Pensjonssystemets oppbygging

Pensjonssystemets oppbygging Ytelser som tillegg til folketrygden Tjeneste / foretakspensjon og individuelle pensjonsavtaler Skattebegunstigelse Fleksibelt uttak før folketrygdens aldersgrense på 67 år Avtalefestet pensjon, særaldersgrenser

Folketrygden – enslig alderspensjonist 120 100 80 60 40 20 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Kompensasjonsgrad i % Etter skatt Før skatt Kompensasjonsgrad i folketrygden – enslig alderspensjonist - før og etter skatt Inntekt i G Kilde: Rikstrygdeverket og Finansdepartementet

600 000 arbeidstagere uten annet enn folketrygden Utfordring nummer 1 : Økt utbredelse av kollektive pensjonsordninger utover folketrygden

Utfordring nummer 2: Stabil og trygg folketrygd Usikkerhet offentlig utredet i 20 år Pensjonskommisjon og St. melding des 2004 Må sikre arbeidskraft og kapital og således tilstrekkelig verdiskapning i framtiden

Nytt pensjonssystem Ny folketrygd for alle født etter 1965. Overgangsordning. Iverksettes 2010 Obligatorisk tjenestepensjon for alle fra 1.1. 2006 basert på eksisterende lovverk Endrede førtidspensjonsordninger

Ny folketrygd: Livsløpsopptjening erstatter besteårsregelen Regjeringen: Pensjonsrettigheter tilsvarer 1,25 % pr. år, 17,5 % av inntekten. Stortinget: Mer til lavere og midlere inntekter. 3 alternativer skal utredes. Tak på pensjonsopptjening på 8 G Dessuten: Delingstall innføres og pensjonsregulering endres

”Nytt” ”Gammelt” Alleårsregel Besteårsregel Aldersgrense 62 år Lønn/pris indeksering av grunnbeløpet Lønnsindeksering av grunnbeløp Obligatorisk tjenestepensjon Frivillig tjenestepensjon AFP

Økonomiske virkninger (Ny modell skal tilsvare kommisjonen og regjeringens forslag) 20 pst. innsparing på lang sikt (2050) 7 pst. reduksjon i gjennomsnittlig pensjon 7 pst. reduksjon i antall pensjonister 6 pst. økning i sysselsetting og verdiskaping Hva forklarer innsparingen? Delingstallet: 18 prosentpoeng Endrede regler for indeksering: 7 - 8 prosentpoeng Andre forslag bidrar til å øke pensjonsutgiftene noe, men da forutsettes 43 år i yrkeslivet for alle STØRRE USIKKERHET OM PENSJONSINNTEKT KREVER ØKT PRIVAT SPARING

Pensjon etter inntekt Pensjon målt i G Opptjening i 43 år 10 8 6 4 2 Pensjon målt i G Opptjening i 43 år Dagens system 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Inntekt målt i G G= 56861 kroner

Pensjon etter inntekt Pensjon målt i G Opptjening i 43 år 10 8 6 4 2 Pensjon målt i G Opptjening i 43 år Modernisert folketrygd Dagens system 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Inntekt målt i G G= 56861 kroner

Pensjon etter inntekt Pensjon målt i G Opptjening i 43 år 10 8 6 4 2 Samlet pensjon i offentlige tjeneste- pensjoner Pensjon målt i G Opptjening i 43 år Modernisert folketrygd Dagens system 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Inntekt målt i G G= 56861 kroner

Obligatorisk / allmenn tjenestepensjon Fra 2006 må alle bedrifter ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Minimumsinnbetaling 2 % av lønn Innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon er rammeverket

Obligatorisk tjenestepensjon Ønsket av partene i arbeidslivet Vedtatt gjennom pensjonsforliket (H, Krf, Sp, DNA, og V) mai 2005 Utformet av Banklovkommisjonen Lov vedtatt i desember 2005 Innføres i løpet av dette året - innbetaling før 31.12.

Obligatorisk tjenestepensjon forts. Det obligatoriske nedfelt i egen lov: Skattepliktige og skattefrie foretak som har en ansatt (ikke eier) med minst 75 % stillingsandel Ytelses- eller innskuddsordning tilsvarende 2% av lønn mellom 1 og 12 grunnbeløp Kostnader til administrasjon dekkes av foretak Innskuddsfritak / premiefritak i innbetalingsperioden Selvstendige kan tegne minimumsordning

Obligatorisk tjenestepensjon forts Utforming bygger ellers på lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon. Disse må justeres noe. Hvilke bedrifter som kan tegne ordning og bunnfradrag må for eksempel endres. Må tegne risikodekning som sikrer innbetaling til ordningen ved uførhet

Obligatorisk tjenestepensjon forts. Uavklarte forhold: Regelverk Sesongarbeidere (kan utelukkes i tre år) Egne innbetalinger / Forholdet til IPA Eldre arbeidstakere Permisjoner Bransjeavtalenes betydning NHO og HSH Store aktører med lave priser, men for stor avstand til bedriftenes daglige liv? Regjeringsdokument tyder på ikke kommersielle tilbud

Årlig pensjonsutbetaling Reallønnsvekst 2%, 3% avkastning, 10 år Tjenestetid 30 år 35 år 40 år Lønn 4G 26’ 33’ 42’ Lønn 6G 43’ 56’ 71’ Lønn 8G 60’ 78’ 99’ Betydelig tilskudd til folketrygden

Markedet Små bedrifter 3mrd.kroner årlig. Ca. 5000 kr. pr. ansatt Livsforsikringsselskapene har i dag nær hele markedet. Andre aktører banker og verdipapirfond

Bedriftene må ikke bare betale: Sette seg inn i pensjon Velge leverandør Administrere pensjonsordning i egen bedrift, informasjon til ansatte og pensjonsleverandør Opprette styringsgruppe Kan også forvalte pensjonsmidlene for alle ansatte

Pensjonsvedtaket har også betydning for de som allerede har pensjonsordning: Omlegginger i foretakspensjon nødvendig Ny beregnet folketrygd Opptjeningsår? Aldersgrense? Delingstall?

Overgang til innskuddsordninger? Passer bedre med ny folketrygd Enklere og mer oversiktlig, gir forutsigbar innbetaling for bedriftene og er lett for den ansatte å ta med ved jobbskifte Omlegging til innskuddspensjoner betyr nødvendigvis ikke svekkede pensjoner, men risikoen faller i større grad på arbeidstaker, da ytelsene vil avhenge av innbetalt beløp og avkastning

Ikke bare pensjonsendringer som kreves:

Ikke bare pensjonsendringer som kreves: Holdningsendring og tilrettelegging for eldre i arbeidslivet nødvendig for å sikre verdiskaping og økonomisk vekst i framtiden. Mange vil jobbe! Omfordeling går mye lettere med økonomisk vekst og folk i arbeid!

Nasjonalformuen etter ulike typer ressurser 1997 Naturressurser; 6,5 Arbeidskraft; 79,7 Realkapital og finansiell formue; 13,8