Sjumilssteget,- et verktøy til barn og unges beste ! Fylkesmann Svein Ludvigsen Tromsø,28. mai 2013 Norsk Helse og Velferdsforum Sjumilssteget,- et verktøy til barn og unges beste !

«It is easier and cheaper to build a child than to repair a broken man» 135.000 barn med foreldre med rus eller psykiske problemer 52.000 barn får hjelp fra barnevernet 50.000 elever i grunnskolen får spesialundervisning 5,5 % av barna i lever i lavinntektsfamilier Økende antall mobbesaker i skolene Frafall i vgs starter mye tidligere Kommunal knapphet på helsestasjon/skolehelsetjenesten Kommunal innsats psykisk helse for barn ikke økt siden 2009 Økt antall voldssaker hvor barn er involvert Universiell utforming og barns behov lite påaktet i pbl-saker

Jeg spurte,- hvem ser hele ungen ? Opptrappingsplan for psykisk helse er over – barna er taperne – grunn til å frykte hva som skjer når midler overføres i ramme Det er sterk økning av henvisninger til BUP(7% i region Nord mot 5% i landet for øvrig) De nordnorske fylkene har høyest andel frafall i videregående skole Antall barnevernmeldinger øker 10% pr. år Mobbetallene vil ikke ned jf. elevundersøkelsene Vi har høy andel av barnefattigdom Status i Troms og andre fylker i 2008/2009

og kommunene ser hele ungen». En arbeidsgruppe hos Fylkesmannen tok grep ! Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble utfordret til å finne en faglig strategi for å møte ei alvorlig utvikling blant barn og unge i Troms. Det ble et Sjumilssteg – et verktøy for kommunene Fylkesmannens løfte til ungene i Troms: «Ingen er så små at ikke Fylkesmannens og kommunene ser hele ungen». Høsten 2008

er et program og en metode utviklet av Fylkesmannen i Troms som handler om hvordan FN’s Barnekonvensjon, «barnas grunn-lov», kan flyttes fra teori til virkelighet for barna i kommunen.

Hva så vi. Manglende helhet. Dårlig koordinering Hva så vi ? Manglende helhet ! Dårlig koordinering ! Tråkk ikke i mine sirkler ! Sektorisering ! Taushetsplikten beskyttet fagpersonellet ! Barna ble rubrisert og diagnostisert etter symptom og atferd Barna var stafettpinner som ble sendt videre fra tjeneste til tjeneste Faglige revir og «smal» forståelse av barna førte til et endimensjonalt apparat Tjenestene kom alt for sent inn. Med andre ord; Ingen så hele ungen

Hdir Avdir BLD Fylkesmannen sitter i en virkelighet der embetet utsettes for en «kanonade» av oppgaver, formulert som bl.a. tildelingsbrev og embetsoppdrag. Man kan si mye om sentrale statlige organer, men en ting som er veldig markant er deres intense evne til å formidle smale statlige oppdrag, neon med – noen uten penger, som man igjen forventer skal formidles som det glade budskap ut til de kommunale tjenestene, til skolen og barnehagene. Det er svært få konkrete løpende programmer som har et helhetlig perspektiv over seg… KD/ Udir

Dep/ dir

Alvorlighet Krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats

Alvorlighet Innsats Krise/akutt Manifest problem Bekymring Mål for kommunal innsats Magefølelse Innsats

Gode regler for sein intervensjon Stol aldri på magefølelsen – vær sikker på at du sitter med et virkelig problem! Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte! Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre! Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen! Husk for all del å ivareta taushetsplikten! Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven! Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!

Her er oppfatningen vi slet med: Å, han veks det vel av sæ! Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over… Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ! Æ trur egentli at ongan veks av å ærfare litt motgang i live…. Det har no blidd folk av mæ og! Er dette svaret for unger som sliter ?

Barnekonvensjonen Barnehageloven Barneloven Utlendingsloven mfl. Barnehageloven Barneloven Utlendingsloven Forvaltningsloven – barns rettigheter i forvaltningssaker Vergemålsloven Adopsjonsloven Plan og bygningsloven- § 1-1 Prinsippet om universell utforming 11 skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår 12 og estetisk utforming av omgivelsene. Straffeloven, straffeprosessloven Utlendingsloven § 38, 48, 70 barnets beste grunnleggende hensyn Barnevernloven kapittel 4 Barnets beste burde ha fremkommet av sosialtjenesteloven og lov om kommunehelsetjenesten – som prinsipp og pedagogisk virkemiddel Medbestemmelse – mange lovregler, paisentrettighetsloven, barneloven, barnevernloven, forvaltningsloven § 17 tredje ledd Videregående opplæring for barn uten lovlig opphold – rett og plikt til grunnskoleopplæring, men ikke vgs. Strid m art 4 alt for å gi en god oppvekst og § 2 ikke gjøre forskjell på barn pga nasjonalitet Ikke rett til vgo i konvensjonen derfor ikke linket til art 28 Barnevernloven Opplæringsloven

Hvorfor bruke barnekonvensjonen i den kommunale hverdag? Først det opplagte – gjelder som norsk lov og kommunene har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonens rettigheter – på lik linje som ved annen lovgivning Retter fokus på barns rettigheter med en bred tilnærming Barnekonvensjonen er ”tverrfaglig” – bredt etisk og verdimessig rammeverk Tenke helhet i tjenestetilbud Å satse videre kun på basis av særlover fører ikke frem. Den lineære sektorvise rådgivninga fører ikke til at vi ser hele ungen» I motsetning til enkelte nasjonale lover som retter seg mot barn i en bestemt situasjon, alder mv. Konvensjonen gjelder alle barn og unge om omfatter mange rettigheter de har situasjoner om omstendigheter

4 hovedprinsipper Barnets rett til ikke-diskriminering, jf art 2 Barnets beste som et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn, jf art 3 Barnets rett til liv og utvikling, jf art 6 Barnets rett til å bli hørt og til å si sin mening, jf art 12 Konvensjonen har forrang foran våre nasjonale lover! Betydning av disse – spiller stor rolle i komiteens praksis. Brukes i tolkningen av andre bestemmelser i BK

Vi tok Barnekonvensjonen i bruk!!!!! 10 artikler i FN’s Barenkonvensjon ble i 2009 knyttet til 7 steg som var forenlig med områdene som vi ønsket å fokusere Vi utviklet en analysemodell for kommunene om nåsituasjonen a) disseksjon av relevante artikler b) et sett av kontrollspørsmål og et c) opplegg for tverretatlige prosesser - Følger kommunen din barnekonvensjonen?

Kommunenes kommuneanalyser Kommunene i Troms har nå analysert seg selv – tverretatlig i både 2009 og 2012 på basis av nå 43 kontrollspørsmål knyttet til de i alt 7 stegene. Kartleggingen viser tilstanden på 2 ulike tidspunkter og på hvordan kommunenes arbeid samsvarer med kravene som følger av barnekonvensjonen. Svarene gir et bilde av hvor skoen trykker og på hvilke områder vi må bistå kommunene i det videre arbeidet.

Virkemidler forøvrig Kompetansetiltak i ulike former med fokus på det som fremmer eller hemmer tidlig intervensjon Økonomiske virkemidler (skjønnsmidler) Introduksjon av og spredning av gode modeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid (herunder «det tverrfaglig møte» i Lenvik kommune) Fokus rettet mot 4 ulike målgrupper (ordfører/rådmann-fagfolk i alle sektorer - barn og ungdom – frivillig lag og organisasjoner) En informasjonsstrategi, herunder utvikling av og bruk av egen hjemmeside og facebookside

Nasjonal pilotering Fylkesmannen i Troms fikk i 2012 et oppdrag fra BLD, Hdir og Avdir om nasjonal pilotering av Sjumilsstegsmodellen. Tilbudet rettes mot embetsledelsen og alle embetets fagavdelinger som har ansvar for barn og unge (hvem har ikke det?) Dermed kan vi tilby alle landets fylkesmenn og dermed også kommunene i landet innføring i Sjumilssteget/ bruk av barnekonvensjon som del av sitt råd- og veiledningsansvar. Metoden har stor «elastisitet» og kan tilpasses lokale forutsetninger og behov. Det er utviklet ulikt materiell og en egen nettside for programmet. Her ligger bl.a. veilederen «Selvhjelpspakken»

Sjumilsstegsmodellen i andre fylker Fylkesmannen i Nordland startet arbeidet etter Sjumilsstegsmodellen gjennom satsingen «Vårres unga – vårres fremtid» i fylkets 44 kommuner Fylkesmannen i Sogn og Fjordane driver nå Sjumilssteget metodisk overfor alle sine kommuner. I tillegg er det enkeltkommuner i landet som anvender modellen Totalt har ca 100 kommuner ved utgangen av året 2012 gjennomført egenanalyser med basis i barnekonvensjonen Buskerud, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Rogaland har fått presentasjoner av opplegget. Vi er i kontakt med Oslo/Akershus, Aust-Agder og Finnmark med tanke på opplegg for høsten 2013. Alle skal få tilbud innen 01.07.2014!

Ser vi resultater ? Barnas kommunestyre Nivåhevet oppmerksomhet Omorganiseringer Nivåhevet oppmerksomhet Det tverrfaglige møtet Barnas kommunestyre Mer tverrsektorielt samarbeid Ungdomsråd Tidligere intervensjon Fokus barnevern, mobbing, spesialundervisning, fattigdom

www.sjumilssteget.no www.facebook.com/sjumilssteget