Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Advertisements

Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Oppfølging av fagevaluering UoH Molde 8. oktober 2013.
Medlemsorganisasjonene: Medlemmer per oktober 2010.
Nye programmer i Forskningsrådet innenfor utdanning, helse og velferd
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Styrende dokumenter 2013 •Styringsdokument 2013 for St. Olavs Hospital HF • Protokoll fra foretaks- møte i St. Olavs Hospital HF –18. februar 2013 –Krav.
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Vinterstemning. Nordlandsløftet Samling 28. og 29. november Struktur og grunnlagsdokumentet Frode Thomassen.
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Line Richardsen Fagleder KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering
– pådriver og tilrettelegger Nasjonal samordning: Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning innen medisin og helsefag (NSG) – pådriver og tilrettelegger.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Oppfølging av samhandlingsavtalen – utvikling av felles kompetanseplan Geiranger 6. mai 2011 Opplæringsleiar Bodil Haugen Våge Prosjektleiar Vegard Sperre.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
Hvordan møter kommunene samhandlingsreformen?
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
KOMPETANSEBEHOV Helseregion Sør-Gudbrandsdal Gausdal – Lillehammer – Øyer – Ringebu Partnerskapsavtalen 2. samling Gjøvik 23. november 2012 TRUST Tiltak.
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Fagledernettverk i Helse Midt-Norge
Oppfølging av evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Referansegruppen 30. november 2004.
Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer
Høyspesialisert medisin – hvor står arbeidet
Prosjektledesamling nHS, Molde okt 2005
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse Presentasjon i møte for Nasjonal fagstrategisk.
Hvordan helseforetakene kan bidra til å følge opp regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Helse- og omsorgsdepartementet.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
RUSMIDDELFORSKNING Program for psykisk helse NFR, Odd E. Havik Programstyreleder.
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) v/adm. dir. Bente Mikkelsen Dato:
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Orientering om status for spesialistutdanningen for leger
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Instituttgruppe for ortopedi og reumatologi
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
12. mai 2016 Allmøte USIT.
Brukermedvirkning i helseforskning
Styrende dokumenter 2013 Styringsdokument 2013 for St. Olavs Hospital HF Protokoll fra foretaks-møte i St. Olavs Hospital HF 18. februar 2013 Krav og rammer.
Oppfølging av regionale planer PH og TSB
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Regional utviklingsplan 2019 – med et perspektiv fram mot 2035
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten

1. Formål med dokumentet Dokumentet skal være et overordnet grunnlagsdokument for arbeidet i felles strategigruppe for forskning. Strategidokumentet skal ligge til grunn for gruppens råd om nasjonal samordning innenfor forskning i spesialisthelsetjenesten og forslag til felles tiltak innenfor utvalgte områder og prioritering av disse på kort og lengre sikt. Strategidokumentet skal også ligge til grunn for valg av forskningsområder og tiltak der gruppen mener det er hensiktsmessig med en samordning med andre aktører 2. Lovgrunnlag og ansvar 3. Formål med forskning i helseforetakene Sykehusene har, med sin samlete kompetanse og fokus på diagnostikk og pasientbehandling, et hovedansvar for pasientrettet forskning som ikke kan ivaretas av andre forskningsinstitusjoner.

Molekylær medisin Teknologiutvikling Epidemiologi/helseregistre/populasjonsfortrinn Endringer i demografiske forhold og i sykdomspanorama 4. Trender/Utfordringer

5. Målsetting Det er nødvendig å styrke medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Det bør være et ambisjonsnivå at norsk medisinsk klinisk forskning skal opp på nordisk nivå, både kvalitetsmessig og ressursmessig. Forskning innen både psykisk helse, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere og somatikk skal vektlegges.

6. Mulige nasjonale fellessatsninger og fellesprioriteringer 1. Satsing på sterke miljøer og økt internasjonalisering   Sterke miljøer, spesielt miljøer av excellence-klassen bør bevares og styrkes uavhengig av fagfelt   Translasjonsforskning må prioriteres   Forskning knyttet til medisinsk teknologisk utvikling   Epidemiologisk forskning   Økt internasjonalisering 2. Mer systematisk prioritering og bedret finansiering av kliniske studier   Fase I/II studier med egeninnsats bør stimuleres   Utvalgte randomiserte, kontrollerte fase III studier   Legemiddelindustriuavhengige studier (fase I/II/III)   Fase IV – kvalitetssikring av dokumentert og godkjente behandlingsopplegg

6. Mulige nasjonale fellessatsninger og fellesprioriteringer 3. Styrking av utvalgte fagområder - Viktige/økende helseproblemer - Viktige satsninger nasjonalt - Liten forskningsaktivitet - Rekrutteringsproblemer - Liten fornyelse i faget o Strategi for oppbygging av forskningssvake miljøer bør diskuteres grundig.  Aktuelle satsningsområder: - Kirurgi, Psykiatri,- Kreft, Geriatri, Kroniske sykdommer, Rus og avhengighet, Rehabilitering og habilitering, Regenerativ medisin/stamceller Det er i tillegg viktig å prioritere helsefaglig forskning knyttet opp mot brukermedvirkning, pasientforløp ved kroniske sykdommer, effekten av lærings – og mestringssentra, kvalitet, pasientsikkerhet og ledelse.

6. Mulige nasjonale fellessatsninger og fellesprioriteringer 4. Helsetjenesteforskning  Hva bestemmer etterspørsel av 2. linjetjenester? o Pasientforløp o Brukermedvirkning o Lærings – og mestringssentra o Kvalitet og pasientsikkerhet o Samhandling mellom 1. og 2 linjetjenesten 5. Infrastruktur.  Iverksette felles regelverk for organisering og tilrettelegging av klinisk forskning  Felles enhet for tilgang til elektroniske tidsskrifter og kunnskapsdatabaser  Biobanker  Kvalitetsregistre  Sykdomsregistre  Systematikk for anskaffelse av dyrt forskningsutstyr

7. Administrative rutiner og videre samarbeid om forskning i spesialisthelsetjenesten:  Koordinering av rapporterings- og evalueringsrutiner - Publikasjons- og doktorgradsregistrering - Definere utviklingsarbeid  Samordnet system for ressurskartlegging  Samordnet regelverk og retningslinjer for kommersialisering /innovasjon  Samhandling vedrørende rekruttering, organisering og ledelse av forskning  Styrking av kunnskapsformidling og bruk av forskningsresultater

8. Videre oppfølgning av forskningsstrategien: Dokumentet behandles i AD-møtet Dokumentet behandles i de enkelte regioners forskningsutvalg Samarbeidsorganene med universiteter og høgskoler bør komme tilbake med forslag til nasjonale prioriteringer innen medio oktober 2005 Dokumentet behandles i Nasjonal samarbeidsgruppe ultimo oktober 2005 Felles forskningsprosjekter planlegges og settes i gang