LAB-NOR: Elektronisk system for sikker formidling av forespørsler og svar om utlevering av helseopplysninger mellom helseforetak - BEHOV FOR STANDARDER Roger Bjugn Forsknings- og utdanningsavdelingen Ullevål universitetssykehus HF Brukerforum SSP, SHDir, Oslo
Virkelighet Pasientene flytter. Fritt sykehusvalg. Helseforetakene funksjonsfordeler. Resultat Biologisk materiale og analyseresultater - fra samme pasient - befinner seg ved flere helseforetak eller private laboratorier.
Medisinskfaglig Informasjon om tidligere sykdommer (undersøkelser) er relevante for vurdering av ny sykdom (prøver). Utfordring Hvordan får man tak i relevant informasjon som pasient og behandlende lege ikke vet om eller ikke vet hvor befinner seg? Mål Etablere nasjonal databank for patologiopplysninger med mulighet for elektronisk utveksling av pasientinformasjon Etablere nasjonal databank for patologiopplysninger med mulighet for elektronisk utveksling av pasientinformasjon.
Modell Patologidatabank i Danmark. Operativ siste 6 år. Samarbeid mellom Sundhedsstyrelsen, amter og fagmiljø. 1 million nye remisser per år. 1,5 millioner forespørsler. Finansiering: DKK 1,30 per remisse inn. Gratis bruk. Brukes til: Diagnostisk hjelp. Statistikk for fagmiljø og helsemyndigheter. Offentlige helseundersøkelser.
Hvem deltar i LAB-NOR? Alle patologiavdelinger i Helse Sør RHF Helse Øst RHF Avdeling for patologi ved Stavanger universitetssykehus Laboratorium for patologi AS 2/3 av alle prøver i Norge, dvs av KITH
Premisser for NOR-LAB Databasen skal ikke være felles for helseforetakene, men et redskap for utveksling av pasientinformasjon mellom helseforetak – under gitte betingelser. Databasen skal kontinuerlig oppdateres (XML-melding via helsenettet) fra patologisystemene. Databasen skal registrere og lagre alle hendelser vedrørende forespørsler om og utlevering av pasientdata. Forespørsel om innsyn fra identifiserbar person skal vurderes av identifiserbar person i det helseforetaket som er databehandlingsansvarlig. Ytelse av helsehjelp: Presumtivt samtykke – ikke eksplisitt.
Løsningsmodell
Hvorfor én database? For å unngå at helseforetakene drukner i forespørsler om informasjon de ikke har (man vet ikke alltid hvor prøvene er). Hvorfor innsyn i alle patologiprøver? Man vet ikke alltid hva som er relevant informasjon, og i hvilken type prøve den kan finnes.
Behov for standarder Identifisering av institusjoner - HER (men…) Identifisering av enkeltindivider - HER (men…) Forsendelse av informasjon, inkl. bilder - ebXML og PKI (men…) Hva skal sendes til/fra lokale databaser og sentral database? - meldingsformater - standard må etableres
Forslag for ”standardinnhold” Forespørrer: Forespørrende avdeling/institusjon Forespørrende person Pasient:Personnummer (inkl. nød-/erstatningsnummer) Prøve:Prøvenummer tildelt av undersøkende avdeling Dato for utsendelse av besvarelse Prøvetype (Histologi, Cytologi – undertyper?) Klinisk informasjon: Innscannet bilde/vedlegg Makroskopisk us.: (IKKE bilde) Mikroskopisk us.: (IKKE bilde) Vurdering: Diagnose: SNOMED-koder Tekst til SNOMED-koder
”That’s why I never walk in front”