer sammensatte problemer. De først nevnte problemene har som oftest enkle årsaker og de kan løses med et begrenset sett av alternative løsninger (dårlig økonomi – bostøtte). Det er som oftest bred enighet om årsakene og løsningene til slike problemer. Med sammensatte problemer er det straks mer komplisert. Slike problemer har som gjerne sammensatte årsaker, og det finnes som oftest ikke noen definitiv og allmenngyldige problembeskrivelser. Løsningene er derfor ikke riktige eller gale, men bedre eller dårligere enn andre løsninger. Ansvaret for tiltak til slike problemer er ofte spredt mellom flere fagområder. Arbeid med sammensatte problemer har sjelden en endelig løsning. Nye utfordringer kommer gjerne til syne underveis. Kommunene er i stor grad organisert for å løse de enkle problemene, og møter derfor problemer når de står overfor mer sammensatte problemer som krever innsats på tvers av kommuneorganisasjonen.

Samarbeid og koordinering Boligsosiale tiltak er innvevd i mange ulike velferdsfelt og tilgodeser ulike kategorier av brukere Innsatsen krysser horisontale og vertikale skillelinjer i kommuneorganisasjonen Mange kokker … Boligsosialt arbeid er en samlebetegnelser for arbeidet med å skaffe de svakstilte i samfunnet egen bolig, hjelp til å mestre sin boligsituasjon og til å finne sin plass i nærmiljøet. Ikke bare boligframskaffelse, men også økonomisk og praktisk hjelp for å opprettholde et stabilt boforhold. Arbeidet omfatter med andre ord i utgangspunktet mange sider ved boligpolitikken, og alle aktører som bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan forbedre sin situasjon. Mye søl uten koordinering (mulig å samle ulik kreativ kompetanse?) Men å koordinere ulike faglige miljø og samarbeide på tvers av etablerte organisatoriske skillelinjer er ikke problemfritt. Problemene oppstår gjerne i grenseflatene mellom de vertikale og horisontale skillelinjene i den kommunale organisasjonen

Grenseflateproblemer Horisontale Faglige grenseflater: faglige uenigheter som kan være av betydning for koordinering og samarbeid Hva er utfordringene og hvordan skal de løses? Funksjonelle grenseflater: holdninger og praksis mht deling av oppgaver og ansvar i nettverk Hvem har ansvar for å gjøre hva? Økonomiske grenseflater: økonomiske og finansielle forhold som påvirker koordinering og samarbeid Hvem skal dekke ressursbruk? Vertikale Kontroll og informasjonsflyt

Samordning og samhandling Fragmentering eller løst koblede system? Arbeidsdeling og spesialisering Rolleforhandling og -avklaring Hvilken rolle skal den enkelte spille? Hvem har ansvar for ulike arbeidsoppgaver? Hva er de viktige problemene? Hva er de gode løsningene? Formell struktur versus uformell samhandling? Kontroll- og informasjonsrutiner (kontinuitet) Fleksibilitet og løsningsorientering (kreativitet) Boligsosial innsats er på mange møter dømt til å eksistere i spenningsfeltet mellom ulike fagområder. Innsatsen krever ulik spesialkompetanse. Utfordringene er å koordinere en arbeidsdeling som fører til en felles samhandling. Rolleforhandling og –avklaring er nødvendig for å unngå dobbeltarbeid og gråsoner der ingen har et tydelig ansvar. Her må berørte parter involveres. En utfordring er å stabilisere og sikre kontinuitet på områder der kompetansen er god, samtidig som en opprettholder en fleksibilitet med hensyn til å utvikle gode løsninger. Det må være rom for å prøve-og-feile. Men der gode løsninger utvikles bår det finnes rutiner som fanger disse løsningene opp, slik at de kan videreføres.

Overordnet strategi Felles forståelse Forankring og eierskap Legitimitet Forankring og eierskap Involvering og deltakelse Rapporteringsrutiner Både ovenfra og nedenfra i organisasjonen Prosessorientering Kontinuitet i planlegging og gjennomføring Tydelig ansvarsfordeling Koordinering og oppfølging Det finnes som sagt ingen beste løsning som passer ulike kommuner. Politiske strategier vil være preget av de kommunale institusjonene de opererer innenfor. Kommuner har ulike strukturelle kjennetegn og innenfor disse strukturene vil det finnes ulike kulturelle fortolkninger av problemer og løsninger. Basert på våre studier, ser det imidlertid ut til at det finnes noen fellesnevnere blant de kommunene som jobber bedre med disse problemstillingene enn andre. Planleggingsarbeid må involvere de aktørene som berøres av strategien, både administrativt og politisk. På den ene siden sikrer bred deltakelse at strategien får legitimitet, slik at aktørene får en følelse av forpliktelse til å følge opp målene. På den annen side sikrer bred deltakelse også at ulike erfaringer og bred kompetanse involveres når en skal kartlegge utfordringene og skissere potensielle løsninger.