Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler. I alle molekyler holdes atomene sammen av kjemiske bindinger. I hver eneste binding er det lagret kjemisk energi. Når man fordøyer maten, brytes bindingene og energien frigjøres. Noe av energien gar over til varme, noe brukes til a sette sammen nye molekyler som bygger opp kroppen, mens resten brukes til a ”holde deg gående”.

Enzymer De fleste kjemiske reaksjoner går raskere jo høyere temperaturen er. I levende organismer kan temperaturen vanligvis ikke være over 40 ˚C uten at proteinene blir ødelagt. Katalysatorer og enzymer hjelper å holde reaksjonsfarten selv ved vanlig kroppstemperatur. katalysator er et stoff som far en reaksjon til å gå fortere uten selv a bli brukt opp. Enzymer er store proteinmolekyler, og det er mange forskjellige av dem. I fordøyelsessystemet finnes det ulike enzymer som deltar i nedbrytingen av de forskjellige næringsstoffene i maten.

Et enzym Et enzym har et område som kalles et aktivt sete. Formen på de aktive setet er slik at molekylene som skal brytes ned eller bygges opp, passer inn i settet, som nøkkelen i en lås.

Fordøyelsessystemet vårt

Munn og svelg Tennene deler maten i små biter og blandes med spytt. Tungen elter maten og setter i gang svelging. Spyttet er litt seig, består av vann, inneholder enzym amylase og hydrogenkarbonationer HCO3- beskyter tennene mot det sure stoffene. I spyttkjertler dannes amylase som spalter stivelse til disakkarider.

Magesekken Spiserøret er bygd opp av muskler som trekker seg sammen og presser matklumpen nedover. Magesekken består av tre lag muskler som trekker seg sammen og blir tilsatt magesaft. Magesaften innholder saltsyre (pH1-2) veldig sur som tar knekken på de fleste bakterier i maten. Magesaften innholder også enzymet pepsin som spalter proteiner og som bare virker i sur løsning. For at syre ikke skader vegen i magesekken produserer cellene et slim som beskytter mot syren..

Tolvfingertarm-lever-bukspyttkjertel Her blir galle og bukspytt tilsatt. Bukspyttet inneholder enzymer, og bukspyttet er basisk slik at det sure mageinnholdet blir nøytralisert. Gallen, som lages i leveren og lagres i galleblæren, er viktig for fordøyelsen av fett. Etter hvert måltid tømmes galle ut i tarmen. Gallen finfordeler fettet til små dråper, slik at ned brytingen kan skje mer effektivt.

Tynntarmen Her foregår mesteparten av nedbrytingen av karbohydrater, fett og proteiner, og opptaket av næringsstoffene. Dette tar 3–5 timer. I tillegg til enzymer fra bukspyttet produserer tarmcellene også enzymer som tilsettes tarminnholdet. Enzymene er med på a bryte karbohydratene ned til disakkarider og monosakkarider, proteinene ned til aminosyrer og fettet ned til fettsyrer og glyserol. Først nå kan næringsstoffene bli tatt opp i tarmcellene, for a bli transportert med blodet til leveren.

Oppsuging i tynntarmen ▪ Fra den 3-4 m lange tynntarmen går næringsstoffer over i blodet. ▪ Med blodet via hjerte går ut til cellene i kroppen. ▪ Stor indre overflate gjør effektiv oppsuging av de spaltede næringsstoffene.

Tarmtottenes bygning Tynntarmen har en veldig foldet overflate. Foldene har mindre folder som vi kaller tarmtotter. I tillegg har cellene på tarmtottene en foldet overflate. Alle foldene gjør at tynntarmen får et areal tilsvarende en tennis - bane, og det gjør at opptaket av næringsstoffer blir veldig effektivt. Tynntarmen er fem til sju meter lang.

Karbohydratenes vei

Tykktarmen Når tarminnholdet kommer over i tykktarmen, består det nesten bare av vann og ufordøyelige matrester. Her blir vann og mineraler tatt opp, og tarminnholdet blir fastere. I tykktarmen er det store mengder nyttige bakterier som arbeider med tarminnholdet. Noen av bakteriene lager K-vitaminer som tarmen tar opp. Fra tykktarmen skyves matrestene porsjonsvis over i endetarmen og videre ut av kroppen.

Spalting av hovednæringsstoffene