Tiltak mot barnefattigdom Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Tenkning om tiltak (Hills, 2001) Fokus for intervensjonen: Intervensjon for å endre risiko for en hendelse Intervensjon for å endre virkningene Inn i en uønsket situasjon Forebygging Beskyttelse Ut av en uønsket situasjon Fremme et bestemt mål Styrke fordelene Modellen er hentet fra John Hills (2001), i boka ”Understanding social exclusion”. Den innebærer et forsøk på å skille mellom politikk som retter seg mot å gå inn i en uønsket situasjon (entry) og komme seg ut av den (exit). Denne måten å dele opp politikken på kan også ses som et skille mellom den ”aktive” og den ”passive” delen av velferdsstaten. Førstnevnte kalles ”aktiv” fordi den retter seg mot risikoen for å komme inn i en uønsket situasjon, mens de to siste kalles passive fordi de er rettet mot å endre konsekvensene av slike situasjoner. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Elisabeth Backe-Hansen NOVA Fire typer politikk Forebygging (prevention): forebygge en hendelse eller redusere risikoen for å komme i en uønsket situasjon Fremme et bestemt mål (promotion): gjøre det enklere å komme ut av en uønsket situasjon Beskyttelse (protection): beskytte mot virkningene av en uønsket situasjon Styrke fordelene (propulsion): Øke bevegelsen bort fra en uønsket situasjon gjennom å styrke fordelene med å forlate den Hills skriver primært om arbeidsmarkedstiltak, men samme tenkning kan utmerket godt brukes i forhold til tiltak mot barnefattigdom. Da blir barnefattigdom og konsekvensene av den vår analyseenhet. Hills påpeker riktig nok at de fire politikktypene lett glir over i hverandre, men oppdelingen er likevel en hjelp for tenkningen. Han påpeker også at alle fire politikktyper trengs. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Eksempler fra satsingen Forebygging: Leksehjelp, yrkesveiledning, trafikkurs, sommerjobb Fremme et bestemt mål: Her har vi ikke eksempler. Et mye brukt eksempel er politikker for å få folk i arbeid, her kunne vi tenkt oss arbeidsmarkedskurs og –tiltak Beskyttelse: Støttekontakt, økonomisk bistand, utstyrsbank, ferieturer osv. Styrke fordelene: Her har vi ikke eksempler. Vi kunne tenkt oss tiltak over tid i forhold til deltakelse, som prosjekter knyttet til skolen (ungt entreprenørskap) Dette oppsettet blir et supplement til det Christer allerede har presentert, altså en annen måte å kategorisere tiltakene på. Som vi ser, er eksemplene hentet fra ”entry”-nivået, henholdsvis forebygging og beskyttelse. Jeg greide ikke å finne eksempler fra ”exit”-siden blant de tiltakene som allerede er iverksatt. Men som Hills påpeker er det faktisk viktig å rette søkelyset mot hva som får folk ut av en uønsket situasjon, og ikke minst hva som får den til å bli værende i en mer positiv situasjon. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Viktige elementer for tiltaksutvikling framover Tiltak mot barnefattigdom må være helhetlige og fleksible Slike tiltak nødvendiggjør samarbeid mellom flere instanser Tiltak må ses i et langtidsperspektiv, ikke være ”stunts” Noen tiltak må målrettes i forhold til spesielt utsatte grupper Kommunene og bydelene viser jo stor kreativitet i måten midlene de får brukes på, og det var en glede å se hvor fornøyde dere jevnt over er med tiltaksmidlene. Jeg synes også at dere får mye ut av relativt små midler. Spørsmålet er om det er måter å tenke på fram over som kan utvide satsingen og se mer helhetlig på det som gjøres. Og her tror jeg ”exit”-delen er et viktig tillegg. Elisabeth Backe-Hansen NOVA