Boliger til vanskeligstilte Husbankens nye låneordninger Strategidirektør Bård Øistensen Husbanken

Jeg skal snakke om: Husbankens nye innretting Målgruppeavgrensning Virkemidler og ”muskler” i 2006 ”Drømmen om Soria Moria”

Den ”nye” Husbanken. Omstilling og modernisering Fra ”løsgjenger” til solid forankring i velferdspolitikken Fra personmarked til kommune Større frihet, ansvar og myndighet til kommunene Fra regelstyring til målstyring Økt målretting. Sterkere innretting av midler etter behov Fra volum til kvalitet Fra investeringsstøtte til konsumentstøtte Tung satsing på kompetanseutvikling Fra sentralisme til regionalisering Roller: Staten sitter på penga, men bør ikke dele dem ut selv, når det gjelder velferdspolitikken (de 10%). Kan diskuteres når det gjelder trygden. Beskrive viktigheten i kommunenes rolle, her er HB et eksempel, vår innretting, vår regionale struktur. Vår erfaring gir glimrende grunnlag for å lære opp kommunene. Dette er moderne velferdspolitikk. Stolt. Husk poenget med kvinnelig stemmerett

Boligsubsidier kanalisert gjennom Husbanken 1983-2004

Husbanken har tre ”prosjekter” Kvalitetspåvirkning Boliger i distriktene Boliger til vanskeligstilte

Hvem er det vi snakker om?

Avgrensning av vanskeligstilte (NBI 91) Tradisjonell beregningsmetodikk – 20 %, to dimensjoner, i takt med en mer generell velferdsorientering – etter hvert overgang til kun økonomisk dimensjon – fattigdomsbegrepet. Det er de fattige som er målgruppa. Hvor mange er dette? Har de blitt flere eller færre?

Renteutgiftsbelastning (Kilde: ECON) Econ skriver: ”Renteutgiftene som andel av inntekten sank kraftig 2003 og 2004. Hittil i 2005 har renteandelen vært på omtrent det samme nivået som i 2004. Det vil si at renteutgiftsandelen er på: 16 % for den enslige førstegangsetablereren 9% for det unge paret 5% for det etablerte paret Renteutgiftene som andel av inntekten bestemmes av følgende nominelle størrelser: Boligprisene, rentene, husholdningenes inntekter, og endringer i disse”. Her ser vi at det er gruppen ”enslige” som har den høyeste belastningen. Det er ikke overraskende sett i forhold til at det er en inntekt som skal dekke hele renteutgiften, mot vanligvis to for par.

Boutgiftsbelastning Andelen med høy boutgiftsbelastning har falt siden 1990-tallet, men er fortsatt høy (45% i 2004) Det er blant aleneboende under 45 år, enslige forsørgere og yngre par uten barn at det er flest med høy boutgiftsbelastning. Men også blant aleneboende på 45 år og over og blant småbarnsfamilier er det en forholdsvis stor andel Blant eldre par uten barn eller med voksne barn er det nesten ingen med høy boutgiftsbelastning I tilknytning til forholdsvis høye boutgiftsbelastninger, må vi også ta i betraktning den kvalitetshevingen vi så nettopp, dette koster. Fra SSB notater: ”Boligutgiftene tynger mest for yngre aleneboende. Boligutgiftene er skjevt fordelt i befolkningen, de er gjerne høyest for husholdninger som forholdsvis nylig er etablert. En viktig indikator er andelen husholdninger med høy boutgiftsbelastning, det vil si at mer enn 25 prosent av forbruksutgiftene går til bolig. Denne andelen gikk noe ned fra 2002 til 2003, men er fortsatt forholdsvis høy (45 prosent). Høyest var den på begynnelsen av 1990-tallet med nesten 55 prosent. Den hadde da økt jevnt gjennom hele 1980-tallet fra 32 prosent i 1980”. I forbindelse med dette kommer bostøtten inn som det viktigste boligpolitiske virkemiddelet. SSB skriver videre: ”Det er blant aleneboende under 45 år, enslige forsørgere og yngre par uten barn at det er flest med høy boutgiftsbelastning. Men også blant aleneboende 45 år og over og blant småbarnsfamilier er det en forholdsvis stor andel. Blant eldre par uten barn og par med voksne barn er det nesten ingen med høy boutgiftsbelastning. Det er ingen forskjeller mellom aleneboende kvinner og menn i boutgiftsbelastning (tallene tyder dog på at det er noe flere menn enn kvinner 67 år og over med lav belastning)”.

Prosent fattige etter fylke 2001 Dessverre er tallene litt gamle, det er de nyeste som finnes, og jeg tror neppe det har forandrer seg nevneverdig. Men de er svært interessante, fordi de viser variasjon både i forhold til hva vi kan kalle normalinntekt og regionale forskjeller. La oss bli enige om at vi på landsbasis snakker om i størrelsesorden 10% av befolkningen, i Oslo oppimot 20 og i Østfold i overkant av 10. I realiteten er det dette som er målgruppa for velferdspolitikken og det er altfor mange. Det er langt flere enn vi når i dag. I hvert fall med forebyggende velferdspolitikk. Det er viktig å merke seg at dette selvfølgelig er relative fattigdomsgrenser Men la oss ta oss tid til å se litt eksplisitt på kostnadene ved det å bo Og la oss bruke noen få minutter på hva fundamentet i velferdspolitikken er og boligpolitikkens rolle.

Hovedmål for Husbankens boligsosiale arbeid Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet - Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i, og beholde, en egnet bolig - Forebygge og bekjempe bostedsløshet - Flyktninger skal kunne etablere seg i egen bolig og få en videre god boligkarriere - Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig

Husbanken har en bred satsing overfor vanskeligstilte Lån og tilskudd til etablering i og utbedring av bolig Lån og tilskudd til å beholde en god bolig Tilskudd til kompetanse-/kunnskapsutvikling Koordinere nasjonal strategi ”På vei til egen bolig” Formidling av opplegg for boligsosiale handlingsplaner Økonomisk rettledning ved mislighold

Virkemidlene Boligtilskudd til etablering i eierbolig Boligtilskudd til utleieboliger Bostøtte Grunnlån Startlån Kompetansetilskudd Informasjon, opplæring, kunnskapsoverføring

Boligtilskudd til eieretableringer Tildeles av kommunene Sterkt behovsprøvet Høy effekt i kombinasjon med startlån og bostøtte Hittil i år 860 boliger, 130 mill. kr.

Boligtilskudd til utleieboliger Tildeles direkte fra Husbanken til kommuner, stiftelser, selskaper o.l. Tilskuddsandel: Gjennomsnittlig 20 pst. Vurderes i sammenheng med bostøtte Kan brukes til etablering av nye, kjøp av brukte og utbedring. Forbruk i underkant av 200 mill. til 700 boliger i 2004

Boligtilskuddet Føringer Bostedsløse Flyktninger Andre vanskeligstilte Følge opp strategien ”på vei til egen bolig”

Bostøtte Har gjennomgått en rekke betydelige forbedringer de siste årene Sterkere storbyinnretting Fjernet areal- og finansieringskrav Fokus på samspillet med boligtilskuddet (fra investeringsstøtte til konsumentstøtte) Over 2 mrd. til 100 000 husholdninger

Økt bostøtte

Nytt Grunnlån Mindre detaljerte retningslinjer Oppheving av definitive kostnadsgrenser Oppheving av definitive arealgrenser Forenklet utmålingssystem Sterke krav til kvalitet – kan fravikes til vanskeligstilte Universell utforming Miljø Byggeskikk Åpner for bruk av intensjonsavtaler – rask og forutsigbar saksbehandling

Veileder til Husbankens grunnlån HB 7.B.14 Veileder til Husbankens grunnlån 21. juni 2005

Forhåndsvurdering og Intensjonsavtaler Store prosjekter bør forhåndsvurderes Kontakt med bransje og søkere viktig uansett - innsalg av kvalitetsmål Kommunisere tydelig målene i en tidlig fase Prosjekter som er forhåndsgodkjente vil bli prioritert Intensjonsavtaler Blitt inngått og etterspurt av våre kunder Kan bidra ytterligere i forhold til produktutvikling og i konkrete gjennomføring Også prosjekter med intensjonsavtaler gjennomgås sikkerhetsvurderinger

Startlån Mål: Hjelpe økonomisk vanskeligstilte husstander med å etablere seg/bli boende i egen bolig Etablert 1.jan. 2003. Erstatter kjøpslån og etableringslån Gis som topp- eller fullfinansiering Kan brukes til refinansiering og utbedring Kommunene forvalter låneordningen

Utlånsramme ; Fortsatt 13,5 mrd Et nivå ”godt tilpasset etterspørselen” (St.prp.nr.1) 0,5 mrd øremerket sørlige land Prioritering av Startlånet og barnehageplasser Kontinuerlig utvidelse av produktet

Kompetansetilskudd Ingen endring av hovedprofil mht bruk av midlene Tilskudd til prosjekter der formålet er å få fram ny og formidle eksisterende kunnskap Ca. halvparten til boligsosialt arbeid og halvparten til kvalitets-utvikling i boligbyggingen

Signaliserer statsbudsjettet en ”ny” boligpolitikk Signaliserer statsbudsjettet en ”ny” boligpolitikk? (med tilleggsproposisjonen) Ingen endring i innretting eller prioritering Fortsatt sterk velferdspolitisk basis (eks. økte bevilgninger til bostøtte) Fortsatt prioritering av konsumentstøtte framfor investeringsstøtte Fortsatt høyt fokus på kvalitet framfor kvantitet i produksjonen Fortsatt høyt fokus på Husbanken som kompetanse- og kunnskapsbank

På noe lengre sikt Soria-Moria erklæringen Forankringen i velferdspolitikken opprettholdes og kanskje forsterkes Bostedsløshet skal avskaffes Bostøtten skal styrkes All ungdom kan få startlån Tilskudd til heis Fokus på aleneboendes levekår Antydes noe sterkere fokus på ikke-kommersielle utleieboliger Antydes noe sterkere fokus på stimulering av boligforsyning Stimulanser til kommunal tomtepolitikk I hovedtrekk samme innretting, men økt dimensjonering? Først og fremst det som dreier seg om våre boligsosiale oppgaver

Takk for oppmerksomheten!