An interdisciplinary approach to biodiversity conservation in Madagascar Forest conservation and rural societies in Madagascar –worlds apart? Mary Edwards, Bertrand Réau, Ingvild Kalland, Jørgen Klein

Bakgrunnsinfo  Første mennesker ankom for ca år siden  Befolket fra Malaysia, Indonesia og øst- Afrika  Fransk koloni fra 1895 – 1960  Ca. 16 millioner innbyggere, vekstrate på ca. 3%

Vern av biodiversitet på Madagaskar  Stor grad av endemiske arter  ’Biodiversity hotspot’  Avskoging ansett som den største trussel mot Madagskars biodiversitet  ’Environmental action plans’

Prosjektets lokalisering  Ambohitantely special reserve  Administrert av ANGAP Beskytte og bevare skogsområdet; –Biodiversitet –Forskning –Øko-turisme –Tradisjonell bruk

Prosjektets hovedfokus  Biologiske effekter av skog-fragmentering  Muligheter for restaurering  Den historiske kontekst  Lokal ressursbruk og holdninger (spesielt bruk av ild)  Lokale institusjoner og samarbeid

Myter og narrativer knyttet til Madagaskars naturhistorie  Hvor stor del av Madagaskar var skogkledt ved menneskenes ankomst? De fleste vernedokumenter, offentlige statistikker (UNEP, WCMC) og populærvitenskaplige tidsskrifter sier nesten 100%; dvs. kun 10-20% igjen av opprinnelig skog Nyere forskning slår hull på denne myten  Diskursteori anvendt for å analysere vernedokumenter Hvilke vestlige forestillinger ligger til grunn for den vitenskapelige konstruksjonen av Madagaskars naturmiljø? Hvilke konsekvenser har slike forestillinger fått for forståelsen av lokal ressursbruk. –Bruk av ild sentralt

Lokal naturhistorie  Forskjeller i jordsmonn mellom skog og savanne indikerer en lang periode uten skog  Historiske dokumenter peker mot en strategisk avskoging på 1800 tallet  Flyfoto fra 1940 indikerer lite endring i skogsgrenser de siste 50 år

Lokalsamfunnene  Området er tynt befolket, landsbyene ligger spredt på østsiden av reservatet  Består i hovedsak av andre og tredje generasjons innflyttere  ANGAPs utgangspunkt for utviklingsprosjekter Lokalbefolkningen bruker skogen og brenner gresset Lokalsamfunnene er fattige, uorganiserte og skeptiske til nytenkning

Problemer med vern og utviklingsprosjekter  Manglende forståelse for lokale forhold landrettigheter –Treplanting blir sett på som en privatisering av felleseid land –’Nursery’ på privat grunn ikke betraktet som fellesskapets eie Maktstrukturer –Hierarkisk kastesystem ressursbruk –Eks. skogbruksaktivitet igangsatt hos riskdyrkere for å stanse brenning. – Men, det er kvegeierne/kvegtyvene som brenner behov –Lokalbefolkningen lite interessert i skogsreservatet

Foreløpig konklusjon ( et verneperspektiv)  Ukontrollerte gressbranner utgjør den største trussel mot skogsreservatet Ulovlig, men foregår i det skjulte Skogen ikke ansett av lokalbefolkningen som en del av dens ressursgrunnlag Men, skogsfragmenter utenfor reservatet er truet av kommersielle aktører fra urbane sentra  ’Firebreaks’ igangsatt av ANGAP fungerer ANGAP spiller en viktig rolle i den tradisjonelle forvaltningen av skog, men har lite suksess i utvikling av lokalsamfunn