Bransjer i PIL Petroleum - nedstrøm Plastbearbeidende industri Renserier og vaskerier Sementindustri Glass- og keramisk industri Gummiindustri Gjenvinningsindustri Kjemisk industri Metallurgisk industri Treforedlingsindustri Emballasjeindustri Farmasøytisk industri Bergindustri Maling og lakkindustri

Bransjer og utvalg på avfalls – og gjenvinningsområdet knyttet til PIL uPILs utvalg for gjenvinning – PUG uNRF – Norsk returpapirforbund uNR – Norges råvaregjenvinningsforening uNFFA – Norsk forening for farlig avfall uPILs miljøpolitiske utvalg - MPU

PILs posisjon i gjenvinningspolitikken uUtvikle en gjenvinningsindustri som en del av råstoffproduserende prosessindustri uLike rammebetingelser gir sunn konkurranse uBetegnelsen avfall forbeholdes stoffer som går til sluttdisponering uMaterialer som inngår i et industrielt kretsløp er ikke avfall

”Meny” av muligheter òFleksible gjenvinningsløsninger òKombinere gjenvinningsmetoder òLokale forutsetninger òKostnadseffektivitet

Endringer nødvendig – hele tiden uForurensningslovens definisjoner uNy og strengere konkurranselov uProdusentansvarsordninger uNy strategi i EU – store endringer uIPPC – direktivet; Bref Forbrenningsanlegg og Bref Behandlingsmetoder uRevisjon av rammedirektiver – avfall/ikke avfall uEnergi fra avfall; elsertifikater, CEN standarder for avfallbaserte brensler

Produsentansvarsordninger 1.Bølgepappemballasje 2.Kartongemballasje 3.Glassemballasje 4.Metallemballasje 5.Drikkekartong 6.Plastemballasje 7.En-gangs drikkevareemballasje (Resirk) 8.Hvitevarer 9.Elektronikk 10.Næringselektro 11.KFK kuldemøbler 12.Batterier 13.Biler 14.Dekk 15.Smøreolje / Spillolje 16.PCB-holdige ruter 17.Kuldemidler (Returgass)

Fremtidige produsentansvarsordninger: 1.Mat (våtorganisk) 2.Møbler 3.Tekstiler 4.Plastbåter 5.Asfalt 6.Medisiner 7.Tønner og fat (plast-metall)

Forskjellige utgangspunkt: uKommuner: lovpålagte oppgaver begrunnet i områdehygiene, forsøpling og mottaker av avfall som sluttbehandlingsproblem uGjenvinningsindustri: Konkurranse om avfall som råvare som inngår i nytt industrielt kretsløp. Bedriftene må konkurrere om råvaren hos avfallsbesitter Bedriftene må konkurrerer på kvalitet og pris for å kunne produsere og selge råstoffet til fabrikkene. (bedriftene i mellom og i forhold til jomfruelig råstoff)

Paradokset: Gjenvinningsindustri: Økt miljøengasjement, økt investeringer, økt bruk av avfallsbasert råstoff i industrien, nasjonalt og internasjonalt marked for avfallsråstoff i sterk vekst med følgende økt (naturlig) konkurranse og fleksibilitet - innenfor rammen av strenge miljøregler. Skulle tro at det kommunale interessene ble redusert i takt med at råstoffproduserende gjenvinningsindustri utvikler frie markeder.

Eksemplet NOAH: Nasjonalt system for behandling av farlig avfall er oppfylt. Staten har gjort sitt! Naturlig konsekvens: Staten selger det slik at privat industri kan utvikle det forretningsmessig innenfor rammen av streng miljølovgivning. Pengene av salget tilfaller statskassa til politisk prioriterte samfunnsoppgaver

Eksemplet interkommunalt selskap Privat gjenvinningsindustri kan konkurrere om oppdrag hos kommuner og næringsliv Hva burde skje: Kommuner sørger for å bestille de beste oppdragene av sin egen industri Hva skjer: Interkommunale selskaper bygger opp egen virksomhet for å konkurrerer med egne bedrifter

Spørsmålene blir: Skal kommunene konkurrerer på gjenvinningsområdet? Selvsagt skal ikke kommunene konkurrerer med hverandre eller med sitt eget næringsliv. Er de kommunale systemene transparente? Nei, - habiliteten og forholdet mellom ”monopolbasert pengebruk” og s.k. ”konkurranseutsatt pengebruk” lar seg ikke uten videre kontrollere. Er de kommunale systemene endringsvillige? Endring av F-loven 1. juli Hvor mange kommuner har endret de lokale renovasjonsforskriftene? Hvor mange kommuner har varslet og sagt opp sine næringslivskunder med den begrunnelse at de ikke lenger er pålagt kommunalt monopol?