Åskollen skole Drammen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Vurdering for læring.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Grete Haaland Sund HiAk,
Pilotprosjektet så langt
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Digitale læringsressurser i skolen
Jan Helge Luth Praktisk bruk av IKT i undervisningen
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Fag / tema Natur- og miljøfag Trinn 2. – 7.trinn
Digital kompetanse i Mat og helse
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
Sammensatte tekster: Photo Story
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
DET DIGITALE VERKTØYET I HAGEN BARNEHAGE
Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1. – 4.trinn
Vurdering for læring på Linderud skole
Digital ferdigheter i alle fag
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Foreldremøte 4.-5.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Bokpresentasjon Oslo.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Hvordan kan vi bruke det?
VEIEN VIDERE FOR DIGITAL KOMPETANSE? 1.Kultur for læring 2. Forutsetninger for endring 3. Hva er oppnådd?
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
CASE VÅRE ELEVER: Umotiverte elever Dårlige lese- og skriveferdigheter
Forside/oversikt Fag / tema Sosial kompetanse, Norsk og KRL Trinn
Det ligger 10 minnepenner med materiale som vi skal bruke i løpet av seminaret. Kopier hele mappe Lillehammer2011 over på din lokale harddisk c:\ Installer.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
Fellesmøte – mandag Oppdatering – OTH-prosjektet –Begrepsinnlæring (Solveig) –Digitale mapper – arbeidsmappe – sluttmappe (Åshild) –Skriverammer.
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2007 /2008
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Prosjektbeskrivelse av Lærende nettverk
Digitale tekster og mapper Fantastiske verktøy eller bortkastet tid..
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Workshop Wiki/ Blogg Wiki. Hva er en wiki? wiki betyr fort, rask, hurtig, hastig (Hawaii) et personlig publiseringsverktøy gratis, åpent for.
Tidlig innsats i matematikk
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Verktøy for kreativ og språklig produksjon NKUL etterutdanning Halden september 2009 Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå
Morsmålsopplæring Fjell skole, Drammen
© Bergen kommune Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen 2007/08 Språk og tallforståelse Digitale verktøy Barns medvirkning.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo IKT i ny grunnskolelærerutdanning ved LUI, HiO Seminar i regi av Ballast Hovedfunn fra Ballast-prosjektet. 2.Hva er digital.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Vi vet at alle kan. Alle elever kan lære trass ulike forutsetninger.
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Foreløpig prosjektbeskrivelse Norskgruppa. Fagprosjekt i norskfaget Utgangspunktet var noen læreres ønske om å kunne lage nettsider med elevene og publisere.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Utviklet av pedagoger i
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Realfagskommunen Asker
DIGITALE MÅLEVERKTØY I BYGGE OG ANLEGGS BRANSJEN
Fag / tema Digital kompetanse som støtte og verktøy i ulike fag på ulike trinn Trinn 3.trinn og oppover Elever skal få trening i å se mulighetene ved å.
Hvordan nærme seg de store spørsmålene?
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Læringsform: Tilegnelse
Utskrift av presentasjonen:

Åskollen skole Drammen Takk for at jeg har fått komme for å presentere skolen min og Presentere meg selv Kontaktlærer 22 5.klassinger Demonstrasjonsskolekoordinator IKT-utvalg

Bruk av IKT som generator for individualisert og tilpasset opplæring. Hovedmålsetting

Hvordan legge til rette for implementering av digital metodikk? Hvordan være digitale pedagoger? Elevaktivitet

Drivkraften – Relevans Når skolen ikke oppleves som relevant…. Tempoet på endringer i samfunnet øker og øker. Klarer vi som pedagoger å følge med ? Eller skal vi fremdeles fortsette å gjemme oss i at skolen skal være en motkultur Vi kan ikke bare gjemme oss bak at skolen skal være en motkultur til raske endringer i samfunnet. For å være en motkultur må man ha kunnskaper om kulturen man skal være en motkultur til.. Det nytter ikke å være en relevant motkultur til noe vi som ikke vet hva er.

Det digitale Åskollen Systematisk satsing Forankring hos ledelsen Sterkt IKT-utvalg Klare målsettinger for det ped. personalet: Personlige brukere Pedagogiske brukere Innovative brukere Oppstart 2002 Kommunen hadde fulgt fylkekommunen og valgt FirstClass som den plattformen de ønsket å bruke. Skolene i Drammen fikk tilbud om å starte opp. Bruken er i stadig endring, og vi jobber veldig for at det digitale skal være en naturlig del av skoledagen til alle Åskollen elever uavhengig av hvem av de 25 kontaktlærerne de har. Det å komme opp på dette nivået i forhold til bruk er en systematisk satsing som vi har jobbet med over en rekke år. Har gjort en del investeringer både i forhold til materiell og ikke minst i forhold til kompetansen til den enkelte lærer og lærerteamene. Stasingen på IKT har alltid vært godt forankret i ledelsen , men det er IKT-utvalget som har ansvar for å stake ut kursen. Hovedmålsetningen har hele veien vært at IKT skal være med å understøtte læring og at for å nå dette må som tidligere nevnt alle pedagogene på skolen være digitale pedagoger. Den første målsetningen vi hadde var å gjøre alle lærerne til personlige brukere av IKT. Ved hjelp av invisteringer både på skolen lokalt og kommunen sentralt, trådløst nettverk og bærbare PC til alle pedagogene, har vi nådd målet om at 100 % av våre lærer skal være personlige brukere. Det å ha en digital fellesarena som FirstClass har helt kalrt også vært en utrolig viktig faktor i dette arbeidet. Det digitale lærerværelset vårt er blitt en av de aller viktigste kommunikasjonsarenaene for vår skole. Aktiv bruk av denne digitale fellesarenaen krever at alle lærere og annet personale tar en tur inn i det digitale klasserommet hver eneste dag. Pågangen av frustrerte lærere er stor så fort man kommer inn døra de få dagene nettet vårt er nede.

Det er lærerne på de enkelte skolene som har tilgangsnøkkelen. UKE TID INNHOLD ANNET 09.01 14.15-15.45 Info om årshjulet og aktiviteter for våren. Fokus på å planlegge alderblandede aktiviteter. Videre arbeid med halvårsplan. 16.01 Hvordan legge til rette for læring digitalt. Deling av ideer. 23.01 Bruk av PowerPoint. Nivådelte grupper. nybegynner animasjon og bakgrunner fotoalbum og hyperkoblinger 30.01 Storteam. Byggekomiteen kommer 06.02 Lage PowerPoint presentasjon av tema som man skal jobbe med i løpet av vårhalvåret. 13.02 Digitale mapper. Idemyldring til innhold på de ulike trinn. Lage en felles forpliktende plan. 20.02 Webpublisering gjennom bruk av lysbildefunksjon i FC. Vinterferie 06.03 Bruk av Mp3 – spillere. Ferdigstille plan for innhold i digitale mapper. 13.03 Bruk av PhotoStory. - bruk av bilde og lyd Storteam. 20.03 VCT – bruke og lage VCT Hvordan unytte denne ressursen til deling. 27.03 VCT – trinnene planlegger undervisningsopplegg inn i VCT-malen (Levers IKT-utvalget innen påskeferien) 03.04 14.15–15.45 Bruk av Excel. Nivådelte grupper. Fellestid våren 2006 Endring i kjernevirksomheten skjer gjennom systematisk opplæring og oppfølgning av det pedagogiske personalet. Det er lærerne på de enkelte skolene som har tilgangsnøkkelen.

Digitalt lærerværelse

Interne læringsressurser Deling innad på skolen. Utvikle læringspakker som ”lånes ut i klasserom” eller til enkeltelever ved behov. Noen lærere har ansvar for å ha hovedansvar for

Digital Åskollen skole

Myten – hver elev, sin maskin ……må tas livet av Skolens hovedoppgaver er å fokusere på det kommunikative aspektet ved IKT. Fokusere på: Elevaktive prosesser. Muligheter for samhandling i sanntid/valgt tid. Synliggjøring av bevis på læring. Teknologien skal understøtte gode læringsprosesser, ikke være læringsmålet.

Motivasjon

Lage oppgaver til hverandre

......bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Felles – i grupper - individuelt

Erfaringer så langt Ensomt å drive nybrottsarbeid på barnetrinnet Liten sentral satsing på ressurser Spennende ressurser hos forlagene Bl.a Kasparia - Gyldendal ”Amerikanisert tellepedagogikk” Fokus på funksjoner knyttet til testing, telling og registrering og ikke på aktiviteter som stimulerer til læring og kommunikasjon. Finne balansen mellom prosess og produkt Barnetrinnets egenart er lite ivaretatt. Digitale skiller også mellom skoleslag

IKT som metode – ikke som læringsmål i seg selv Bruk av begreper som innovativ, interoperabilitet virker fremmedgjørende på lærere. IKT som metode – ikke som læringsmål i seg selv Endring av planleggingspraksis Fokus på mål og metode Omsettes og knyttes til pedagogisk praksis og læring

Den digitalt kompetente pedagog ”Killer application” Den digitalt kompetente pedagog Tore Hoel – FEIDE L-97 timen….