Investering i infrastruktur i et næringsperspektiv Professor Arild Hervik Ålesund, 12. oktober 2005

Betydningen av bedret infrastruktur for næringslivet  De fire viktigste næringspolitiske tiltak synes å være rente/valuta-skatt-utdanning/forskning-infrastruktur  Etter krisevinteren 2002/2003 (sjokket) er det på ny vekst i internasjonalt næringsliv-hittil i år vokser vareeksporten med nesten 20% og M&R nummer 2 fylke (varer utenom brenselsprodukter)-”tilbake til gamle høyder”  I intervjuundersøkelser kommer alltid infrastruktur høyt opp for å stimulere regional vekst  For industri kommer spesielt veiutbygging høyt opp  Industrifylket M&R viser igjen med ”høvdingenes” engasjement i veiutbygging (Ekornes/Ulstein/Huse)  Kostnadsbesparelser samt rekruttering viktige argument

Er veiinvesteringer så viktig at næringslivet er villig til å bruke egne penger?  Ekornes gikk inn med aksjekapital i Sykkylvsbrua som de mente var nedbetalt over tre år ved egne besparelser og bedre rekruttering  Kobler gjerne egne investeringer til at ”samfunnet” tar sin del ved infrastrukturinvesteringer  Nesten 1/3 av midlene som ble frigjort og styrt av næringslivet til alternative tiltak når differensiert arbeidsgiveravgift falt bort gikk til vei

Prioritering kompensasjon bortfall diff. arbeidsgiveravg. 2004

Det fagøkonomiske perspektivet på næringslivsgevinster  Nytte-kostnadsanalysene viser ofte bare små gevinster for næringslivet og gjerne ulønnsomhet for prosjekt næringslivet vil ha - internasjonal ”konflikt”  Møreforskning laget økonometrisk analyse som etterstudie av de mange bru/tunnelprosjekt og fant en næringslivsgevinst med rundt 20% undervurdering – innført som ulempeskostnader i den nasjonale beregningsmodell  Fortsatt et ”gap” mellom hva næringslivet selv mener (måles i bedriften) og fagøkonomene (måles på veien)  Eksempel: ”Eksportveien” gir tidsbesparelser på minutter på vei mot eksportmarkedet - betyr lite for en kostnadskomponent som utgjør rundt 5%

Erfaringer fra Krifast på kort og lang sikt  Reduksjon i antallet arbeidsplasser fordi lokalnæringer som bank reduserte bemanningen på grunn av bedret tilgjengelighet  For oljeselskapene viktig tiltak for bedret rekruttering av kompetent arbeidskraft – signaleffekt med by i utvikling  Økning pendlergruppen byene Molde/Kristiansund  Viktig i arbeidsmarkedet for høyere utdannede å få til større arbeidsmarkedsregioner - rekruttering  Verftsnæringen fant lite av gevinster foruten privatreiser  Internasjonalt rettet næringsliv lite gevinster  På lang sikt ett sykehusforetak, utdanningssamarbeid HiMolde og nettverkseffekter mot Molde/Trondheim/ Ålesund for utvikling petroleumsnæringen

Det internasjonale perspektivet fra fagøkonomer  Det meste fanges opp i nytte-kostnadsanalysen dersom det ikke er sterke nettverkseffekter  Fikk en litteratur på 90 tallet som startet med en nasjonal modell for USA som påviste at mangel på infrastruktur- investeringer forklarte den lave produktivitetsveksten på 70/80 tallet samt ulikheter i regional utvikling  Status i denne faglitteraturen nå er at det er liten sammenheng mellom økonomisk vekst og veiinvesteringer - om noen  Tar lang tid før effektene blir synlige, men kan ofte bare være omfordeling fra ett område til et annet  Et område i økonomisk vekst må investere også i veier, men andre elementer utløser den økonomiske veksten

Den internasjonale faglitteraturen  Infrastrukturinvesteringer snur som hovedregel ikke en negativ økonomisk trend, men kan bidra positivt sammen med andre vekstfremmende faktorer  Utgjør en liten andel av det totale kostnadsbildet og vi har generelt fallende utbytte av ytterligere investeringer i veinett av høy standard - store nettverkseffekter da det moderne veinett ble etablert  Kan fortsatt finnes gode prosjekt, men disse blir som hovedregel synlig i nytte-kostnadsanalysen  Når hovedveinettet i all hovedsak er etablert bør nye prosjekt ha lokalt/regionalt finansieringsansvar slik at de som får nytten også skal ”svi” (tilsvarende det bompenge- system vi utvikler i Norge)

Bør næringslivet fortsatt lyttes til i kravet om bedret infrastruktur ?  Er interessant at de i anvendelsen av ”egne midler” (kompensasjonsmidler diff.arb.g.avg.) prioriterer veibygging så vidt høyt  Vi vil fortsette faglig å gjøre nytte-kostnadsanalyser, men kan det være noen faktorer fagøkonomer undervurderer?  I mindre regioner kan effekten på rekruttering og større arbeidsmarkedsregioner være undervurdert i dagens regnemodell - tar tid før effekter blir synlig  Bedriftens logistikkløsning kan være mer kompleks enn det vi finner som rene kostnadsbesparelsen hvor flaskehalser og plansikkerhet (just in time) betyr mer  Tidsbesparelse/tilgjengelighet for det som vokser mye- tjenestereisene- er sterkt undervurdert i dagens modell