Nyheter for banker Regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2009 Harstad Kulturhus, 21. september Kari Fallmyr

Disposisjon  Regnskap IFRS-plikt for alle utstedere av børsnoterte verdipapirer Foreslåtte endringer årsregnskapsforskriften Foreslåtte endringer IAS 39 og kapitaldekningsdirektivet IFRS for ikke børsnoterte foretak – ny standard Bokføringsregelverket for banker Erfaringer årsoppgjøret 2008  Kontrollorganer Revisjonsutvalg Krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse  Skatt Grunnfondsbevis som eies av sparebanker - formuesbeskatning Tidfesting av gevinst og tap på renteswapper

IFRS-plikt for alle utstedere av børsnoterte verdipapirer Foreslåtte endringer årsregnskapsforskriften Foreslåtte endringer IAS 39 og kapitaldekningsdirektivet IFRS for ikke børsnoterte foretak – ny standard Bokføringsregelverket for banker Erfaringer årsoppgjøret 2008 Regnskap

IFRS-plikt for alle utstedere av børsnoterte verdipapirer  Gjeldende regelverk: noterte utstedere som ikke er konsern- regnskapspliktig, kan velge mellom IFRS og regnskapslovens ordinære regler.  Fin.dep. høringsnotat vedr. forslag om IFRS-plikt for noterte utstedere som ikke har konsernregnskapsplikt Børsnotering: utstedelse egenkapitalinstrumenter og obligasjoner, unntatt ABM  FNH og Sparebankforeningen imøtegår forslaget  Ot. prp. nr 72 ( ): Dep. foreslår IFRS-plikt.  Besl. O. nr 124 ( ) III: Regnskapsloven § 3-9 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, men som ikke har konsernregnskapsplikt etter IFRS, skal utarbeide årsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a. Gjelder for regnskapsår som begynner 1. januar 2011 eller senere.

Foreslåtte endringer årsregnskapsforskriften Noteopplysninger til årsregnskapet § 8-6 Utlån  Gjeldende regelverk: Banker som avlegger regnskap etter årsregnskapsforskriften, kan velge å gi informasjon i samsvar med IFRS eller etter nærmere spesifikasjoner i årsregnskapsforskriften  Høringsnotat: foreslår at noteopplysninger til årsregnskapet om kredittrisiko skal følge IFRS 7 for alle banker: Forslag til ny § 8-6 Utlån Det skal gis opplysninger om utlån i henhold til IFRS 7 om: a) kredittrisiko ( ) b) virkelig verdi ( ) c) resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap (7.20d) d) spesifikasjon av periodens endringer i nedskrivninger på utlån (7.16).  Ikrafttreden ?

Foreslåtte endringer IAS 39 og kapitaldekningsdirektivet  Forslag til endringer IAS 39 Tap på utlån (modell som innebærer nedskrivning for forventet tap). Klassifikasjon av finansielle instrumenter (to målekategorier amortisert kost og virkelig verdi) Måling av forpliktelser (vurdering av hvorvidt kredittrisiko skal hensyntas ved vurdering av egen gjeld) Måling til virkelig verdi (Senere prosjekt sikringsbokføring) Dersom forslag vedtas, vil nye regler kunne benyttes (frivillig) med virkning for årsregnskapet Pliktig anvendelse 2012?  EU-kommisjonen: forslag til endringer i kapitaldekningsdirektivet. Dynamiske tapsavsetninger skal virke motsykliske (reduserer kap.dekning) Fremoverskuende avsetninger (forventet tap) – avsetninger ut over de regnskapsmessige nedskrivninger – harmoniseres med endringer i IAS 39. Betingelser for risikovekting.

IFRS for ikke børsnoterte foretak – ny standard  Komplett standard for ikke børsnoterte foretak Forenklede vurderingsregler Forenklede noteopplysninger  Ikke vedtatt av EU.  Kan ikke uten videre brukes i Norge.  Standarden vil bli vurdert av Norsk RegnskapsStiftelse: Hvorvidt standarden imøtekommer behovene til gruppen ”øvrige foretak” etter norske regler.

Bokføringsregelverket for banker  Bokføringsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse har fått i oppdrag fra Fin.dep. å gjennomgå bokføringsregelverket. Bl.a. prosjektgruppe vedr. bank- og finansnæringen med representanter fra næringen og revisjonsmiljøet.  Forslag til nye bestemmelser om finansieringsvirksomhet i bokføringsforskriften kap. 8. Salgsdokument (= kontoutskrift, hvor det er avtaler om dir. belastning). Kunde- og leverandørspesifikasjon (kontoutdrag, kan benytte fagsystemer for å utarbeide spesifikasjoner).  Bokføringsloven § 5 har krav til periodiske kontospesifikasjoner. Dersom bestemmelsen ikke endres: Behov for særskilt unntak fra produksjons- kravet for banker når den har kontoforhold med kunden (utlån/innskudd). Regel som gir anledning til å utarbeide slik spesifikasjon på forespørsel.

Erfaringer årsoppgjøret 2008 Vurderingsprinsipper  Obligasjoner holde til forfall – omklassifisering –6 av 21 IFRS rapporterende sparebanker –7 av 100 øvrige sparebanker –Ikke registrert forretningsbanker som har omklassifisert

Erfaringer årsoppgjøret 2008 Noteopplysninger  Finansielle instrumenter (ikke IFRS) Hvis handelsportefølje, skal vurderes til virkelig verdi. Opplyse om porteføljeprinsippet er anvendt (ikke anleggsmidler). Grunnlaget for fastsettelse av virkelig verdi.  Lån overført til boligkreditt Kvantitativ informasjon i årsberetningen og opplyse om garantier i note Mangelfull informasjon om regnskapsmessig behandling av lån – betingelsene oppfylt for å føre lån ut av balansen. Mangellfull informasjon om regnskapsmessig behandling ved bytte av OMF mot statskasseveksler. Plikt til å kjøpe tilbake OMF til opprinnelig salgspris.  Enkeltmedlemmer av forstanderskapet – lån 6 av 21 IFRS rapporterende sparebanker 6 av 100 øvrige sparebanker Tilsvarende bilde for forretningsbanker.  Innlån bokført til virkelig verdi (IFRS) Oppstår gevinster/tap som følge av at markedsverdien av egen gjeld endres. Bør sørge for at informasjonen er klar og lett tilgjengelig.

Erfaringer årsoppgjøret 2008 Noteopplysninger Aldersfordeling forfalte, ikke nedskrevne lån  IFRS 7.37a krever at et foretak skal gi en analyse av alderen på finansielle eiendeler som er forfalt på rapporteringstidspunktet, men som ikke har falt i verdi.  Viktig informasjon for regnskapsbruker, bør gi kvantitativ informasjon som grunnlag for sammenligning med tidligere år og andre banker.  Etter endring av årsregnskapsforskriften § 8-6 vil kravet gjelde alle banker.

Kontrollorganer Revisjonsutvalg Plikten til å etablere revisjonsutvalg Revisjonsutvalgets sammensetning Revisjonsutvalgets formål og oppgaver Nye lovregler om revisjon Særlige krav til revisor ved revisjon av foretak av allmenn interesse

Plikten til å etablere revisjonsutvalg  Plikten til å etablere revisjonsutvalg – forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret –I sparebanker og forretningsbanker skal det velges et revisjonsutvalg. Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak for bankers plikt til å ha revisjonsutvalg samt gi utfyllende regler. –Kravet gjelder ikke forretningsbank som er heleid datterselskap i finanskonsern, dersom morselskapet har revisjonsutvalg.  Med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet, kan det i vedtektene fastsettes at det samlede styret skal fungere som revisjonsutvalg. - Forutsetter at kravet om uavhengighet og kompetanse er oppfylt.  Frister: gjelder for de enkelte sparebanker og forretningsbanker etter neste ordinære valg av styremedlem, men likevel ikke senere enn –For banker krav om at vedtektsendringer må avklares på et forstanderskaps- /representantskapsmøte og fremlegges for nytt møte hvor endelig vedtak fattes.

Revisjonsutvalgets sammensetning Velges av og blant styrets medlemmer Minst ett av medlemmene skal være uavhengig av banken og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Krav til uavhengighet Skal ikke foreligge ervervsmessig, familiemessig eller andre bånd til banken eller ledelsen, hvor dømmekraften kan påvirkes. Ledende ansatte kan ikke være medlem av revisjonsutvalget Ansatterepresentanter i ikke-ledende stillinger er valgbare til revisjonsutvalget, men kan ikke velges i egenskap av å være medlemmer som skal ha revisjons- eller regnskapsfaglig kompetanse. Krav til kompetanse Konkret vurdering av om kompetansekravet er oppfylt. Ingen krav til formalkompetanse.

Revisjonsutvalgets formål og oppgaver Sparebankloven § 17d og forretningsbankloven § 16b likelydende: Revisjonsutvalgets oppgaver Revisjonsutvalget skal: a)forberede styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen, b)overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert, c)ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, d)vurdere og overvåke revisors uavhengighet, jf. revisorloven kapittel 4, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten Bør klargjøre i instruks hvilke saker revisjonsutvalget skal behandle. –Utvalgets rolle, oppgaver og ansvar. –Møter med ekstern revisjon, intern revisjon og toppledelsen.

Særlige krav til revisor ved revisjon av foretak av allmenn interesse Revisorloven § 5a-3. Kontakt med revisjonsutvalget Har den revisjonspliktige revisjonsutvalg, skal revisor gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder særlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved den interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Revisor skal dessuten overfor revisjonsutvalget: 1.hvert år skriftlig bekrefte sin uavhengighet, 2.opplyse om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert til foretaket i løpet av regnskapsåret, 3.opplyse om eventuelle trusler mot uavhengigheten og dokumentere tiltak som er iverksatt for å redusere disse. Revisorloven § 5a-4. Rotasjon Revisor kan ikke revidere årsregnskap for den samme revisjonspliktige i mer enn syv år sammenhengende. Adgangen til å si opp revisor Dersom revisjonsoppdrag avsluttes utenom ordinær generalforsamling, skal både klienten og revisor sende begrunnelse til Kredittilsynet – saklig grunn til avsettelse.

Skatt Grunnfondsbevis som eies av sparebanker – formuesbeskatning Tidfesting av gevinst og tap på renteswapper

Grunnfondsbevis som eies av sparebanker formuesbeskatning  Lignings-ABC 2006 pkt Grunnfondsbevis Grunnfondsbevis som eies av: sparebank gjensidig forsikringsselskap kreditt- og hypotekforening eller selveiende finansieringsforetak skal ikke regnes som formue.  Hjemmel for tidligere unntaksbestemmelse Opprinnelig hjemmel: Særregler for beskatning av sparebanker mv Ingen hjemmel etter skattereformen  Lignings-ABC 2007 Unntaksbestemmelsen er fjernet. Omtale under kapitlet Gjeld: ”Grunnfondsbevisene formuesbeskattes hos eierne.” Skatteetaten har uttalt at endringen i 2007 skyldes at tidligere omtale i Lignings-ABC var feil.  Skatteloven § 4-2: Grunnfondsbeviskapital, overkurs og utjevningsfond blir ikke formuesbeskattet på utsteders hånd (fradragsføres som gjeld).

Tidfesting av gevinst og tap på renteswapper  Høyesterettsdom (Utv. 2-09)  Skatteloven § 14-2 (1) realisasjonsprinsippet. Uenighet om anvendelse Vilkåret for periodisering er at skattyter har fått en ubetinget rett/forpliktelse til ytelsen/kostnaden,  Bankens renteswap: forpliktelse til å yte fast rente og motta flytende rente. Slik avtalen var utformet fikk begge parter ved fastsettelse av den flytende renten for neste renteperiode en ubetinget rett/forpliktelse, slik at samtlige vilkår for tidfesting for begge parter da er oppfylt.  Fra høyesterettsdommen: ”vinning/tap på renteswap-avtaler for begge parter i avtalen skal tidfestes til det inntektsåret den flytende renten for neste periode ble fastsatt.”  Fra tidsskriftet Revisjon og Regnskap nr 5>2009: ”….utløsende faktor for tidfesting er altså avklaringen av det beløpet som skal betales ved neste forfall. Slik avklaring skjer ved staren av hver tremånedersperiode når den flytende rente fastsettes. ” ”…..nettoresultatet (gevinst/tap) for hver termin som skal tidfestes. ” ”….gevinst/tap tidfestes fremover ved begynnelsen av hver tremånedersperiode.”