Opplevelsessenteret Hvite Busser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Anbud i velferdssektoren – feil svar på et viktig spørsmål Rolf Rønning Lillehammer
Advertisements

Unni Sørensen28. april 2010 FN-sambandet i Tromsø 2010.
Barnesoldater: Ikke alle barn leker krig
Medisinsk fredsarbeid Internettkurs 5 ”Peace-through-Health” i voldelig konflikt.
Midtøsten, Iran, Afghanistan
IKKE BLAND ROLLENE – Om militær maktanvendelse og sivil bistand
5 Kultur.
Røde Kors Ungdom Tekst osv.
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
Presentasjon av juridisk utredning.  Utrede juridiske problemstillinger knyttet til eierskap til katalogdata ◦ eksisterende forretningsmodeller og.
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
15 En urolig verden.
Er alt tillatt i krig og kjærlighet?
Venstres sosialliberalisme
Menneskerettigheter i teori og i praksis
Scenarioer i forsvarsplanleggingen
Kriminalisering av forberedelseshandlinger og politiets bruk av inngripende etterforskningsmetoder Utvalgssekretær Ingvild Bruce.
Kapittel 26: Fred og konflikt i en globalisert verden
Kapittel 29. Midtøsten Elevene skal kunne
Paul J. Manger, Gruppeleder SIU Retningslinjer ved irregulære forhold som skjer under SIUs programavtaler.
14 Samarbeid over grenser
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
Personopplysningsloven Morten S Hagedal
Torbjørn L. Knutsen Internasjonal politikk etter den kalde krigen: Nye konflikter, nye kriger?
Dag Wiese Schartum, AFIN
Oppgavegjennomgang – kursoppgave v/ Ivar Alvik
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
Oslo Røde Kors Skal, skal ikke?.
FNs fredsarbeid Foredragsholder Dato.
Utvidet sikkerhet Norge i Sikkerhetsrådet
JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett – Folkerett
Politisk geografi Kristian Stokke
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Det nye Europa Fredsslutningen etter 1. verdenskrig. De nye statene i Sentral- og Øst- Europa. Folkeforbundet.
Håndheving av internasjonal humanitær rett. Norsk rett
Menneskerettighetene Historiske perspektiver Lars Gunnar Lingås, fil dr.
FN Forente Nasjoner.
Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Konfliktar etter den kalde krigen. Ordforklaringar  Krig mellom statar: Blir brukt våpen mellom dei militære styrkane (USA mot Irak)  Borgarkrig: Bruk.
Tema: sikkerhetspolitikk. Hva er sikkerhetspolitikk? ulike måter å sikre et lands suverenitet og handlefrihet overfor andre land ved bruk av forsvars-
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Mål for utenrikspolitikken Sikkerhetspolitiske – forsvar av eget territorium, ressurser og befolkning Økonomiske – utvikling og vedlikehold av handel og.
 Konflikten mellom Israel og Palestina.  CA 6 Mill. Jøder blir drept under 2. VK  Stor sympati for jødene etter 2. VK  Enighet om at jødene skulle.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
På død og liv. 1.Krig: Væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller liknende. (
Terrorisme og militære aksjonar USA og krigen mot terrorisme etter 11.september 2001 Mål for økta: Vite årsaker til terror(xit-pass)
1 Hvorfor skal jeg velge statsvitenskap? Studier, forskningsspørsmål og karrieremuligheter med utgangspunkt i statsvitenskap.
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
Konfliktar etter den kalde krigen
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
Representative inhabitants survey in Norway
Journalføring.
Mobiliseringskonferanse Interreg
Sammen for en verden uten tortur
Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid.
Pål Vegar Storeheier UiT Norges arktiske universitet
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Dag Wiese Schartum, AFIN
Konfliktar etter den kalde krigen
Politisk geografi Kristian Stokke
Gruppearbeid om væpnede konflikter
Jurisdiksjon Jo Stigen, UiO, 13. mars 2018.
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
Introduksjon til Israel-Palestina-konflikten
FORELDELSE Jo Stigen UiO, 16. mars 2018.
Teknisk beskyttelse.
Personvern og menneskerettigheter
Diskuter formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Opplevelsessenteret Hvite Busser Oppsummering Opplevelsessenteret Hvite Busser

Krig er forbudt FN-pakten, artikkel 2, paragraf 4 ”Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål”. Tre unntak: Selvforsvarskrig Beslutning i Sikkerhetsrådet Samtykke Krig er forbudt. Det har det internasjonale samfunn blitt enige om gjennom FN-pakten De eneste to unntak fra dette forbudet er selvforsvar og dersom FNs sikkerhetsråd godkjenner væpnet maktburk for å trygge fred og sikkerhet. Siden slutten på den kalde krigen har det kommet opp mange vanskelige spørsmål: Utvikling mot intervensjoner på humanitært grunnlag Utvikling mot vid tolking av preventivt selvforsvar, jfr. ’krigen mot terror’. 2

Folkeretten gjelder mellom stater og omfatter mange ulike deler: havrett, avtalerett, menneskerettigheter, osv. Grovt sett kan vi si at folkeretten er inndelt i en del som gjelder i fred, og en del som gjelder i konflikt. Innenfor konfliktretten er det ytterligere en inndelig i: ”jus ad bellum” som gjelder adgangen til å gå til krig, som hovedsakelig er regulert i FN-pakten. ”jus in bello”, eller den retten som gjelder i krig. Vi kaller dette rettsområdet internasjonal humanitær rett (IHR). Innen IHR har vi to tradisjoner: Haag-retten og Geneve-retten. Disse er i moderne tid ”sydd sammen” i tilleggsprotokollene til Geneve-konvensjonene, dvs at Tilleggsprotokollene både omhandler regler for krigføring og beskyttelse for ofrene.

De ulike konfliktene Internasjonal væpnet konflikt Ikke-internasj. væpnet konflikt Internasjonal humanitærrett Internasjonal sedvanerett Menneskeret-tighetene Interne uroligheter 4

Hva er en ”internasjonal forbrytelse”? Krigsforbrytelser Folkemord Forbrytelser mot menneskeheten Det er disse tre forbrytelsene som i dag finnes i internasjonal strafferett. Brudd på folkeretten generelt, reglene for ulovlig maktanvendelse og okkupasjon faller således utenfor. De eneste mekanisme for å fastslå slike brudd på folkeretten er Sikkerhetrådet selv, samt Den mellomstatlige domstolen i Haag, som kun kan dømme stater og altså ikke individer . Forsøk på å få forbrytelsen aggresjon inn som en del av straffegrunnlaget i internasjonal har mislyktes, fordi det svært vanskelig politisk å avgrense hva som skulle rammes. 5

Krigsforbrytelser Utgangspunkt: straffrihet for lovlige krigshandlinger. Ikke ethvert brudd på krigens regler anses som krigsforbrytelser. Krigsforbrytelser er drap av sivile og andre ikke-stridende og andre alvorlige krenkelser av den internasjonale humanitærretten som er begått i forbindelse med væpnet konflikt. Definisjon av krigsforbrytelser finnes i Genèvekonvensjonene av 1949, statuttene til Den internasjonale straffedomstolen og den norske straffeloven

Folkemord Folkemord er drap, grove legemskrenkelser mv. begått i hensikt helt eller delvis å utrydde en nasjonal nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan. Kan også finne sted i fredstid og mot landets egne borgere. Definisjon av folkemord finnes i folkemordkonvensjonen av 1948, statuttene til Den internasjonale straffedomstolen og den norske straffeloven.

Forbrytelser mot menneskeheten Forbrytelser mot menneskeheten er drap eller andre grove forbrytelser som inngår som et ledd i et utbredt eller systematisk angrep mot en sivilbefolkning. Forbrytelsen kan også finne sted i fredstid og mot landets egne borgere. Definisjon av forbrytelser mot menneskeheten finnes i statuttene til Den internasjonale straffedomstolen og den norske straffeloven

Et endret konfliktbilde Konflikter mer komplekse, løsninger vanskeligere å nå Etnisitet og religiøsitet brukt som politisk middel Nye væpnede aktører, sammenblanding av kriminalitet og væpnet konflikt Ny og mer avansert våpenteknologi Lett tilgjengelighet av håndvåpen

Et endret konfliktbilde Humanitær hjelp brukt som politisk/militært våpen Sivile firmaer tar over militære oppgaver Transnasjonale terror nettverk ’Krigen’ mot terror: svekking av det individuelle rettsvern Sammenblanding av ’ius ad bellum’ og ’ius in bello’

Konflikt – krever politiske løsninger

…og humanitær innsats