NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7 NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni Geir Arnulf

Utvalget Gry Agnete Alsos, Nordlandsforskning Marianne Andreassen, SSØ Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo, leder Inge Jan Henjesand, Abelia Astrid Lægreid, NTNU Curt Rice, Universitetet i Tromsø Agnar Sandmo, Norges Handelshøyskole Randi Søgnen, Norges forskningsråd Samlet bak analyse og forslag til tiltak, med unntak for etablering av Forskerfunn

Hovedspørsmål Er det godt samsvar mellom ressurser og resultater i offentlig finansiert forskning i Norge? Er virkemidlene og finansieringsstrømmene utformet slik at resultatene blir best mulig? Er det endringer som kan gjøres slik at den samfunnsmessige nytten øker? Det offentliges ansvar for langsiktig kompetanseoppbygging og grunnforskning. Størst vekt på forskning i UH-sektoren.

Økning i utgiftene på statsbudsjettet og forskningsbevilgningene (2000=100)

Offentlig finansiering 2010

Analytisk ramme: Et velfungerende (offentlig)forskningssystem Kunnskap av høy kvalitet og relevans Bidrar til løsningen av viktige samfunnsutfordringer Bistår samfunnet med kompetanse på et bredt felt Bidrar til fornyelse av fag og i samfunn og næringsliv Utdanner kandidater med kompetanse innen forskning Kjennetegnes av mangfold Deltar aktivt i det globale kunnskapssystemet (internasjonalisering) Utnytter ressursene effektivt

Et velfungerende forskningssystem som utgangspunkt for Måle hvor effektivt offentlige bevilgninger til forskning anvendes Mer kvalitative vurderinger av balanse mellom sentrale egenskaper i et slikt system: ”Selv med en voksende brug av indikatorer vil der være brug for visdom og dømmekraft” (Lundvall 2010)

Måling med mening Utgangspunkt: Et velfungerende forskningssystem Forslag: Forskningsbarometer (pilot) Sammenligne norsk forskning med utvalgte land – og norske institusjoner Verktøy for alle aktørene i forskningssystemet: Dokumentasjon av resultater, mål- og resultatstyring og fordeling av ressurser (RBO)

Hva ville vi målt?

Indikatorer Vitenskapelig publisering per FoU-utgift (forskningsproduksjon) Sitering per FoU-utgift (forskersamfunnets bruk) Internasjonalisering av forskning Næringslivets finansiering og bruk av det offentlige forskningssystemet Doktorgradsproduksjon Samarbeid om publisering på tvers av sektorer … resultater

Andel artikler i forhold til andel FoU-utgifter (justert for fagprofil)

Andel siteringer i forhold til andel FoU-utgifter

Andel publiseringspoeng per andel FoU-kroner, justert for fagprofil

Andel siteringer på andel FoU-utgifter, justert for fagprofil

Forskningsproduksjon og sitering Norge i positiv utvikling, men bak landene som gjør det best Norske universiteter og høyskoler: Mange små institusjoner får mye ut av ressursene - de største midt på treet – store variasjoner (forskningsproduksjon) Forskningen ved Universitet i Oslo og Bergen får mest oppmerksomhet i internasjonale miljøer noe som i høyere grad reflekterer kvalitet (siteringer)

Årsaker – forskningsvilkår – a) tid til forskning Viktig ressurs – lønnskostnader utgjør stor andel av kostnadene – de tre største universitetene gir normalt fast vitenskapelig ansatte rett til å bruke 45-50% av sin tid til forskning Store variasjoner mellom forskerne – liten andel står for mye av publisering – også internasjonalt Stor andel forskere publiserer lite eller ingenting over fire år: problem Alle institusjoner bør kartlegge – og gjøre bruk av slik informasjon i utøvelse av ledelse Ny indikator i forskingsbarometer – andel som produserer mindre enn x poeng over en fireårsperiode?

Endring i driftsmidler siste 5-10 år

Årsaker – forskningsvilkår – b) driftsmidler til forskning Ressursutnyttelsen blir ikke god nok om forskere forhindres fra å utøve sin forskning på grunn av mangel på små driftsmidler. Institusjonene må i tillegg til lønn sørge for at aktive forskere får nødvendige driftsmidler. Lite tyder på at situasjonen har blitt bedre de siste årene, jf utvalgets kartleggings-undersøkelse (80% drift ned eller uendret). Tiltak: Prøveordning for automatisk tildeling av driftsmidler til aktive forskere – Forskerfunn (dissens)

Inntekter fra EU som andel av totale FoU-utgifter – offentlige sektorer

Inntekter fra EU som andel av FoU-utgifter (2007 og 2009)

Inntekter fra næringslivet som andel av totale FoU-utgifter – offentlige sektorer

Inntekter fra næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (2007 og 2009)

Andel innovative bedrifter som har samarbeidet med universiteter og høyskoler 2006-2008

Forskerutdannete per tusen sysselsatte, 2008 og 2001

Kort oppsummering resultater Forskningsproduktivitet og siteringer – positiv utvikling, men lavere enn gjennomsnittet for de landene vi sammenligner oss med Forskerutdanning, inntekter fra EU og samarbeid mellom næringslivet og det offentlige forskningssystemet – Norge kommer forholdsvis dårlig ut Store variasjoner mellom institusjoner og sektorer Betydelig potensial for forbedring

Styringsutfordringer Bruke resultatene fra forskningsbarometeret i MRS (departement-institusjon og internt på institusjoner) Resultatbaserte finansieringssystemer: Stimulerer de i tilstrekkelig grad til kvalitet (siteringer), samarbeid med næringsliv og mellom sektorer? Virker det sterke EU-insentivet i UH-institusjonenes finansieringssystem? Videreutvikle RBO-ene + økte midler til uh+institutter

Forslaget om Forskningsbarometer Pilot som bør videreutvikles, ta utgangspunkt i forslag som kommer fram gjennom høringsprosessen, internasjonalt utviklingsarbeid og norsk kunnskapsutvikling. Videreutvikle indikatorene som ligge i forslaget: institutter og helseforetak, doktorgradsproduksjon (kun nasjonalt nivå), satt sammen på best mulig måte? Nye indikatorer: samfunnseffekter og mobilitet, kvalitet (evalueringer)? + Forslag om bredt anlagt forskningsprogram

Doktorgradsproduksjon Utvalget har fått i oppdrag å gi råd om hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere rekruttering til forskning. Dimensjonering må vurderes ut fra: Erstatningsbehov i forskningssektorene Økt behov for doktorgradsutdannede i samfunn og næringsliv Bidrag til global kunnskapsutvikling

Erstatningsbehov innenfor forskningssystemet

Erstatningsbehov ++ Samlet vil over 800 personer årlig slutte i uh-, institutt- og helsesektorene som følge av alder og utgående mobilitet. Andelen av doktorgradskullene som tar arbeid i privat sektor har økt fra 20% (70-tallet) til 40% i 2003. Trend også i de andre nordiske landene. En økende andel av doktorgradskullene har utenlandsk statsborgerskap (28% i 2010) – minst 40% av disse reiser ut etter avlagt doktorgrad. Vi utdanner nå i overkant av 1100 per år.

Anbefaling Norge bør ta mål av seg til å utdanne 2000 doktorgradskandidater i 2020 (årlig erstatningsbehov = over 800; like mange til samfunns- og næringsliv; bidrag til global kunnskapsutvikling) Basert på 5,5 år gjennomføringstid og 72 % gjennomføringsgrad = behov for 300 nye dr. stipend per år (70% gjennomføringsgrad innebærer behov for 400 nye per år) Optimistisk anslag – mye å hente på effektvisering – jf forslag om bl.a. Fri arena.

Avslutning – ’måling med mening’ ”Universities that can demonstrate increased excellence in highly, publicised, internationally comparable, measurably ways, will have strong arguments when budgets are discussed” (Hicks i OECD 2010 d)

Eksempel: Hvordan sette sammen indikatorer? F-utvalgets vs KDs forskningsbarometer - forskningsproduktivitet

Andel publiseringspoeng per andel FoU-kroner, justert for fagprofil

KDs forskningsbarometer

KDs og F-utvalgets barometer KD: Sammenligner vi universitetene med hverandre, viser … de tre største universitetene, samt UMB, som gjennomgående gjør det best … F-utvalg: UiS + UiA kommer best ut av universitetene ift forskningsproduksjon (og UiO og NTNU bytter plass blant de største). For å sammenligne ta hensyn til: FoU-utgiftenes andel av driftsutgifter (UiO: 0,49 vs UiS: 0,25) Kontrollerer for forskjeller mellom fag (humaniora gir flest publikasjonspoeng per FoU-krone)

FoU-utgifter som % av totale driftsutgifter

Andel på andel Andel av landets (evt institusjonens) FoU-utgifter bestemmer hva vi vil forvente at andelen av artikler (publiseringspoeng) og siteringer skal være. Fagområde per fagområde iht FoU-statistikkens inndeling – vektet sammen (fagområdets andel av FoU-utgiftene land/institusjon) HiV-eksempelet: Summen av alle de fagspesifikke indeksene vist i kolonne en ganget ned deres størrelse ved høyskolen i kolonne fire.

Eksempel Høgskolen i Vestfold Andel publiserings- poeng på andel FoU-utgifter Andel av Publiserings- poengene for alle institusjoner Andel av FoU- utgiftene for alle institusjonene Andel av FoU- utgiftene ved høyskolen Humaniora 4,534 0,89 % 0,20 % 4,5 % Samfunnsfag 1,966 1,81 % 0,92 % 37,3 % Medisin og helsefag 1,342 0,40 % 0,30 % 13,4 % Matematikk og naturfag 2,433 0,07 % 0,03 % 1,2 % Teknologifag 0,564 0,73 % 1,30 % 43,5 %

Tiltak Total ramme Finansieringsbehov Styrke kunnskapsgrunnlaget 30 mill. per år fem-ti år, Kunnskapsdepartementets ramme. Forskningsbarometer Kunnskapsdepartementets ramme. Opptrapping doktorgrader 300 nye stillinger per år a 850 000 kroner. 255 mill. kroner i vekst per år. 1, 020 mrd. kroner. (255 mill. vekst per år over fire år) Åpen konkurransearena Total ramme 2 mrd. kroner: 600 øremerkede stipendiatstillinger, hvorav 460 gjennom vekst og 140 gjennom omprioritering av eksisterende: 510 mill. kroner. 720 mill. kroner fra Forskningsfondet (EU-kontingent). Opptrapping over tre år. Krever alternativ inndekning av EU- kontingent. Dagens frie prosjekter: 600 mill. kroner. 5 % omprioritering fra Forskningsrådets programmer: 170 mill. kroner, (jf. forslag over). Forskningsfondet Omdisponere deler av avkastning. (jf. over) Forsøk med en midlertidig ordning – Forskerfunn/ resultatbasert finansiering universiteter og høyskoler 140 mill. (anslag) til Forskerfunn, femårig prøveordning, overføring til institusjonene etter fem år gjennom tilsvarende økning av RBO- rammen. 140 mill. kroner. Resultatbasert finansiering institutter 150 mill. kroner. Sum 2, 030 mrd. kroner.

Fri versus tematisk styrt forskning