FORELESNING 3: Platon I: Teoretisk Filosofi Narve Strand
Platon Følgesvenn Sokrates. Formål: videreføre, forsvare hans agenda. “Antroposentriske vending”: underbygge teoretisk og ontologisk
Idélæren (bakgrunn): Unngå Sofistenes verdirelativisme og epistemologisk skeptisisme → menneskelig samhandling ikke normgivende som sådann Sokrates’ krav om almengyldige definisjoner (absolutte standarer) og ufeilbarlig viten → ikke naturen basis heller
Løsning: En tredje sfære! (1) Består av former, idéer (2) For nøkkelbegrep i vitenskap og praktiske liv (3) Evige, allmene, ligger under alt (ontologi); gir ting ikke bare liv, men forståelighet (epistemologi)
Idélæra: Idé X Kopi 1 Kopi 2 Kopi 3 X for (1) Fysiske ting (hest, stol, o.s.v.) (2) Abstrakte matematiske former (trekant) (3) Logiske og estetiske relasjoner (”lik”, ”større enn”, ”symmetrisk”) (4) Etiske og politiske begrep (’rettferdighet’)
EKSEMPEL: Trekanten: Sanset vs. som idé eller konsept
Kunnskapsteori Vi oppnår sikker viten og rett innsikt/dygd gjennom skuen ideene Fornuften (intuisjon) kjernen Tanke/språk/metode (dialektikk) og sansning underordnet rolle
Linjelignelsen
Sollignelsen Det Godes Idé: Andre Idéer og intellektet :: Sola: Levende vesner og sansning
Hulelignelsen
Problem Idélæra: Idéer for alt? Platon dualist → forbindelsesproblemet (jmf. Anaxagoras)
Platons Kosmologi (Timaios) Kosmos skapt av høyere intelligens (Demiurg) Former formløs materie etter matematiske mønstre (idéene) Elementer = partikkelaktig (”geometrisk atomisme”) Forskjellig form → forskjellig adferd og forhold mellom figurer
Astronomi Sirkel/kule mest perfekt form (jorda + himmellegemer) Festet på konsentriske kuleskall m/ jordas midtpunkt som sentrum Geometrisk bevegelse
MEN: Sett fra jorda: Planetenes bevegelser ikke jevn fart, enkel geometrisk gang over himmel!
Eudoxus Hele 27 kuleskall! Forbundet m /hverandre Akse gjennom jorda m/ forskj. vinkler; motsatt dreieretning → Planetenes bevegelse = sammensatt av mange, enkle, sirkulære bevegelser
Matematisk modell, ikke fysisk eksistens alle sirkler. Forklare himmellegemers bevegelse som jevn, geometrisk Stemme overens med empirisk astronomi (beregninger, observervasjon)
Platon: Første fullverdige matematiske kosmologi Eudoxus: Første fullverdige geometriske astronomi Begge: første helhetelige forsøk beskrive og forklare naturen matematisk (jmf. Pytagoreisk-Platonske verdensbilde)