Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7 En undersøkelse av ansatte i Regjeringskvartalet og departementene Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk.
Advertisements

Hvem skal bestemme?.
Fra ide til problemstilling
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Med forskning på timeplanen
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Hvordan virker familieråd? Et internasjonalt perspektiv
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Utdanning eva magnus. Karin sa: Vi må jo jobbe litt ekstra (hørselshemmede), men det har vi jo gjort hele tida. For oss er det helt vanlig……..Jeg tror.
- EN DEL AV MATALLIANSEN • UMB - MATFORSK - AKVAFORSK Matalliansen DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 1 FEM TIPS FØR DU BRUKER MALEN!  Hovedfonten i.
Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Et økende problem i skolen?
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
11. Legitimitet og makt Påstandene:
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Lærerprofesjonens etiske plattform
Prosjektoppgaven – krav og suksessfaktorer. Suksessfaktorer Bruk biblioteket Bruk veilederen Start skrivingen tidlig Jobb jevnt (lag gjerne tids- og handlingsplaner.
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PROBLEMSTILLINGER
Studier av innovasjon, forskning og utdanning
2 Internasjonal mobilitet i norsk høyere utdanning Margrete Søvik UMB,
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Penger for publikasjoner – forskningspolitiske perspektiver Tom Colbjørnsen 11. mai 2007.
LØFT ER TØFT særlig i SFO
Utforskeren.
Ungdomsrollen i dagens samfunn Elisabeth Backe-Hansen NOVA.
Nordnorsk Kompetansesenter-Rus
Barn som pårørende.
Barn i forskning: Barn av innsatte og barn av asylsøkere Rundebordshøring i regi av NESH 17.april 2007 Dr.polit Hilde W.Nagell Sekretariatsleder i NESH.
Erfaringer fra modellkommuneforsøket
RUS OG UNGDOM Jobbet på av: Sarem,Sander,Joakim,Johannes,
Personvernombudet for forskning PREMIERING AV INFORMANTER Tabu eller normalitet Om regelverk og praksis Bergen, 27. februar 2009 Vigdis Namtvedt Kvalheim.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Kulturteori
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
Aggression Replacement Training
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok? Forstår vi risikoen vi har tatt? Nordisk Bedriftsutvikling AS Interesserte partnereØnske og forventninger.
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Dialogkonferanse Faglig råd for Naturbruk _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Oxlo konferanse, Litteraturhuset Dr. art. Lars Gule Høgskolen i Oslo.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Page 1 WE MOVE THE INDUSTRY THAT MOVES THE WORLD RISK MANAGEMENT Fra operatørenes ståsted Solakonferansen 2014 Øivind Solberg, PhD.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
”Selvhjelp og Vilje” – veien til mer helse av Irene Sørensen Konferansen i Lyngen
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
Breaking the Circle: which ways out of poverty? Veien videre for styrking av norsk forskning på fattigdomsreduksjon i utviklingsland Alf Morten Jerve,
BARNAS BARNEVERN 2020.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter – kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit.
Den gode barndommen, de store utfordringene Grete Herlofson Norske Kvinners Sanitetsforening 5/10-15.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
Forventninger til samarbeidet mellom Kunnskapssenter for utdanning og Nasjonalt forum for utdanningsforskning Monica Melby-Lervåg, Prof./Forskningsdekan.
Fremtidens tjenester – et skapende blikk inn i glasskulen God samhandling barn og unge – Nettverk i Agder. Tirsdag 25. august 2015 Av Anders Johan W. Andersen.
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Viktige begreper i kapittel 3. Menneskesyn Hvilke tanker vi har om mennesket, og hvilken verdi vi setter på det.
«Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner»
Møte med instituttledere
Lønn og lønnssystemer.
Den vanskelige samtalen
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Elisabeth Backe-Hansen NOVA Spørreskjemaundersøkelser blant barn og unge: Premiering, betaling eller motivering? Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Ramme rundt foredraget Premiering eller belønning må ses i en større sammenheng Vanskelig å trekke et skarpt skille mellom sensitive og ikke-sensitive undersøkelser Aldersdimensjonen er viktig

Et kontroversielt, men for dårlig utforsket spørsmål ”…we must move beyond the debate to obtaining actual empirical data to guide our choices regarding payment” (Ripley 2006:16) Hva de forskningsetiske problemstillingene er, synes ganske likt definert de siste par-tre tiårene (Macklin 1981, Ripley 2006) Den empiriske kunnskapen om belønningens betydning for deltakerne, forskerne og forskningen er derimot sparsom, og ganske særlig i forhold til barn og unge

Innholdet i foredraget Hva innebærer belønning? Er belønning av barn og unge vanlig? Akseptabel motivasjonsfaktor eller utilbørlig lokkemiddel? Belønning som en av flere motivasjonskilder Akseptabelt og utilbørlig lokkemiddel – hvordan håndterer vi det? Forskningsbehov framover

Belønning og premiering Belønning som motytelse: kompensasjon for at deltakelse krever tid og innsats, tidvis forbundet med en viss risiko Belønning som påskjønnelse: primært en formidling av at deltakelsen verdsettes Belønning som premiering: de som deltar får, de som ikke deltar, får ikke Uansett er det ikke snakk om lønn, men belønning på linje med det barn og unge kan få i andre sammenhenger

Er belønning av barn og unge vanlig? Den empiriske kunnskapen om belønning av barn og unge er svært begrenset, definitivt også i Norge To internasjonale studier fant begge at belønning i form av betaling var vanlig i litt over halvparten av prosjektene som ble studert, men det var stor variasjon i beløp (Borzekowski et al. 2002, Iltis, DeVader & Matsui 2006) Flere forhold påvirker valget om å tilby belønning, inklusive prosjektets økonomi, men også her mangler vi kunnskap Det mangler kunnskap om praksis blant institusjoner som har ansvaret for etiske vurderinger

Belønning og risiko Belønning av foreldrene mens barna bærer risikoen Belønning av barn for å motivere foreldrene til å samtykke Når forstår barn og unge pengenes verdi? (Bagley, Reynolds & Nelson 2007) Belønning som kompensasjon for kjedsomhet (Backe-Hansen 2003) Belønning som kompensasjon for risiko: psykologisk ubehag eller smerte Belønning som kompensasjon for risiko: forskeren kan eventuelt agere på grunnlag av informasjonen som gis Belønning for å sikre fortsatt deltakelse (Hegna 2009)

Belønning er en blant flere motivasjonskilder Vi vet for lite om hva som får barn og unge til å delta i forskning eller reservere seg fra å gjøre det Men det er grunn til å tro at altruistiske motiver kan spille en rolle (Wolthers 2006) Det er også grunn til å tro at foreldres, venners og læreres oppfatning har betydning (Wolthers 2006)

Akseptabelt og utilbørlig – hvordan håndterer vi det? Vi må ta hensyn til at belønning virker ulikt på ulike personer i ulike kontekster, og at vi ikke vet nok om dette per i dag Belønning kan være en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å sikre god nok deltakelse Belønning må ses som del av en helhetlig tilnærming til forskningen Belønning til barn og unge kan ikke avvises prinsipielt, men den bør være på nivå med penger eller gaver barn og unge ellers kan få Må belønningen være individuell?

Eksempler på forskningsbehov Hvor vanlig er det å belønne barn og unge som deltar i forskning i Norge? På hvilke måter belønnes de, og hvorfor? Hva henger valget om å belønne deltakerne sammen med? Hva er begrunnelsene for å ikke belønne? Hva slags praksis har de regionale etiske komiteene for medisin, personvernombudet for forskning og Datatilsynet, og hva begrunnes praksis med? Hva får foreldre til å samtykke i at barna deres deltar i forskning, og hvordan påvirkes de av tilbud om belønning til barna? Hva motiverer barn og unge til å delta i forskning, og hva motiverer dem til å nekte?

Takk for oppmerksomheten!