Litt om skrift og uttale på svensk og norsk Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Litt om skrift og uttale på svensk og norsk

Bokstaver og ortografi på norsk og svensk Svensk bruker fremdeles middelalderskrivemåtene ck for kk (+ ch i ett ord!) og x for ks: bakke : backe (+ og : och, begge med naturlig uttale å!), laks : lax Svensk bruker alltid bokstavformene ä og ö; norsk alltid æ og oftest ø. Bokstaven ä er vanlig på svensk, æ forekommer sjelden på norsk: häst, bäck, där, värst norsk hest, bekk, der, verst De skandinaviske ”særbokstavene” står sist i alfabetet i rekkefølgen å, ä, ö på svensk, men æ, ø, å på norsk

Vokaler – skrift og uttale på svensk og norsk Både norsk og svensk har 9 vokalfonem, som i prinsippet skrives med 9 forskjellige bokstaver Både norsk og svensk har rimelig godt samsvar mellom uttale og skrivemåte av vokalene Både på norsk og svensk er det en del problemer i forholdet mellom skrift og uttale når det gjelder bokstavene o og å: ost : slott : fått; godt/gott : blått På norsk gjelder det samme i forholdet mellom o og u: sv./no. ost : no. tung, sv. tung, no. sukker

Vokalsystem – korte og lange vokaler i norsk og svensk + fonemet ä/æ som langt Både svensk og norsk skiller mellom lange og korte vokaler: fin /fi:n/ : finn /fin/ I norsk lyder alle vokalene mer eller mindre likt som lange og korte; i svensk er det stor forskjell på lang og kort /a/ og /u/: flat : flatt; ful : full På norsk fins fonemet /æ/ i uttale bare foran r (+ retroflekser): ber (verb) : bær (subst.), vert (subst.) ”Ta första stegen och visa mig vägen” Såkalt stockholmsrim er også oslorim! Bokstaven ä heter [ε], æ heter [æ]!

Diftonger på svensk og norsk svensk öj = no. øy: slöjd, sløyd; (men hö : høy!) svensk ej /ei/ # no. ei /æi/: ben/bein, sten/stein svensk au /ao/ # no. au /æu/: sv. paus, nor. pause, sv. stör, no. staur svensk –egn- /eŋn/ = no. bm. –egn- /æin/: regn jf. sv. tegel, no. tegl /tæil/, sv. dygn, no. døgn /døyn/

Konsonanter – skrift og uttale på norsk - 1 Norsk og svensk har stort sett det samme konsonantsystemet Både norsk og svensk mangler egne bokstaver for den såkalte sj-lyden og kj-lyden (sv. = ”tj-ljudet”) Det fins heller ikke egne bokstaver for de retroflekse konsonantene i (uppsvensk og østnorsk) I østnorsk blir sj-lyden uttalt likt med retrofleks rs (sjø – vers; orda vers og bæsj er rimord!) I sørvestlandsk mangler retroflekser og sj- lyd, og /r/ er oftest [R] (jf. sydsvensk)

Konsonanter – skrift og uttale på norsk - 2 Den såkalte kj-lyden skrives på norsk med k bare foran i og y, ikke foran e, æ og ø, der norsk har kj kiste, kysse, kjenne, kjær, kjøpe Denne regelen gjelder også g og sk uttalt som j og sj gi, skinn, gyte, gjelde, gjære, gjøre, ski, sky, skje, skjær, skjønn Svensk har mer bruk av dobbelkonsonant enn norsk at, til, vil (men vill, adj.), all – alt, bygge - bygd

Mer historisk og morfofonologisk skrivemåte i norsk – og mer lydrett skrivemåte! hvit, hvem, hva (= nyn. kvit, kven, kva) Morfofonemisk: god, sunn, rund, kald : godt, sunt, rundt, kaldt (jf. sv. trygg : tryggt – ikke tryckt!) tenne : har tent, sende : har sendt Lydrett (i fremmedord): nasjon, misjon, sjokolade, sjef, sjåfør, bagasje