Administrerende direktør Geir Barvik Husbankens rolle i boligpolitikken Administrerende direktør Geir Barvik

Boligpolitikkens visjon – Alle skal kunne bo godt og trygt Hovedmål for Husbanken Avskaffe bostedsløshet Flere boliger til vanskeligstilte, unge og eldre Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger

Rollefordeling i boligpolitikken Staten Lovverk Finansiering Kompetanse-utvikling Kommunene Boliger for vanskeligstilte Plan- og bygningsmyndighet Arealdisponering Tomte- og boligforsyning Private Bygger Forvalter Eier Omsetter

Husbanken i omstilling Åpenhet, samspill og mangfold

Sentrale utviklingstrekk Fra produksjon til velferdsforankring Fra personmarked til kommune Fra regelstyring til målstyring Sterkere innretting av midler etter behov – fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Satsing på kompetanseutvikling Fra sentralisme til regionalisering Økt satsing i kommuner med store boligsosiale utfordringer

Organisasjonskart

Husbankens seks regionkontorer Region Hammerfest Viktig samarbeidspartner for kommuner og byggebransje i sine fylker Har ansvaret for Husbankens kundekontakt og gir lån og tilskudd Nærhet til kommuner og andre samarbeidspartnere Økt effektivitet gjennom regionalisering av oppgaver og rom for lokal tilpasning av virkemidler Region Bodø Region Midt-Norge Region vest Region øst Region sør

Strategisk plattform Boligsosiale utfordringer er jobb nummer én Samspill med andre aktører Kommunene viktigste kunde og samarbeidspartner Husbanken er annenlinje Styrke Husbanken som kompetansesenter Digitalisering og effektivisering av arbeidsprosesser

Demografiske endringer – boligpolitiske utfordringer Antall eldre øker kraftig Flere vanskeligstilte barn og unge Høy innvandring - mange flyktninger Økt press i storbyområder

Sentrale utfordringer de nærmeste årene 6 000 bostedsløse – mange med problemer innen rus, psykiatri og kriminalitet Økning i antall flyktninger som skal bosettes, hele 10 000 i 2010 Flere ungdom med bakgrunn fra barneverns-institusjoner og drop-outs fra skoleverket 10 000 flere 20-åringer pr. år i kommende tiår Når det gjelder antall bostedsløse bør vi kanskje ikke forskuttere et seinere innlegg der undersøkelsen legges fram, derfor spørsmålstegn

Husbankens virkemidler Kunnskaps- og kompetansesenter innenfor boligpolitikken Økonomiske virkemidler – bostøtte, tilskudd og lån Samarbeidsavtaler med andre offentlige etater Samarbeid og intensjonsavtaler med byggenæringen

Samspill med andre aktører

Husbanken - et kunnskaps- og kompetansesenter Bred satsing på kompetanseutvikling gjennom Kunnskapsutvikling og dyktiggjøring av kommunene på det boligsosiale feltet Samarbeidsavtaler med kommuner Boligforskning og formidling av kunnskap Ny kunnskapsportal er under utvikling i 2009/2010 Kontaktmøter, kurs og konferanser Kompetanseheving blant Husbankens ansatte Effektivisering av låneforvaltningen

Kompetansetilskudd Kompetansetilskuddet skal bidra til at de boligpolitiske målene blir nådd ved hjelp av kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging Budsjett/forbruk: 2008: Tilsagn 92,5 mill kr 2009: Ramme 93,2 mill. kr 2010: Ramme 102, 5 mill kr Særlig rettet mot: kommunenes boligsosiale arbeid (Prioritet: bostedsløse) utvikling av kommunale strategier og handlingsplaner universell utforming, miljø og byggeskikk metodeutvikling (eks. husleieindeksen) nye samarbeidsformer spredning av kunnskap og kompetanse

Kompetansetilskudd 2008

Langsiktig, strategisk jobbing med kommuner Dyktiggjøre kommunene i det boligsosiale arbeidet Bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i egnet bolig Se Husbankens økonomiske virkemidler i et helhetlig perspektiv Samarbeidsavtaler med utvalgte kommuner Ny satsing: Boligsosialt utviklingsprogram Et langsiktig og gjensidig partnerskap med utvalgte kommuner som har store boligsosiale utfordringer Mål boligsosialt utviklingsprogram: Stimulere kommunene til å utvikle et helhetlig og lokalt forankret boligsosialt arbeid Gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for de vanskeligstilte på boligmarkedet Kunnskaps- og kompetanseheving samt bedre utnyttelse av statlig virkemidler og metodeutvikling Husbanken tilbyr faglig og finansiell støtte til etablering og utvikling av programarbeidet Kommunene er prosjektansvarlige og velger selv hvilke utfordringer innsatsen skal rettes mot Satsingen vil pågå i åtte år Region Øst er først ute. Bærum, Hamar, Lillehammer og Rælingen er valgt ut i første runde

Bostøtte – det viktigste boligsosiale virkemiddelet Det nye regelverket åpner for at alle med lave inntekter i forhold til boutgifter kan søke bostøtte Ordningen blir enklere og mer treffsikker ift. de som har de største behovene Økt bostøtte til barnefamilier og enslige vanskeligstilte Opp til 50 000 nye mottakere over noe tid Noe reduksjon for mange pensjonister (særlig med formue) Bevilgningen øker til 3,5 mrd. kroner i 2010, mot 2,5 mrd. i 2008 Glåmdalen, 07.07.2009

Ny bostøtte - uendrede grunnprinsipper Støtten bestemmes ut fra boutgift og inntekt Bostøtten øker når boutgiften øker og reduseres når inntekten øker En nedre og en øvre grense – en egenandel og et øvre boutgiftstak

Styrket bostøtte 133 100 husstander har mottatt bostøtte i 2009 (januar-september) Gjennomsnittshusstanden har en samlet årsinntekt på 130 000 kr (ca. 11 000 kr i måneden), boutgifter på 5 647 kr og får 2 206 kr i bostøtte i måneden 57 prosent av mottakerne er pensjonister (inkl. uføre), 23 prosent er husstander med barn, 20 prosent er andre

Startlån Behovsprøvd topplån som gjør det lettere for unge og vanskeligstilte å etablere seg Prioritert innenfor lånerammen Forvaltes av kommunene Kan gis til førstegangsetablering, reetablering, refinansiering og utbedring Kan kombineres med grunnlån, boligtilskudd og bostøtte

Flere får startlån i 2009 Husbanken låner ut nærmere 5 mrd. kr til kommunene i 2009 mot 4 mrd. kr i 2008 Prognose: 7 600 husstander får startlån fra kommunene i 2009 mot 6 500 i 2008 Etter finanskrisen har de private bankene vært mer tilbakeholdende med å gi toppfinansiering. Dersom dette vedvarer, kan resultatet bli varig økt etterspørsel etter startlån fra kommunene. Sarpsborg Arbeiderblad, 09.10.2009

Flest startlån til førstegangsetablerere Tall fra 2008

Boligtilskudd skal medvirke til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligtilskudd til utleieboliger Formålet er å øke antallet av egnede utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Aktiv bruk av fleksibilitet i utmålingen av tilskuddet Det kan i særlige tilfeller og etter gitte kriterier gis opp til 40 prosent tilskudd Forbruk 2008: 230 mill. kr Ramme 2009: 850 mill. kr

Boligtilskudd til enkeltpersoner Tilskudd til enkeltpersoner for etablering i egen bolig, ofte i kombinasjon med startlån og/eller boliglån i privat bank Forvaltes av kommunene Tilskuddsutmåling ut fra en helhetsvurdering og mulighet for støtte fra andre offentlige ordninger Målgruppene er bostedsløse, rusmisbrukere, flyktninger, funksjonshemmede og andre spesielt vanskeligstilte på boligmarkedet Forbruk 2008: 311 mill. kr Ramme 2009: 350,0 mill. kr

Universell utforming og miljø Husbankens aktivitet rettes i stor grad mot byggenæringen Virkemidler er grunnlån, kompetansetilskudd og kompetanseutvikling og –formidling Forkantsatsing sentralt – intensjonsavtaler med boligprodusenter som vil bygge bærekraftige boliger med universell utforming Husbankens nye miljøprogram vedtas i desember 09

Grunnlån Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og bidra til å sikre nødvendig boligforsyning i distriktene Prosjekter som finansieres med grunnlån skal som hovedregel ha kvaliteter ut over gjeldende forskriftskrav for universell utforming og bærekraft Prognosen for antall boliger som godkjennes for grunnlån til oppføring er 7 000 boliger 72 prosent har kvaliteter innen uu 55 prosent har miljøkvaliteter, først og fremst redusert energibehov (boliger som har fått tilsagn så langt i år) Oppdaterte kvalitetskrav kommer i ny veileder til grunnlånet i 1. halvår 2010

Finanskrisen og Husbanken rolle August 2009: 25 prosent færre boliger igangsatt sammenlignet med de åtte første månedene i 2008 I samme periode steg Husbankens andel av de igangsatte boligene fra 12 til 32 prosent Husbanken har kunnet tilby lån i en periode der de private bankene har holdt igjen

Boligbyggingen og Husbankens finansieringsandel * Nasjonalbudsjettet oktober 2008 opererte med et tall på 25 000 igangsatte boliger totalt i 2009, mens utviklingen hittil I år kan tyde på at 20 000 boliger er et bedre estimat. HB-tall er prognose på antall boliger godkjent for grunnlån til oppføring i 2009

Effekter av Husbankens rolle Kort sikt: Produksjonskapasiteten opprettholdes Motvirker arbeidsledighet i en konjunkturutsatt byggebransje Lengre sikt: Lavere prisvekst fordi man unngår oppdemming av etterspørselen

Økonomiske virkemidler, mill. kr

Bolig-, by- og stedsutvikling Formål Bedre boforhold og boligmiljø i områder i storbyene som har særlige utfordringer Bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder Fremme god stedsutvikling Forvaltning Husbanken forvalter ordningen, men kommunen/bydelene og lokale aktører skal engasjeres Utarbeides et handlingsprogram og rutiner for rapportering av virkninger av tiltakene I 2010 skal bevilgningen på 43 mill. kr støtte opp under satsingen i Groruddalen

Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger Målet er 12 000 nye plasser i i perioden 2008-2015 Tilsagnsramme på 2500 plasser i 2009, forslag om ramme på 2500 plasser i 2010 Det var gitt tilsagn om tilskudd til 710 plasser ved utgangen av september* * De fleste tilsagnene gis mot slutten av året

Barnehagelån Gis til oppføring, tilbygg, kjøp og utbedring Hittil i 2009: 4 991 plasser – hvorav 2 179 er for barn under 3 år * Prognoser for 2009

Andre ordninger Rentekompensasjonsordning for nybygg og utbedring av skolebygg og svømmeanlegg Investeringsramme på 3 mrd kr i 2009, og forslag om 2 mrd kr i 2010. Hittil: 1 535 prosjekter fordelt på 1 213 skoler har fått innvilget søknad Kompensasjonsordning for utbedring, påbygg og nybygging av kirkebygg Hittil: 598 godkjente prosjekter Tilskudd til studentboliger - nybygg, kjøp og rehabilitering Tilsagnsramme 2009: 375 mill. kr Godkjent i 2009: 1591 hybelenheter

Renteutvikling Husbankrenten tangerer rekordlavt nivå i 4 Renteutvikling Husbankrenten tangerer rekordlavt nivå i 4. kvartal 2009 – nedgangen i markedsrenten har stoppet opp

Rentefastsetting for husbanklån Flytende rente gjelder for to måneder av gangen (fra 2010) og fastsettes på grunnlag av rentemarkedet for tilsvarende statlige lån, dvs 2 måneders statskasseveksler. Gjennomsnittlig rente i markedet fra observasjonsperioden tillagt en rentemargin på 0,5 prosentpoeng gir renta på husbanklån om to måneder (virkningsperioden) 2009 2010 2011 Sept. Nov. Januar Mars Mai Juli Sept. Nov. Januar Mars Mai   Omleggingen har skapt en del reaksjoner, fordi kunder med flytende rente får 0,1 prosent høyere rente etter nyttår enn de ville fått med den gamle modellen. Observasjonsperiode Virkningsperiode