Trondheim 25. Januar 2013 Fagbevegelsen og EØS EØS-avtalen og helsepolitikken – Hva er viktigst: Nasjonal styring eller fritt sykehusvalg

EUs pasientrettighetsdirektiv: fra vondt til verre – fra offentlig til privat? Eller rett og slett et framskritt for pasientene?

Pasientrettighetsdirektivet : Gir rammer og regler for et helhetlig europeisk helsemarked. Samtidig slås det fast at helsetjenester er en del av det indre markedets frie bevegelser av tjenester. Det erkjennes at rett til sykehusbehandling i andre land, dekket av hjemlandets trygdesystem, vil gjøre kontroll, styring og utvikling av eget helsevesen vanskeligere. Et fritt sykehusvalg, som gir borgere rett til behandling utenlands på hjemlandets bekostning vil presse landenes ønske om fortsatt å ha kontroll og styring med organisering, finansiering og planlegging av eget helsevesen.

EUs pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked Tre overordnede konklusjoner: Stadfester at helsetjenester er del av EUs Indre marked; betydningen vil øke i årene fremover Ved inkludering av valgfrihet for sykehusbehandling blir offentlige budsjetter brukt til å utvikle det europeiske helsemarkedet En trussel mot et offentlig, solidarisk helsevesen. Vi vil gå i retning et todelt helsemarked

EUs pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked Direktivets hovedinnhold: Utvider grenseoverskridende helsetjenester til også å omfatte ”sykehusbehandling” (”minst 1 overnatting, eller krever bruk av høyt spesialisert eller kostnadskrevende medisinsk infrastruktur eller medisinsk utstyr”) I forlengelsen av forordning EF nr. 883/2004 (inn i norsk rett ved forskrift vedtatt 22.06.2012 og forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i annet EØS-land, gjeldende fra 01.01.2011) om andre helsetjenester enn sykehusbehandling

EUs pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked Direktivets hovedinnhold: Gjelder helsetjenester som man normalt får ”hjemme” Behandlingslandets ansvar: Iht lovgivningen i landet – iht gjeldende standarder for kvalitet og sikkerhet, basert på ikke-diskriminerende prising Opprette ”kontaktpunkt” som skal gi pasienter og andre info Info om tjenesteyterne, klageadgang, personvern, skriftlig eller elektronisk journal, sikre likebehandling mht tilgang og pris Behandlingslandet kan begrense inngangen av pasienter fra andre land dersom det truer mulighetene for å gi egne borgere behandling

EUs pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked Direktivets hovedinnhold: Trygdelandets ansvar: Refundere utgifter til behandling i annet land (begrenset oppad til det det ville kostet for tilsvarende behandling i hjemlandet) Rett til medisinsk oppfølging som om behandlingen hadde skjedd ”hjemme” Sikre at pasienter får info om regler for refusjon, saksgang, klageadgang, mv. Trygdelandet kan innføre en ordning med forhåndsgodkjenning (for å sikre et balansert tilbud av behandling av høy kvalitet, for å styre omkostningene og unngå sløsing…)

EUs pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked Regjeringens forslag til implementering: Samme krav til henvisning som i Norge Krav om forhåndsgodkjenning (må ha krav på slik behandling i Norge, og når denne ikke kan tilbys innen en forsvarlig frist) Refusjon (opp til hva tilsvarende behandling ville kostet i Norge, og med krav om at pasienten først må legge ut selv) Prissetting basert på DRG og ISF-systemet Dekning av reise- og oppholdsutgifter ”som i Norge” Krav om godkjenning / refusjonskrav skal behandles av Helsedirektoratet / HELFO HELFO skal ha oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt

EUs pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked Direktivets utfordringer : Helsetjenester som marked undergraver offentlig styring Kommersielle aktører får en sterkere posisjon Sykehus uten avtale med RHF-er kan melke systemet dersom de ”blir valgt” – mer markedsføring, mv. Fri etableringsrett – flere private sykehus? Europeisk marked = harmonisering = press på lønns- og arbeidsvilkår i Norge – sosial dumping? Ordningen med stykkprisfinansiering blir sementert Et todelt helsevesen; de som har penger / forsikringer kan ”toppe opp” med egenandeler og ekstrabetaling Erfaringene fra Skottland

EUs pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked Hvor sterkt står prinsippet om forhåndsgodkjenning? Pasientrettighetene er bedre ivaretatt i ”fristbruddsgarantien” – direktivet handler kun om mer marked Bør vi kreve forbedringer i forslaget til ”norsk versjon” – for eksempel vedr. refusjon?

LO-kongressen 2009: Fagbevegelsen og EØS: ”Helsetjenester skal ikke være en handelsvare. LO er i mot markedstenking, bedriftsøkonomisk lønnsomhetsvurdering, konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet. Planlegging og dimensjonering av landets helsetilbud må være statens ansvar. I denne sammenheng blir det viktig å motarbeide et helsedirektiv fra EU dersom det vil undergrave muligheten for nasjonal styring.”

Fagforbundets syn på et helsedirektiv for Europa: Fagbevegelsen og EØS: Fagforbundets syn på et helsedirektiv for Europa: ”Et direktiv som forutsetter regelverket for det indre markedet er uegnet som virkemiddel dersom målsettingen for helsepolitikken er å opprettholde, verne og styrke et solidarisk helsevesen. Bilaterale samarbeidsformer utenfor EUs indre marked er løsningen sett fra et pasientperspektiv, et demokratiperspektiv og ut fra det verdigrunnlaget det norske velferdssystem er forankret i.”