– På lag med framtiden i 100 år!

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

1814.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Forside.
Å være eller å drite i været
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Høyfrekvente ord, 1-5 De 25 første 2 sekund 1 sekund Blink
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Konsekvenser av klimaendring
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Fasteaksjonen Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom og ekstreme værforhold. De som har minst rammes mest. Blir du med i kampen mot.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Klimaendringer, økosystemer og risikohåndtering i lokalsamfunn: prosjektforslag Climate Change, Ecosystem Response and Risk Management in Vulnerable Local.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Miljø Klima Regional utvikling Sysselsetting
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Varmepumpe.
Informasjon om oss stiftet februar Ut på tur..
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Kapittel IV Fremmede organismer Kartlegging, hva er viktig?
Naturen er trua! Natur og Ungdom.
100 lure ord å lære.
100 høyfrekvente ord Trykk F5 for å starte, deretter klikker du på ønsket hastighet 2 sekunder 1 sekund Blink Randi Orten og Thomas Melby, Stenbråten skole.
Landbruksutdanning er framtida
Utfordringer med åpne merder
FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer.
Veterinærinstituttet – En landsdekkende organisasjon
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Norwegian Ministry of Fisheries Beslutning om opprettelse av en ny gruppe I for torsk, hyse og sei for kystflåten nord for 62°N Trondheim, 1. november.
Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i ? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for.
Representantskapsmøte Norges Sildesalgslag Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Bergen 2. juni 2005.
Foreløpig program: Kl. 9:45 Innledning (Møteleder) Varsling - utfordringer Kl. 9:50 Ekstremvær og varsling – en stor utfordring! John Smits, MET Kl. 10:10.
1 SKAL DU HJELPE KFUK-KFUM NÅR VI SLUTTER?. 2 VI FIKK SÅ MYE GLEDE I KFUK-KFUM I Y’S MEN FORTSATTE DET.
Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø. Innhold: Forutsetninger og avgrensninger for kalkulatoren Sjakk OL, regional verdiskaping pr år:
Quiz om vann, klima og faste
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
TITLE Hvordan går det med målene?. | 2 Klubbenens mål: Netto ett nytt medlem pr. klubb Status? Maksimalt tap av medlemmer pr år: 5% Status: 3% Kvinneandel:
Erfaringer endret inntaksforskrift - oppfølging Finsås 30. september 2014.
Litt informasjon til deg som skal holde foredraget: Dette foredraget holdes beste gjennom også å vise fasteaksjonsfilmen som følger med. Filmen finnes.
Årsmøte Fiskarlaget Vest Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Bergen 12. mai 2005.
Regnskog og klima.
Naturforvaltning i øvings- og skytefelt 165 Lov om vern av natur Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde). Spillende tiur og to røy på leiklokalitet.
Representantskapsmøte Norges Råfisklag Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Tromsø 26. mai 2005.
Livet i havet – vårt felles ansvar Forvaltning av tang og tare i Norge Terje Halsteinsen.
VANN. VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller.
Den levande Tellus - vårt felles ansvar. Avfallet gir frå seg klimagassar – CO2 om det vert brent – Metangass om det vert lagra på ein avfallsplass –
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging.
”Nasjonal arealpolitikk med vekt på hyttebygging og forhold stat-kommune” FNF – samling 29. August 2006 Seniorrådgiver Olav Stav Planavdelingen Kommunalseksjonen.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hvordan sette inn bilde på tittelark og få riktig utsnitt
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Klima i endring Helge Drange
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Naturmangfold i internasjonalt farvann
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Utskrift av presentasjonen:

1914 - 2014 – På lag med framtiden i 100 år! 18 februar 1914 Vedtok å starte sitt arbeid når tre kretsforeninger var på plass 29 april kom Østlandske kretsforening for naturfredning 21 mai kom Nord Norges kretsforening 2 november 1915 kom Trøndelagens kretsforening Oktober 1916 ble landsforeningens første styre konstituert Hjalmar Broch, foreningens første leder, zoolog og professor ved universitetet i Oslo

Vettisfossen – fredet i 1924 etter påtrykk fra Vestlandske Naturfrednings-forening Vestlandske hadde i lengre tid vært i kontakt med grunneieren for å få kjøpt utbyggingsrettighetene

1921 fremmet vi forslag om nasjonalpark i Jotunheimen, jobbet nå mer med vern av større områder. Men det var Rondane som ble vår første nasjonalpark i 1962

Forbruk av natur

Alt henger sammen med alt

Verdier går tapt Globalt taper vi årlig natur som kan være verdt opp mot 30 norske statsbudsjett. Tap på grunn av ødelagte marine økosystemer kommer i tillegg. Et korallrev på størrelse med en fotballbane skaper verdier for inntil 7 millioner kroner årlig.

Tap av mangfold 2398 truede arter i Norge Internasjonalt 25% av alle pattedyr utrydningstruet (IUCN) Hvert år forsvinner rundt 130 000 km2 tropisk skog. 75 % av genetisk mangfold i viktige matplanter gikk tapt i siste århundre Vi taper biter av naturen hver eneste dag. I Norge finnes nesten 2500 truede arter, og halvparten av de undersøkte naturtypene står også I fare for å forsvinne. Nylig kom det en ny internasjonal rødliste fra International Union for Conservation of Nature. De er flinke til å vise at det finnes positive historier om arter som har blitt reddet, men det store bildet viser at det går nedover. For eksempel er hvert fjerde pattedyr utrydningstruet. Og omtrent 2000 nye planter beskrives hvert år. Forskere regner automatisk med at 1/5 risikerer å dø ut, selv før man regner inn klimaendringene som trussel (Dr Tim Entwisle, Director, Conservation, Living Collections and Estates, the Royal Botanic Gardens, Kew. Iucn.com) Ødeleggelse av regnskog er noe av det som gjør at vi taper mest naturmangfold. I regnskogene lever minst halvparten av verdens dyre- og plantearter. Allikevel forsvinner runst 130000 kvadratkilometer tropisk skog hvert år. Det tilsvarer arealet av Norge fra og med Finnmark og sørover til og med Nord-Trøndelag. Slik mister vi dyr og planter vi ikke kjenner enda og som vi ikke kjenner betydningen til. Vi vet ikke når vi mister uvurderlige deler. Planteforedling har laget et stort mangfold av mat for verdens befolkning gjennom et stort genetisk mangfold. Men nå er også dette I ferd med å gå tapt: 75 % av mangfoldet innenfor viktige matplanter har gått tapt det siste århundret

Arealbruk og natur Av 2399 truede arter i Norge påvirkes 90% av endringer i leveområder 86% av alle vedtak om arealendringer skjer i kommunene.

For 100 år siden

Siste tiår Flere uavhengige analyser viser samme langtidsendring av global og regional temperatur Bidrag fra solen er nedjustert Sannsynlig styrket konklusjon om menneskeskapt bidrag til oppvarmingen de siste 50 år Styrket kunnskap om lagring av varme i havet

Klimatilpasning Et rikt og robust naturmangfold er derfor viktig for klimatilpasning…Samtidig kan velfungerende økosystemer redusere virkningene av klimaendringer på samfunnet. For eksempel kan skog hindre skred og erosjon, og vegetasjon langs vann og vassdrag kan redusere oversvømmelser ved mindre flommer. Stortingsmelding om Klimatilpasning i Norge 2013