Intermodalitet starter på terminalen! Prosjekt Fremtidens Intermodale Terminaler Terminalen er kjernen i et intermodalt transport nettverk TERMINALEN SOM KJERNE Intermodalitet starter på terminalen!

Hva er PROFIT? I PROFIT skal gevinster realiseres ved konkrete endringer i terminalene og systemene rundt Alnabru og Oslo Havn. BIP 2009-2011 Brukerstyrt Innovasjons Prosjekt Totalt budsjett: 24 MNOK (8 MNOK/år) Forskningrsrådet støtter med 2,5MNOK/år Partnere CargoNet Oslo Havn SINTEF Teknologi og samfunn Schenker Bring Logistics Jernbaneverket Logistikk- og transportbedriftenes landsforening (LTL). Ergo Group (RedPrairie) Case: Oslo Havn og Alnabruterminalen med tilhørende bedriftscluster rundt Alnabru BIP Brukerstyrt Innovasjon Prosjekt 2

Case: Oslo Havn og Alnabruterminalen med tilhørende bedriftscluster rundt Alnabru

Alnabru – hjertet i Norges godsflyt Hvordan overføre kunnskapen til det intermodale logistikknutepunktet i Midt-Norge? PROFIT visjon: Utvikle terminalfunksjonen fra et opplevd kostnadssenter til et midtpunkt for verdiskaping i fremtidens intermodale logistikknettverk Høyere hastighet gjennom systemet

Innhold Profit Kundeservice øker som følge av introduksjon av nye tilbud og tjenester. Logistikkostnader reduseres som følge av intermodalitet og nettverkssamarbeid Miljøgevinster realiseres som følge av samlasting, redusert tomkjøring og mer gods på bane Mål: Å utvikle og realisere neste generasjons styringssystemer for intermodale terminaler ved å utnytte moderne muliggjørende ny teknologi Visjon: Å utvikle terminalfunksjonen fra et opplevd kostnadssenter til et midtpunkt for verdiskaping i fremtidens intermodale logistikknettverk!

Overordnet idé Idé: Gjøre den intermodale fremføringsveien foretrukket (pris, tid, kvalitet, forutsigbarhet og miljø) One-stop-shopping informasjonsflyt Kunden ønsker: Varen levert, til riktig sted tid og kvalitet, til lavest mulig kapital- og miljøkostnad. Intermodale tjenester TERMINAL Intermodal fremføringsvei Mottager Avsender TERMINAL Poeng: Terminalen er nøkkelen i et konkurransedyktig intermodalt transportnettverk! 6

Masteraktivitetsplan 2009-2011

Flyt i ulike transportmodi Typiske transportmønster 500 km AS-IS Selv om biltransport har lengre framføringstid har den større slakk i total tidsbruk. Dermed er biltransport mer fleksibel. Skal tog være konkurransedyktig må man Redusere tidsbruk i omlasting mest mulig Kompensere mindre slakk med større punktlighet.

Finnes det mer kapasitet? (tid og spor) Sporplan Alnabru AS-IS Etterspørselstermometer Sendt Etterspørselstermometer Mottatt

Overordnet mål: Mer gods på intermodale transportløsninger Skape flyt for hver enkelt transportenhet. I forhold til konkurransesituasjonen må omlasting av hver enkelt lastbærer bruke minimalt med tid. Sørge for at man får mest mulig ut av minst mulig ressursbruk Lean prinsipper brukt på terminalbehandling Omfatter alle ledd i kjeden Effektive administrative prosesser 10

TO-BE KONSEPT

TO-BE STRUKTUR Eller

Rolle- og ansvarsfordeling (på 1-2-3) 13

Aktiviteter - oversikt

Sammendrag: Mot fremtidens intermodale terminal Kjennetegn ved terminalen (5 prinsipper for terminaldrift) Modeskifte så raskt som mulig Effektiv planlegging av lasting og lossing i forkant Effektiv styring av lasting og lossing inklusive bruk av depoter Flaskehals styring i bruk av løfteutstyr/spor/kaikant Lean godshåndtering i terminalcluster Redusere ikke-verdiskapende arbeid Differensiering av lastbærere Optimere depot som buffer for å regulere flyt gjennom terminal Mer effektive administrative arbeidsprosesser Mer effektive bestillingsrutiner inkl. endring tett opp mot frister Redusere negative konsekvenser ved avvik på tog (ankomst og avgang) Produksjonsplanlegging i forhold til togavganger Sikre flyt i det intermodale transportnettverket Effektiv utnyttelse av transportmidler (vei, bane, sjø) Sikre avganger som er tilpasset etterspørsel Sikre forutsigbarhet og påregnelighet på alle transportmidler (til rett tid) Skreddersydd (kunde-orientert differensiering) Stabil (flyt og beregnelighet) Fleksibel (variabel bruk av ressurser) Automatisert (minimal håndtering) Transparent (informasjonstilgjengelighet)

Case I: Niels Williksen Sjømatprodusent Vikna, Rørvik (Nord-Trøndelag) 20 trailere i døgnet med oppdrettslaks og hvitfisk Noe skal til Asia, flyfrakt fra Gardermoen Noe skal til Europa, ferje til Kiel/Hiertshals Velger å kjøre bil til Gardermoen istedenfor tog fra Brattøra Usikkerhet knyttet til overføring fra mode til mode Utlasting på anlegget på Vikna tar bestandig 30 min mer enn planlagt: Behov for å ta igjen tidstap (fleksibel løsning foretrekkes) ”Lakseambulansen” – opplever seg selv som uttrykningskjøretøy Kjøper transporttjenester basert på pris Tog konkurransedyktig hvis: Rask, effektiv og stabil overgang Brattøra Rask, effektiv og stabil overgang Alnabru www.williksen.com 16

Case II: Pipelife AS Produserer rør og rørdeler i Surnadal og Langesund Hver av fabrikkene produserer spesifikke deler av sortimentet som sendes til hele Norge. Spesielt rør er transportintensivt gods ved at det raskt blir store volum Det benyttes bilfrakt over hele landet med unntak av de aller største dimensjonene fra Langesund som ofte går med båt. Transport til alle kunder på Vestlandet og Nord-Norge fra Surnadal burde være egnet for overføring til sjøveis transport Kort vei til Orkanger havn (1 time) eller Trondheim havn (2 timer) Det finnes rutebåter på aktuelle strekninger Landtransport til eksempelvis Stavanger er dyr og tar lang tid. (Rundtur på 4 – 5 døgn og liten mulighet for returgods så fremt bil ikke styres via Oslo) Sjøveis transport har vært brukt tidligere, men er erstattes med landtransport på grunn av lang og usikker transport tid. Gods blir liggende igjen i mottakerhavn Ingen har gjennomgående ansvar 17

13 nøkler fra Effektive Terminaler Rendyrke operasjonene i forhold til godstyper Etablere effektive sluser (porter) inn/ut av terminalen Innføre optimale, faste godsflytmønster inne påterminalen Etablere hensiktmessige arealer for lasting og lossing av enhetslaster Tilpasse investeringer til godstype og godsvolum Sørge for at dekker, kaifronterog belysning tilpasset behov Utvikle nye løsninger med losse-og lastearbeiderkontorene Styrke logistikk-kompetansen Etablere arenaer for terminalutvikling Innføre bedre system og rutiner for operasjonell planlegging Innføre ”onestopshopping”for informasjon i forbindelse med havneanløp Forenkle og harmonisere avgifter i havn Forbedre terminalene sin atkomst og sikre nødvendige arealer - Det offentliges ansvar som infrastruktureier og tilrettelegger

Status Profit I gang med arbeidsgrupper i forhold til delmål 1 - 3