Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING En av fire utredninger av konsekvenser til bruk i Forvaltningsplan for Barentshavet Klimaendring, forurensning og annen påvirkning fra kilder utenfor norsk del av Barentshavet

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 Geografisk område Norsk del av Barentshavet Fiskevernsonen rundt Svalbard Yttersida av Lofoten og Vesterålen Mot fastlandskysten: 1 nautisk mil utenfor grunnlinja UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 Klimaendringer Langtransportert forurensning Russisk petroleumsvirksomhet Norsk petroleumsvirksomhet utenfor Barentshavet Introduserte arter Påvirkningsfaktorer UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 Felles konsekvensvariabler for de fire utredningene UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 KLIMAENDRINGER UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING 2020: Ingen endringer ut over naturlig variasjon 2050: -SST (overflatetemperatur) øker med 0.5°C i hele Barentshavet, 1°C i områdets NØ del -Iskanten trekker seg nord- og østover 2080: -SST øker med 1-1.5°C i hele Barentshavet -Barentshavet helt isfritt vinterstid, hele polbassenget nesten isfritt sommerstid

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 Reduksjon av sjøisutbredelsen frem til 2070 Simulert vinter- og sommerutbredelse av havis. Isutbredelse for dagens klima vises med rosa farge, og mulig isutbredelse i år 2070 vises med hvit farge. Figuren til venstre er representativ for maksimum isutbredelse (forekommer i mars), og figuren til høyre er representativ for minimum isutbredelse (forekommer i september). KLIMAENDRINGER UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING Kilde: T. Furevik. et al. 2003

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 KLIMAENDRINGER UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING KONSEKVENSER Effekter av klimaendringer er i stor grad utredet med bakgrunn i Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), og kan derfor ikke offentliggjøres her før ACIA er offentlig i løpet av våren Noen tidligere kjente konsekvenser: Utbredelsesgrenser flyttes nord- og østover Sterkt isavhengige arter, som isbjørn, ringsel og ismåke, kan forsvinne Polarfronten kan endre posisjon

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING FORURENSNING Må forventes økte nivåer av ”nye” miljøgifter Samvirkninger mellom miljøgifter og klimaendringer forventes etter 2020 Det finnes mange dokumenterte negative effekter på arktiske arter hvor det er vist sammenheng med nivå av miljøgifter, men ofte kjenner man ikke virkningsmekanismene og derfor ingen klare årsakssammenhenger Kilder: POPer/HM: Europa, Asia og Nord-Amerika PAH/AF: Oljeforbrenning, industrikjemikalier, rengjøringsmidler, produsert vann RS: Gjenvinningsanlegg, prøvesprengninger og ulykker Trend: POPer/HM: Reduksjon i luft og biota av noen POPer, ”nye” øker. Hg øker, Pb avtar. PAH/AF: PAH usikker, tilførsler fra prod. vann forventes å avta RS: Nedgang uten ulykker FREMTIDIG UTVIKLING POPer: Nedgang i mange ”gamle”, økning av ”nye”. HM: Hg avtar, Cd usikker, Pb sterk nedgang, Cu øker (i notimpregnering og bunnstoff). PAH: Ingen endring i nivåer innenfor utredningsområdet. AF: Avhengig av utslipp av produsert vann. RS: Avhengig av ulykker. KONSEKVENSER POPer: Effekter dokumentert, ingen beviste årsak/- virkningssammenhenger, bare korrelasjoner HM: Direkte effekter enda ikke påvist, men høye nok nivå til å forvente effekter PAH: Kreftfremkallende, men ikke påvist effekter innenfor utredningsområdet. AF: Dødelighet hos fiskeegg og –larver (”worst-case”). RS: Lave doserater. Lite kunnskap om effkter av lavdosestråling.

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 RUSSISK PETROLEUMSVIRKSOMHET UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING FREMTIDIG UTVIKLING: Russisk oljeproduksjon og prognose fram til 2020: Ett moderat og ett optimistisk estimat (kilde: Den russiske regjeringens energistrategi 2003).

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 RUSSISK PETROLEUMSVIRKSOMHET UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING FREMTIDIG PLANLAGT UTVIKLING: Letevirksomhet på russisk sokkel (Kilde: Oljedirektoratet/viseminister Sadovnik MNR 2002)

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 RUSSISK PETROLEUMSVIRKSOMHET UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING SCENARIO 1 : SCENARIO 2SCENARIO 3 Tilsvarer eller mindre aktivitet enn beskrevet i ”moderat” utvikljngsbane. Høy aktivitet, omtrent til- svarende ”optimistisk” utviklingsbane uten uhell. Uhellsscenario ”worst case”. Store uhell ved bore- operasjoner eller transport. -ikke forventet konsekvenser av betydning av scenario 1 og 2 -før 2020 større sannsynlighet for utslipp fra leteboring enn utslipp fra offshore normal produksjon -lang transportvei, generelt forventes små tilførsler og effekter i norsk område av uhellsutslipp fra russiske installasjoner -størst konsekvenser ved tankskipshavari KONSEKVENSER

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET UTENFOR BARENTSHAVET UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING STATUS: FREMTIDIG UTVIKLING: -forventninger om at framtidig letevirkeomhet vil kunne gi nye, betydelige funn KONSEKVENSER -ingen endringer i påvirkninger så lenge nullutslippsarbeidet har suksess og det ikke gjøres større funn i nordlige deler av Norskehavet -fremdeles høyere letevirksomhet i Nordsjøen enn andre steder på norsk sokkel -avtagende ressurstilvekst og funnstørrelse de siste 10 årene -det største bidraget til ressurstilveksten de siste 10 årene fra Norskehavet

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 INTRODUSERTE ARTER UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING STATUS:- allerede etablerte arter: kongekrabbe, snøkrabbe og pollpryd -problem av tildels ukjent omfang i forbindelse med skipstrafikk og ballastvann, samt eksisterende akvakultur FREMTIDIG UTVIKLING: KONSEKVENSER -økning i skipstrafikk -klimaendringer fører til økt bruk av Nordøst-passasjen -ikke mulig å si i hvilken grad kongekrabben vil bli et stort problem -kongekrabbe kan potensielt ha store økologiske konsekvenser -økt bruk av Nordøst-passasjen gir økte muligheter for introduksjoner fra Stillehavet -manglende kunnskap om effekter av introduserte arter

Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 KONKLUSJONER UTREDNING AV KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING Sannsynlig utvikling gir ingen vesentlige endringer i konsekvenser av ytre påvirkning fra dagens situasjon Russisk offshore petroleumsvirksomhet vil ha et begrenset omfang. Total belastning av ”nye” og ”gamle” forurensningsstoffer vil være lik dagens. Sannsynlighet for uhellsutslipp liten, men tankskipshavari mest sannsynlig Potensielt store konsekvenser av ”worst case” ifb. oljeutslipp, radioaktive utslipp og etablering av kongekrabbe Størst påvirkning fra klimaendringer Åpning av Nordøst-passasjen øker muligheten for introduksjon av fremmede arter Økt petroleumsaktivtet og økt transport sjøveien gir økt sannsynlighet for uhell og konsekvenser av betydning Barentshavet i 2020: Barentshavet etter 2020: