skøyte), svintokse (>grevling), gullgutt (>løvetann), veke (>uke), dikkon (>dere), snål (>NB! koselig)...."> skøyte), svintokse (>grevling), gullgutt (>løvetann), veke (>uke), dikkon (>dere), snål (>NB! koselig)....">
Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertBjørg Ludvigsen Endret for 9 år siden
1
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Talemålsendringer i norsk de siste hundre åra 1.Innledning 1.1. Talemålssituasjonen i dag 1.1.1. Dialektal variasjon: Norge kontra Danmark og Sverige 1.1.2. Dialekt/standard: Norge og (det tysktalende) Sveits kontra Danmark og Sverige
2
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1.2. Historisk bakgrunn for den nåtidige situasjonen 1.2.1. Dialektal variasjon: Demografiske forhold (landsbyer : spredt bebyggelse) 1.2.2. Dialekt/standard: Nasjonal : sosial prestisje i nabolanda og i Norge
3
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2. Utviklingstendenser det siste hundreåret 2.1. Forandringer i ordforråd 2.1.1. Orddød 2.1.1.1. Ord blir overflødige skobesparer, hofteholder, ljå, klareskinn 2.1.1.2. Ord, former eller betydninger (nesten alltid lokale eller "rustikke") blir erstatta av mer "nasjonale" eller "urbane" ord osv. skeise (>skøyte), svintokse (>grevling), gullgutt (>løvetann), veke (>uke), dikkon (>dere), snål (>NB! koselig)....
4
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2.1.2. Ordtilvekst 2.1.2.1. Nye ord for nye fenomener bil, datamaskin/PC, video, utblåsing, kjøpesenter, mobil, AIDS.... 2.1.2.2. Nye ord for velkjente fenomener jobb (<arbeid), jobbe (<arbeide), taxi (<drosje), frustrert (<oppgitt), relevant (<viktig, meningsfylt)...
5
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2.2. Syntaktiske forandringer Spredning av sin-genitiv (garpegenitiv) Ymse uttrykk for eiendomsforhold i norsk: 1) hatten til far/Ola – hatten til mannen (preposisjon) 2) hatten hans far / hatten hans Ola (ikke- refleksivt possessiv) (*hatten hans mannen!) 3) fars/Olas hatt – mannens hatt (s-genitiv) 4) far/Ola sin hatt – mannen sin hatt (refleksivt possessiv )
6
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2.3. Morfologiske forandringer 2.3.1. Overgang fra sterk til svak bøying i verb bar, skar > bærte, skjærte (mange steder) 2.3.2. Ny vokalisme i preteritum (og partisipp) av sterke verb bryte – bræut (– brøti) > bryte – brøyt (– bryti) (bryti: Sør-Østlandet; brøyt: de fleste norske bymål + mange bygdemål)
7
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2.4. Fonologiske forandringer 2.4.1. "Utvidelser" 2.4.1.1. Vokaler (Gjen-)innføring av opposisjoner: a) Kort /e/ : /æ/ (bl.a. i Oslo; bekk : back) b) Ny diftong: /æi/ : /ei/ (bl.a. i Oslo; feide : fade/feide (vedtatt 1996))
8
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2.5. Reint fonetiske forandringer 2.5.1. Vokaler "Normalisering" av spesielle vokal- og diftongkvaliteter (f.eks. såkalte "europeiske" vokaler og diftonger som "ai" og "oy" for "æi" og "øy") 2.5.2. Konsonanter Overgang fra tungespiss-r (rulle-r, [r]) til baktunge-r (skarre-r, [R]) på Sørvestlandet og Sørlandet
9
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2.4.1.2. Konsonanter a) Innføring av sj-lyd (/š/) (på Sør- og Vestlandet) 2.4.2. "Forenklinger" Tendens over hele(?) landet hos unge de siste tiåra: Sammenfall av "kj"-og "sj"-lyd
10
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2.6. Dialektskifte Eldre industristeder (Rjukan i Telemark, Tyssedal i Hardanger); andre grisgrendte utkantstrøk med sterkt innslag av innflyttere (dalene østafjells minus Gudbrandsdalen)
11
Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3. Hvorfor forandrer dialektene seg? 3.1. Spredning av nye trekk 3.1.1. Massemedia Jf. 2.1 (ordforrådet) 3.1.2. Mobilitet (flytting) og pendling Jf. 2.2-2.5 (andre språklige endringer)
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.