Energi Norges regionmøte Trondheim, 7. februar 2011 Adm. direktør Oluf Ulseth

Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet både i forhold til klima, energi og verdiskaping For å nå klimamålene må fremtidens energibærere være CO2-nøytrale Grønn verdiskaping basert på fornybar energi blir en avgjørende del av klimapolitikken

Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet både i forhold til klima, energi og verdiskaping For å nå klimamålene må fremtidens energibærere være CO2-nøytrale Grønn verdiskaping basert på fornybar energi blir en avgjørende del av klimapolitikken

Kraftåret 2010 ga høyt forbruk og store regionale forskjeller Andel av tiden med prisforskjeller i Norge (vinter*) Høyere norsk forbruk enn noen gang før Kulde over hele Europa Prisforskjellene mellom prisområdene har økt pga Økende kraftbehov manglende utvikling av kapasitet Svikt i svensk kjernekraft Omgivelser: Kulde over hele Europa med høyt forbruk – redusert mulighet for import av kraft. Sverige, som sto for halvparten av Norges nettoimport, var selv nettoimportør av 1,9 TWh. Samlet hadde Norden en nettoimport i 2010 på 20 TWh. Russland leverte mer enn halvparten av dette. Svensk kjernekraft, som gjennomfører et oppgraderingsprogram, var langt fra å oppfylle sine egne produksjonsprognoser. Svensk kjernekraft leverte kun 56 TWh i 2010 - 19 TWh under toppåret 2004. Priser: Prisforskjellene mellom prisområdene har økt til dels kraftig i deler av året de siste årene. Viktige årsaker til dette er økende kraftbehov og manglende utvikling av kapasitet i nettsystemet i Norge og i Midt-Norge spesielt. Svikten i svensk kjernekraft, kombinert med at Sverige kun har hatt ett prisområde og skjøvet interne flaskehalser til landegrensen har også hatt betydning. (Fra 1.11. 2011 får Sverige 4 prisområder.) Produsenter i Sør-Norge har spesielt under vinteren 2010 fått en mindreinntekt som følge av lave priser i forhold til referanseprisen. Forbrukere i Midt-Norge spesielt har fått betydelig høyere kostnader som følge av høyere priser enn referanseprisen Oppdeling i mange prisområder og liten likviditet i finansielle instrumenter har påført kraftleverandørene og kundene stor økonomisk risiko/ og økte kostnader i 2010 Kilde: Statnett * 1. oktober – 31. mars, for 2011: tom 20. jan

Nettutviklingen må ligge i forkant Planlagte investeringer Sima –Samnanger, Ørskog-Fardal Investeringer alle nettnivåer, framdrift, nettregulering, flaskehalser, områdeprisforskjeller, kabling vs linjer, lokalisering ny produksjon Store prisforskjeller Einar Håndlykken: Klima er viktigere enn miljø Kilde: NVE, Statnett, SSB, Energi Norge

Store investeringer i fornybar energi TWh Elsertifikater vil bidra til å sikre kraftbalansen, fase ut fossilt brensel, og at Norge når klimamålene

Sjøkabler vil gi minst 30 mrd i merkostnad for planlagt nettinvesteringer Sjøkabel blir enda dyrere enn tidligere antatt En ny utsettelse av Sima-Samnanger vil opprettholde prisforskjellene Styrket nettforbindelse vil sikre at fremtidens behov for ny kraft vil komme fra fornybare kilder Trenger vedtak nå både på Sima-Samnanger og Ørskog-Sogndal

Nettutvikling er av stor betydning for fornybarløftet i Norden Leveringspålitelighet Regional prisutvikling Linjespenn oppfyller flere samfunnsmål enn alternative virkemidler Behov for harmonisering av regler for nettilknytning mellom Norge og Sverige Betydning av nettutvikling for å være med på fornybarløftet som legges opp til i norden Leveringspålitelighet Regional prisutvikling Nett-linje oppfyller flere samfunnsmål enn alt virkemidler Vil utvilsomt ha betydning for fremtidig nettutvikling Økte nettkostnader! Komplisere konsesjonsbehandling og øke ledetider i prosjekter Vi må tenke gjennom hva vi legger i begrepet nettpolitikk

Kabelforbindelser i Nord-Europa Bygget Vedtatt Planlegges Kan fjerne eller animere boblene

Industriens forbruk er viktig for kraftbalansen i Norden Fornybarsatsingen i Norge, kraftbalanse Kostnadene i sentralnettet Utenlandskabler Håndtering av CO2 – påslaget i kraftpris Vi fortsetter vår dialog med industrien Industrien står for 44 % av elektrisitetsforbruket i Norge ssb 2009

Behov for et kraftmarked i balanse Forbruksvekst Energi-effektivisering Fleksibilitet i kraftsystemet Kraftintensiv industri Ny fornybar energi Elektrifisering Kraftutveksling Øker tilgangen Elsertifikater Industriutvikling Enøk Øker etterspørselen Etterspørselsøkning – underliggende vekst Konvertering – klima – utforme virkemidler – dette må gjøres i Klimameldingen 11

Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet både i forhold til klima, energi og verdiskaping For å nå klimamålene må fremtidens energibærere være CO2-nøytrale Grønn verdiskaping basert på fornybar energi blir en avgjørende del av klimapolitikken

Vi må planlegge for en fremtid hvor elektrisiteten er CO2-fri

Vi trenger en energi- og klimapolitikk…………. Klimamelding Utenlandsforbindelser Industridød Nasjonal handlingsplan - fornybare Bygningsdirektivet Hardangermaster Havvind Konvertering Hvite sertifikater Ny bygningspolitikk Småkraft Midt-Norge Minstevannføring Vanndirektivet Energieffektivisering Fornybardirektivet El-biler Rasjonering Kraftkrise Nettpolitikk Kraftbalanse Revisjoner Klimaforlik Strømpriser Nettforsterkning Enova

Energi Norge lager utkast til en Masterplan for energi- klima og verdiskaping Skisseplan som viser hva en slik plan må inneholde Trekker opp viktige sammenhenger Lager scorecard for vurdering av det planarbeidet Regjeringen utformer Verdi-skaping Forsynings- sikkerhet Produksjon Nett + 2 graders-målet 2050 Forbruk Natur-hensyn Samfunnet Bransjen

Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet både i forhold til klima, energi og verdiskaping For å nå klimamålene må fremtidens energibærere være CO2-nøytrale Grønn verdiskaping basert på fornybar energi blir en avgjørende del av klimapolitikken

Store investeringer betyr høy aktivitet Frem mot 2020: Distribusjonsnettet + 40 mrd kr Sentralnettet + 40 mrd kr Fornybar energi + 40-60 mrd kr Betyr vekst for energiselskapene og leverandørindustrien Øker bransjens attraktivitet

Kompetanse må ikke bli en flaskehals Det er viktig at ikke tradisjonell kompetanse går tapt 40 prosent fagarbeidere Vi må dekke hele utdanningskjeden Satsing på FoU knyttet til fornybar energi er en viktig del av klima- og energipolitikken, men hvem skal gjøre jobben? Økt verdiskaping forutsetter en godt utdannet arbeidsstyrke. Antall ansatte i energibransjen har økt jevnt de siste årene, selv i kriseårene 2008 og 2009. Energibedriftene vil ansette like mange i årene som kommer, men det er kamp om de gode hodene og de flinkeste hendene. Vi må hindre at kompetansemangel blir en flakshals for å nå nødvendige klima – og energipolitiske målsettinger. fornybarenergi – bli elkraftingeniør! 40 prosent av de ansatte i energibransjen er fagarbeidere innenfor energifag. Mange av dem skal erstattes de neste årene. På ingeniørsiden vil særlig etterspørselen etter personer med kompetanse innen el-kraft, vannkraft og vassdragsteknikk øke de neste årene. Det er også behov for ny type kompetanse på alle utdanningsnivå, men elkraftbransjen etterlyser først og fremst nyutdannede med fordypning og grunnlag i de tradisjonelle fagene. Det er viktig at ikke tradisjonell kompetanse går tapt. Samtidig som det er et stort behov og potensial for fornybar vannkraft nasjonalt og internasjonalt så er Norge i ferd med å miste mye av sin kompetanse på området. Vi må styrke forsknings- og utdanningsressursene slik at Norges posisjon som ledende vannkraftnasjon opprettholdes og videreutvikles. Vi må kunne utnytte den unike kompetansen vi har innenfor vannkraft, olje og gass til å bli best på fornybar energi. Det er det behov for dialog og samarbeid mellom ulike aktører for å bygge robuste kompetansemiljø i Norge. Regjeringens realfagsatsing må videreføres og intensiveres Vi må dekke hele utdanningskjeden, fra fagarbeider til doktorgrad. Innsats på tvers av politikkområder for å nå våre mål

Toveiskommunikasjon gir økt bevissthet OED fremskynder utrulling av AMS til 2016 80 % AMS i Midt-Norge innen innen 2013 Økt bevissthet og energieffektivisering AMS og nettutvikling gir økt forbrukerfleksibilitet Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen vil be NVE legge frem forslag om å fremskynde innføring av automatisk strømmåling (AMS) i Midt-Norge. Målet er å stimulere til energisparing og øke bevisstheten rundt strømforbruket. Ifølge en pressemelding onsdag, vil olje- og energiministeren nå be NVE legge fram et forslag til forskrift om tidligere utrulling av AMS i Midt-Norge. Dessuten fremskyndes den endelige fristen for utrulling i hele landet fra 01.01.2018 til innen utgangen av 2016. Dette vil inngå i NVEs forskrift om AMS som skal ut på høring i februar. – Jeg har stor tro på at toveiskommunikasjon mellom nettselskap og forbrukere vil øke bevisstheten rundt energiforbruk og samtidig stimulere til mer energisparing, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. – Jeg vil be NVE om å inkludere et krav om at 80 prosent av forbrukerne i Midt-Norge skal få installert AMS innen utgangen av 2013, det vil si to år før resten av landet, sier statsråd Riis-Johansen.  I desember i fjor leverte det såkalte Bye-utvalget sin rapport om langsiktige tiltak for å bedre kraftsituasjonen. Blant tiltakene utvalget anbefaler, er innføring av AMS for å øke forbrukerfleksibiliteten slik at kraftsystemet kan utnyttes på en bedre måte.

Fellesfinansiert FoU gir medlemsstyrt prosjektportefølje ”Forskning gir fortrinn” Økonomisk, teknisk Medarbeidertilfredshet - rekruttering Merkevarebygging Samfunnsansvar – Norge som energinasjon Komplimentere andre FoU initiativ Medlemsstyrt prosjektportefølje Lav inngangsterskel Alle Energi Norges medlemmer får tilgang til kunnskapen og kompetansen

Energi Norges FoU-virksomhet konsentreres om satsningsområdene Satsningsområder Klimavennlig Kraft- produksjon Vann Vind Kraftsystem for fremtiden Marked Nett Sluttbruk Transport Klimavennlig varme Produksjon System Samfunns- aspekter Biokraft Nærings- politiske utredninger Miljø Utredninger Bransjekompetanse Vassdragslaboratoriet Vannkraftlaboratoriet FME’er Kompetansekraft for fremtiden Forskning og utvikling

Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet både i forhold til klima, energi og verdiskaping For å nå klimamålene må fremtidens energibærere være CO2-nøytrale Grønn verdiskaping basert på fornybar energi blir en avgjørende del av klimapolitikken

Takk for oppmerksomheten!

Aktuelle enkeltsaker?

Ikke behov for nye kompetanseforskrift Energi Norges posisjon er uendret Energi Norge har tatt avstand fra brev fra KS-Bedrift og EL & IT til statsråden, 24.11 Beredskap er en viktig del av denne saken Bransjen arbeider med videre dette Vi har fulgt opp med møter med Olje- og energiministeren og SMK

Nasjonalt fellesnett - Energi Norges syn Krevende medlemssak å håndtere til alles tilfredshet, men.. Energi Norge kan ikke støtte at Statnett skal overta tariffering, avregning og fakturering av regionalnettene Forslaget svekker de regionale selskapenes rolle Mister kommersiell kundekontakt med mange kunder Forslaget mangler en samfunnsøkonomisk begrunnelse Kostnadsutjevning er et politisk spørsmål. Mellom regionalnettene kan dette oppnås på ulike måter Energi Norge foreslår to metoder (fra delvis – full utjevning)