Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Advertisements

1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Bokanmeldelser..
Bergen kommune Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial 15. august 2008 Dag Langfjæran.
Husbankens virkemidler – en innføring og oversikt
Husbankens virkemidler i det boligsosiale arbeidet
Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning
Hovedstrategi for Statsbygg
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Fiksjon eller virkelighet? Boligplanlegging Alle med på laget.
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Prosjektet ”Aktiv Hverdag” i Narvik Kommune
Skatter og fordeling Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.
”Byggje –leve – bu” Nettverksamling for fagfelta rus/psykisk helse
Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken Bærum
Kapittel 8 - Utskiftingskalkyler
Joachim Bjerkvik
KOMMUNALE BOLIGADMINISTRASJONERS LANDSRÅD Med fokus på boligpolitikk og boligsosialt arbeid.
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PROBLEMSTILLINGER
LØFT ER TØFT særlig i SFO
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
NAV Ny arbeids- og velferdsforvaltning Samordning av velferdstjenester
Samspill mellom stat og kommune i boligpolitikken Boligpolitisk konferanse i Bodø 25.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Erfaringer fra modellkommuneforsøket
Kommunene og Husbanken Hvordan jobbe sammen mot et felles mål KBL-konferanse Larvik 6.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Boligkonferansen i Tromsø mai Boligpolitikk i Tromsø boligsosiale utfordringer.
HUSBANKENS VIRKEMIDLER
Det norske velferdssamfunnet
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Fylkesmannens time.
© Telemarksforsking telemarksforsking.no Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd Trond Erik Lunder Seminar for Fylkesmennene.
Fremskaffelse av leieboliger
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Skjema 13 Kommunalt disponerte boenheter og boligvirkemidler.
Barneverntjenestens Ytre Helgeland avd Alstahaug Situasjon pr
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Side 1 Husbanken Veien videre Hvordan kan Husbanken bli et ressurssenter også for bostedsløse? Administrerende direktør Geir Barvik, Husbanken.
Regjeringens tanker om fattigdom Framfylkingens nordiske fattigdomskonferanse Kjell Erik Øie Statssekretær
NBBLs landsmøte 2003 Oslo 11. –12. juni 2003 Tale til landsmøtet Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
Boligdimensjonen i omsorgsmeldingen Tilgjengelighet og universell utforming Adm. direktør Geir Barvik Husbanken.
På vei til egen bolig i Stavanger
Informasjonsmøte om kombinasjon av uføretrygd og inntekt
Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid Bo-team Fra prosjekt til metodebok.
Veiledningsprosjektet Anne Eilen Temte rådgiver Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Østfold.
Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sinsen skole 13. september 2015 Side 1Oslo kommune, Velferdsetaten.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Prosjektanalyse © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Dialogmøte for økonomiansvarlige hos Fylkesmannen Onsdag 9. mars 2016 Flyktingesituasjonen.
Boligpolitisk samhandling 5. oktober 2011 Regiondirektør Mona Liss Paulsen.
”Alle skal bo trygt og godt” Fylkesmannen i Troms v/ rådgiver Eva Angell
Fremtidige boligbehov
Råd for personer med nedsatt funksjonsevne
Boligsosiale utfordringer, - og vår måte å møte dem på
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Velkommen til bostøttesamling i Lillestrøm
Bruk og utvikling av Husbankens ”virkemiddelpakke”
Husbankens boligpolitiske utfordringer
Finanspolitikk og utenrikshandel
Boligsosialt utviklingsprogram
Per – Erik Torp Seniorrådgiver, Husbanken
”Leieboligenes plass i arbeidet mot bostedsløshet i Norge”
Evaluering av strategien "På vei til egen bolig"
Utskrift av presentasjonen:

Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning

Bakgrunn og problemstllinger ”Det lønner seg for kommunen å drive boligpolitikk”. Er det sant? Vårt utgangspunkt: Kommunene gir innbyggerne lovpålagte tjenester - det er da ikke et spørsmål om lønnsomhet Spørsmålet vi stiller: Er det lønnsomt for kommunene å gjøre mer på det boligsosiale feltet enn det som kreves av staten? I hvilken grad er det samsvar mellom kommunaløkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet?

Kort om prosjektet Analysen bygger på at kommunene i utgangspunktet følger opp alle lovregulerte krav Vi beskriver 6 klientkarrierer i Fræna og Porsgrunn kommune Hver karriere har to forløp, ett forløp der kommunen har en passiv tilnærming og ett forløp der kommunen er mer aktiv Eksemplene viser at bolig og oppfølgingstjenester inngår som elementer i et helhetlig kommunalt hjelpeapparat

Hva viser beregningene? Prosjektet gir ikke generelle svar på om en mer aktiv boligpolitikk lønner seg Vi har utviklet et verktøy eller en systematikk som kan være et nyttig hjelpemiddel også for andre kommuner Hva viser dette verktøyet eller modellen? –Økonomiske effekter av ulike tiltak –Type tiltak og effekter varierer mellom vanskeligstilte grupper –Identifiserer forskjeller mellom kommuner

Metode Hva slags type boligsosiale tiltak ser vi på? Hvor lenge skal vi følge aktuelle personer og tiltak? Hvordan kan vi vite hva som skjer når ulike tiltak settes inn? Hvordan kan vi vite hva som ville ha skjedd dersom tiltakene ikke ble satt inn? Hva bygger vi på når vi antar visse effekter av å føre en boligsosial politikk?

Samfunnsøkonomisk analyse? Vi har valgt å fokusere på kommunaløkonomiske effekter fordi det er kommunen som er beslutningstaker i den boligsosiale politikken Viser også effekter for statlige budsjetter og samfunnsøkonomiske analyser Nytteeffektene i nytte/kostnadsanalyser er ofte vanskelige å kvantifisere For kommunen er det økonomisk det samme om en person mottar trygd eller er i arbeid Samfunnsøkonomisk er det av stor betydning at personen er i arbeid

Samfunnsøkonomiske analyser: Overføringer skal bare telle med når det øker det offentliges finansieringsbehov Begrunnelsen for å ta med overføringer er at økt skattlegging innebærer et effektivitetstap for samfunnet Finansdepartementet anbefaler at 20 prosent av det økte finansieringsbehovet skal medregnes som en samfunnsøkonomisk kostnad Eksempel: Når utgifter til sosialhjelp øker, teller dette fullt ut i den kommunaløkonomiske beregningen, men bare 20 prosent i den samfunnsøkonomiske beregningen

Mer om metode I eksemplene: kalkulasjonsrente på 4 % Alle effektene neddiskonteres til en nåverdi Tar hensyn til kommunale skatteinntekter av arbeid og trygd To typer resultater –Beregninger over 10 år –Beregninger over 30 år –Ved 30 år betyr det mye hva som antas om forløpene etter år 10

Kommunale utleieboliger – hvordan behandles disse? Antar at tilskuddet til utleieboliger gjør at leieinntektene dekker alle kostnadene For kommunen oppstår det kostnader når: –Kommunen betaler sosialhjelp til boligformål –Når kommunen bruker en kommunal bostøtteordning

Eksempel 1: Ung rusmisbruker med barnevernshistorie Problemer knyttet til rus og psykiatri Vanskeligstilt på boligmarkedet da han utskrives fra barnevernet – har ikke noen bolig å flytte til. To alternative forløp fra han er 20 år, forløp som varierer med hva slags boligsosiale tiltak som kommunen velger å sette inn

Start: Ung rusmisbruker med barnevernshistorie Referanseforløpet Døgnovernatting + venner og kjente Fengsel Utleiebolig i 3 mnd Hærverk Utkastelse Psykiatrisk hjelp Inntekt: sosialhjelp Aktiv boligpolitikk Fengsel Utleiebolig i 2 år Bostøtte Oppfølgingstjenester Hærverk Utkastelse Døgnbemannet bolig Ambulerende psykiatriteam Inntekt: sosialhjelp, uføretrygd

Ung rusmisbruker med barnevernshistorie

Eksempel 2: Skilt mann med alkoholproblemer Voksen mann som oppsøker kommunen med et boligbehov etter en skilsmisse Ektefellen beholder tidligere felles bolig Han har spillegjeld, alkoholproblemer og tre barn i alderen 9 til 16 år som bor hos moren Han arbeider i transportnæringen og har lav inntekt

Start: Skilt mann med alkoholproblemer Referanseforløpet Døgnovernatting I arbeid i 3 år Utleiebolig Utkastelse Døgnovernatting Psykiatrisk hjelp Kvalifiseringsstønad Inntekt: sosialhjelp Aktiv boligpolitikk Kommunal utredning Utleiebolig Sosialhjelp til bolig Psykiatrisk hjelp I arbeid i alle år

Skilt mann med alkoholproblemer

Hva finner vi? Kommunaløkonomisk: –Gunstig med trygd framfor sosialhjelp –Bedre at en person bor hos venner og kjente enn på døgnovernatting –Gunstig med egen bolig framfor døgnovernatting –Døgnbemannet bolig er kostbar –Behandling/opphold i statlige institusjoner er gunstig for kommunen og tilsvarende kostbart for staten Samfunnsøkonomisk –Avgjørende viktig å være i arbeid framfor på inntektssikringsordninger Bolig og tjenester er viktig for at andre tiltak skal virke Det er effektene av andre tiltak enn bolig som er størst Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som antas