Regioninndeling for Husbanken 1. Hammerfest Nord-Troms og Finmark 2. Bodø Nordland, Sør- Troms og Svalbard 3. Trondheim Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag 4. Bergen Rogaland, Hordaland, SF 5. Oslo Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold 6. Arendal Buskerud, Vestfold, Telemark, Agderfylkene

Effektiv forvaltning En regionalisert Husbank Mål: Utnytte nærhet til brukerne (kommuner, sluttbrukere, byggebransjen mv) Ved å: - Fullstendiggjøre og tydeliggjøre regionkontorenes ansvar og myndighet - Flytte nasjonale oppgaver til regionkontorene

Organisering av Husbanken 2005 Sist oppdatert 13.09.2005 Organisering av Husbanken 2005 Hovedstyret Adm. dir. Geir Barvik Hovedkontoret Stabsdir. I. V. Zapffe Komm./HR-stab F. u. dir. E. Risberg Kontr.stab Dir. M. Hyrve 18 Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Hammerfest Regiondir. S. Sundquist 23 Bodø Regiondir. S. Sundquist 29 Trondheim Regiondir. B.T. Welde 36 Bergen Regiondir. M. Johansen 56 Arendal F. Regiondir. Ø. Johnsen 32 Oslo Regiondir. A. Sørland 59 Forvaltn. ktr Dir. R. Robertsen 66 Strategi ktr Dir. B. Øistensen 43

HR- og kommunikasjonsstab Hovedkontoret Stabsdirektør Kvalitets-direktør HR- og kommunikasjonsstab Kontrollstab

Strategikontoret Direktør Kulturdir. Prosjekt Prosjekt Prosjekt Sam- ordning Dokument- asjon Utvikling Rapportering/ analyse Plan Oppfølging

Medarbeiderne (pr. 01.01.05) Antall ansatte: 364 Kvinneandel styrer 40 pst. Kvinneandel ledere 50 pst. Gjennomsnittsalder 50 år Sykefravær 2004 5 pst.

Låneforvaltningen - 2004 Totale utlån pr. 01.01.2005: 95 mrd. kr. Nettotap 29 mill. kr. Andel misligholdte lån (antall) 1,3 pst. Antall gjennomførte tvangssalg 143 Antall tilbakekallelser av tvangssalg 550

Boligpolitikkens visjon Alle skal kunne bo trygt og godt

Husbanken – en velferdsetat En pådriver overfor kommuner, utbyggere og andre aktører Skal tre til der det private marked ikke skaper tilfredsstillende løsninger Være løsningsorientert og skape resultater gjennom andre Være et kompetansesenter for boligpolitikk Være en åpen institusjon for alle brukere

Mål Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i de bygde miljø Flere universelt utformede boliger og bygninger Et kompetansesenter for boligpolitikk En effektiv og brukerorientert forvaltning

På vei til egen bolig Resultatmål 2005 - 2007 50% reduksjon begjæring om utkastelser 30% reduksjon i antall utkastelser Varige bo-løsninger ved utskrivning eller løslatelse. Kvalitetsavtaler for døgnovernatting Max 3 måneder i midlertidige botilbud

På vei til egen bolig: Alle skal bo Du skal ha tilbud om bolig selv om du har dårlig økonomi selv om du ikke er behandlingsmotivert selv om du ikke er symptomfri selv om du ikke er rusfri Bolig skal ikke være en belønning Bolig er en menneskerett

På vei til egen bolig Husbanken skal koordinere og samordne den statlige satsning mot bostedsløshet 2005 – 2007 På vei til egen bolig. Kommunenettverk Regionale kontaktfora Kontaktutvalg for storbyene Pådriverfunksjon

Bostøtte - Mål Bostøtten skal bidra til at alders-, uføre- og etterlatte-pensjonister, barnefamilier og andre husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøktern eie-/leiebolig og ha muligheten til å bli boende Mest bostøtte til husstander med lavest inntekt og høyeste boutgifter Utjevne levekårsforskjeller mellom ulike pensjonistgrupper Bidra til at flyktninger blir raskere bosatt og integrert

Bostøtte - Tildeling Beregning: 70 pst. av differansen mellom godkjente boutgifter og rimelig boutgift Godkjente boutgifter har et tak og avhenger av eieform Rimelig boutgift: Den delen husstanden selv må dekke. Avhenger av inntekt og antall husstands-medlemmer Betales ut månedlig Likningsinntekt legges til grunn. Meldeplikt ved større inntektsøkninger

Bostøtte – Fakta 1. termin 2005 Antall bostøttemottakere: 104 000 husstander Bevilget for 2005: 2,09 mrd kr Gj.snittlig utbetalt bostøtte pr. mnd: 1 600 kr. Boutgifter i pst. av inntekt før bostøtte: 54 pst. Boutgifter i pst. av inntekt etter bostøtte: 35 pst.

Bostøtte fordelt på mottakere

Bostøtte og boligtilskudd Det er behov for å se boligtilskudd og bostøtte i sammenheng Redusert tilskuddsutmåling kan utløse bostøtte Fra investeringsstøtte til konsumstøtte Kommunene bør øke oppmerksomheten om bostøtte

Boligtilskudd til utleieboliger Mål: Øke antall utleieboliger til vanskeligstilte Tildeles: Kommuner, stiftelser o.l. Tilskuddsandel: Gjennomsnittlig 20 pst. Vurderes i sammenheng med bostøtte (dekningsprosent i kommunale boliger økt til 80 pst.) Kan brukes til etablering av nye eller kjøp av brukte. Kommunene oppfordres til kjøp av brukte boliger

Boligtilskudd til utleieboliger - Fakta 2004: Totalt 1 019 boliger omfattet av tilskudd, herav 276 bostedsløse 402 flyktninger 51 funksjonshemmede 290 andre vanskeligstilte

Boligtilskudd til etablering Mål: Skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet Forvaltes av kommunene Nivået fastsettes ut fra en helhetsvurdering av behov og muligheter for støtte fra andre ordninger Kan gis som egenkapital i forbindelse med bruk av startlån

Boligtilskudd til etablering - Fakta 1994: Totalt 1 286 tilskudd innvilget til enkeltpersoner, herav 183 funksjonshemmede 42 flyktninger 209 1. gangsetablerere 104 reetablering 748 andre vanskeligstilte

Boligtilskudd til tilpassing Dekker godkjente utbedringskostnader på inntil 40 000 kr. Kan også gis til spesialtilpassing av nye boliger Forvaltes av kommunene Antall tilsagn 2004: 3 500 Bevilget beløp 2004: 76,2 mill. kr.

Startlån Mål: Hjelpe økonomisk vanskeligstilte husstander med å etablere seg/bli boende i egen bolig Etablert 1.jan. 2003. Erstatter kjøpslån og etableringslån Gis som topp- eller fullfinansiering Kan brukes til refinansiering og utbedring Kommunene forvalter låneordningen

Startlån – Fakta (2004) Antall startlån: 7 000 Fleste låntakere under 40 år (66 pst.) 45 pst. førstegangsetablerere 258 flyktninger og 38 bostedsløse fikk startlån Andelen som også fikk boligtilskudd og bostøtte størst blant de svakeste gruppene Det er de mest vanskeligstilte som får fullfinansiering 69 kommuner (hovedsaklig små) har ikke startlån 40 pst. avslag (viktigste avslagsgrunn: Manglende betalingsevne)

Lån til nye og eksisterende boliger Grunnlån for å fremme universell utforming, miljø/energi og byggeskikk Oppfylles kvalitetskriteriene kan det gis inntil 80 pst. lån Aktiv bruk av dialog tidlig i planleggingsfasen (forhåndsgodkjenning, intensjonsavtaler)

Grunnlån Grunnlån til distriktene Til kjøp av nye og brukte utleieboliger til vanskeligstilte Gis til kommunen eller andre med avtale med kommunen Kvalitetskriteriene kan fravikes ved lån til vanskeligstilte

Grunnlån – universell utforming Universell utforming for Husbanken: Bolig og uteområder skal utformes slik at alle skal kunne bruke dem så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger Innarbeide behovene for - Bevegelseshemmede - Orienteringshemmede - Miljøhemmede Husbankens livsløpsstandard retningsgivende

Grunnlån - Miljømål Halvert energibehov i halvparten av husbankfinansierte nye boliger innen 2010 Øke bruken av fornybar energi Redusere energibruk i eksisterende bebyggelse så langt mulig Fremme god byggeskikk

Kompetansesenter Kompetansetilskudd Mål: Bidra til at de boligpolitiske målene blir nådd ved hjelp av kompetanseoppbygging, -spredning og informasjon Særlig rettet mot: - kommunenes boligsosiale arbeid (prioritet: bostedsløsesatsingen) - utvikling av kommunale strategier og handlings-planer - Husbankens kvalitetsarbeid (universell utforming, miljø og byggeskikk)

Kompetansetilskuddet Et robust kompetansetilskudd er svært viktig for fattigdomsbekjempelsen Realisere strategien ”På vei til egen bolig” Viktig for kommunal boligpolitikk – det gis støtte til utviklingsprosjekter Også sentralt for metodeutvikling, nye samarbeidsformer, kunnskap og kompetanse

Kompetansetilskudd Type tiltak: - Samarbeidstiltak med kommuner og andre aktører - Helhetlig områdeutvikling - Pilotprosjekter og konkurranser - Forskning og utredning Stimulere til spredning av kompetanse og kunnskap om bolig- og byggemarkedet Støtte interesseorganisasjoner for funksjons-hemmede

Kompetansetilskudd – Fakta 2004 Antall prosjekt: 143 Bevilget beløp (mill kr): 31 Antall prosjekter til: - Komm. boligpolitikk/planlegging 55 - Kunnskaps-/kompetanseutv. 49 - Informasjon og formidling 39

Boligtilskudd til prosjektering Til dekning av prosjekteringsutgifter i forbindelse med oppføring av ny, kjøp av brukt eller utbedring av eksisterende bolig Antall tilsagn 2004: 387 Bevilget beløp 2004: 3,8 mill. kr.

Boligtilskudd til tilstandsvurdering Støtte til planlegging av større utbedrings-arbeider i borettslag eller sameier med mer enn 10 boliger Legges særlig vekt på miljø og universell utforming Antall boliger 2004: 10 600 Bevilget beløp 2004: 4,3 mill. kr.