Filip Lindgren Barnesenteret SiV Allergi Filip Lindgren Barnesenteret SiV

Unormale reaksjoner på mat Toksisk Ikke toksisk (matforgiftning) (overfølsomhet) Immunologisk Ikke immunologisk (allergisk) IgE Ikke IgE Enzymer Farmakologisk Psykologisk Andre (laktose) (histaminfrigjørende matvarer)

Unormale reaksjoner på mat Toksisk Ikke toksisk (matforgiftning) (overfølsomhet) Immunologisk Ikke immunologisk (allergisk) IgE Ikke IgE Enzymer Farmakologisk Psykologisk Andre (laktose) (histaminfrigjørende matvarer)

Forekomst av matvareallergi Økende forekomst 1/3 barn reagerer på matvarer i flg foreldrene 6-8 % av barna har reaksjoner som kan bekreftes (0-3 år) 1-2 % av voksne 5 % av større barn og voksne har reaksjon på mat pga pollenallergi Høyest forekomst hos barn med atopisk eksem

Årsaker til ulik grad av sensibilisering Eksponeringsvei og mengde Proteinenes stabilitet: Magesyre Varme Eks. Egg – ovomucoid. Eks. peanøtt – Kina/USA

Kryssreaksjon Kryssreaksjon pga. pollenallergi: (OAS) Eks. bjørk – eple(39%), hasselnøtt (46%), gulrot(13%), peanøtt(10%) Eks. burot – selleri, persille, banan, purre Oralt allergisyndrom: Lokale orale symptomer: Raskt kløe i munnen, lepper eller hals, samt rødme og evt. hevelse av lepper.

Kryssreaksjon Kryssreaksjon pga allergi mot andre matvarer: Eks. peanøtt – erter, soya, bønner Eks. nøtt - nøtt

Matvareallergi Alle matvarer kan forårsake allergi Vanligst hos små barn: MELK, EGG, fisk, peanøtt, nøtt, soya og hvete Vanligst hos eldre barn/voksne Fisk, skalldyr, nøtter, peanøtter, pollenrelaterte reaksjoner

Nye allergener Allergeneksponering – miljø og kosthold Nye allergener: Kryssreaksjon med peanøtt Lupin (maler ertene og bruker de i mel) Bukkehornskløver(karri)

Symptomer ved matvareallergi Fra alle organer Samme matvare – ulike symptomer Samme symptomer – ulike matvarer Hud GI Luftveier Straksreaksjon/senreaksjon

Den allergiske marsj

Eliminasjon og reintroduksjon Eliminasjonskost: En matvare av gangen? Eller flere? Max 3-4 uker, 1-2 kan være tilstrekkelig Ved symptombedring – gjeninnføring av en og en matvare med 1-2 ukers opphold mellom hver matvare. Ingen bedring ved eliminasjon – maten som er utelatt har ingen betydning. Ved uklare symptomer ved gjenintroduksjon av mat må det gjennomføres kostprovokasjon.

Kostprovokasjon Mål med kostprovokasjonen: Diagnostisere allergi Pasienter som er sensibilisert, men hvor en ikke vet om pasienten er allergisk. Teste ut terskelverdi for hver enkelt Undersøke om pasienten har utviklet toleranse Vi har startet opp med provokasjoner. Pas kan henvises.

Et spekter? IgE Ikke-IgE Gastrointestinal straks reaksjon OAS Eosinofil øsofagitt Eosinofil gastritt Eosinofil gastroenterokolitt Cøliaki

Eosinofile gastroenteropatier Forekomst???????????? IgE, ikke-IgE Øsofagitt: Ofte svelgproblem foruten klassiske reflukssymptom Tynntarm: Totteatrofi med malabsorpsjon Rektum: Frisk blod i avføring Trenger ofte immunmodulering i tillegg til fødemiddeleliminasjon. Starter med melk og egg

Cøliaki Ikke glem. Vevstransglutaminase før gluten tas bort.

Ikke-immunologiske betingede reaksjoner på mat Toksisk Ikke toksisk (matforgiftning) (overfølsomhet) Immunologisk Ikke immunologisk (allergisk) IgE Ikke IgE Enzymer Farmakologisk Psykologisk Andre (laktose, ) (histaminfrisettende mat) (transportd)

Farmakologiske reaksjoner Fødemidler som kan frisette histamin Involverer ikke immunsystemet Gir vanligvis akutt urticaria, kløe i slimhinner Eks. tomat, banan, sitrus, kakao, makrell, tunfisk, skalldyr

Epipen – blå resept Tidligere alvorlig allergisk reaksjon Objektive allergitester eller sykdomshistorie