Biogass – Det må satses ! 8. mars 2011 Cato Kjølstad, Daglig leder

2 Norsk Bioenergiforening Organiserer over 300 medlemmer i hele bioenergiverdikjeden: Bønder og skogeiere Skogeierlag, skogeierandelslag Skogsindustri- og andre næringsaktører –Produsenter biobrensel (flis, briketter og pellets) Utstyrsleverandører til hele bioenergisektoren Biovarmeprodusenter og –distributører –Fjernvarme –Nærvarme / lokale energisentraler Biogassaktører Biodrivstoffaktører Konsulentselskaper og lignende med relasjon til bioenergi Vår arbeidsform Næringspolitisk påvirkning for bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon ( Bransjenettverk Nordisk samarbeid med Svebio, Danbio, Finbio og medlem i AEBIOM (europeiske org) Hovedmål: Gjøre det lønnsomt å produsere, selge og anvende miljøvennlig bioenergi i Norge

3 BIOENERGI – KOMMERSIELL TILNÆRMING Biobrensel Biovarme Biokraft / CHP Biodrivstoff Biogass

4 Biobruk, Norge sammenliknet med Sverige

5 Et bioenergieksempel i forhold til vekst: 14 nye TWh fra biovarme årlig innen 2020 – en utfordring som krever aksjon !

6 STATUS – BIOGASS – 2011 (I) Potensialstudie 2008 (Enova, Østfoldforsk – 6 TWh) Økonomiske forhold – finansiell bistand Norsk Forskningsråd: –Støtter rene forskningsprosjekter –Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (noe forskning) SLF – program for klimatiltak i Landbruket –Støtter kompetanse, Informasjon Innovasjon Norge –Bioenergiprogrammet – investeringer i landbruksanlegg –Andre tjenester Enova –Investeringsstøtte til alle typer eiere.

7 STATUS – BIOGASS – 2011 (II) Innovasjon Norge –Virkemiddelpakke (målgruppe: Landbruket) –40% tilskudd og spesielle betingelser oppfylt Enova –Virkemiddelpakke (målgruppe; ”alle relevante”) –30% spesielle betingelser oppfylt (8%-diskonteringsfaktor)

8 Er virkemidlene bra nok ? Hovedkriteriet bør være at det kan utløses tilstrekkelig med biogassinvesteringer i årene fremover. Bærekraftige investeringer = utvikling av en tilstrekkelig robust verdikjede for biogass. En bærekraftig verdikjede vil bestå både av norske og utenlandske leverandører. Utvikling av norsk teknologi vil avhenge av FoU- innsatsen som gjøres og et tilstrekkelig antall med grundere og investorer som kan realisere prosjekter.

9 NOBIO: - JOBBER MÅLRETTET FOR AT DET SKAL BYGGES SOLIDE BIOENERGIBASERTE VERDIKJEDER.

10 Rammebetingelser - energimarkedet Økonomiske incentiver/subsidier –Enova og Innovasjon Norge Avgifter – fiskale og ”grønne skatter/avgifter” mv. –Alt for lite i bruk (lave satser på fossile energikilder og el.) FoU – helt sentralt for å lykkes i fremtiden –Det må satses sterkere (pilotanlegg) Markedsinstrumenter i fornybarmarkedet Grønne sertifikater –Kommer i el-markedet (1. januar 2012)

11 Norges Bondelag MENER: Skal målet om bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass bli realitet, må det bli lønnsomt å produsere biogass. Det går fram av sluttrapporten "Småskala biogassproduksjon/samhandling landbruket og gassbransjen" som Norges Bondelag og Norsk Energigassforening står bak. Rapporten understreker at produksjonen av biogass bare kan bli lønnsomt dersom det gjøres: - forsknings- og utviklingsarbeid (stikkord: bedre og billigere teknologi) - etableres stimuleringstiltak som gjør at produksjonen blir lønnsom

12 NOBIO MENER Biobrensel – Det må satses Biovarme - Det må satses Biokraft / CHP - grønne sertifikater Biodrivstoff - Det må satses Biogass - Det må satses

13 OPPSUMMERING Hvis vi skal komme videre er vi – i utforming av energi-, forskning, klima, lamdbruks- og næringspolitikken - nødt til å utvikle en solid verdikjede innenfor alle ledd i bioenergiproduksjonen. FoU må lede til billigere og bedre teknologi Virkemidlene må gi lønnsomhet for grunder og investor. BIOENERGI MÅ BLI EN SENTRAL DEL AV ENERGIMELDINGEN SOM KOMMER I 2012 ……..!

14 Takk for oppmerksomheten