Hilde Hasselgård Berit Løken Analyse av studenttekster: interpersonell og tekstuell struktur i stiler (skrevet på engelsk av nordmenn) Hilde Hasselgård Berit Løken

NICLE-korpuset Den norske delen av et internasjonalt korpusprosjekt: The International Corpus of Learner English. Initiert og ledet av Prof. Sylviane Granger, Univ. i Louvain-la-Neuve, Belgia. ICLE består av en rekke delkorpuser med samme oppbygning og designkriterier fra ulike språkbakgrunner. NICLE inneholder ca 200 essays skrevet av norske universitetsstudenter i sitt første år av engelskstudiene. Oppgavene innbyr til argumentativ stil; drøfting av ulike temaer. Oppgavesettet har vært det samme i alle delkorpusene i ICLE. Det finnes et sammenlignbart korpus av essays skrevet av studenter med engelsk som morsmål.

Tekstene – felt, relasjon og mediering Felt: begge tekstene er svar på oppgaven “All armies should consist entirely of professional soldiers: there is no value in a system of military service”. Tenor/relasjon og måte/mediering Ingen instruks er gitt om sjanger, bortsett fra at påstanden skal diskuteres. Stilene er hjemmeoppgaver som ikke skal ha karakter. Studentene visste at tekstene skulle inn i et korpus. En del av studentene har muligens tenkt på andre lesere (korpusbrukere) enn læreren: frasen in Norway er frekvent! Tekstene er skrevet på pc og levert elektronisk.

Skribentene Tekst 1: jente, 20 år, Universitetet i Oslo. Norsk morsmål. Har studert engelsk på universitetet i et halvt år. Tekst 2: gutt, 24 år, Universitetet i Oslo. Norsk morsmål. Har studert engelsk på universitetet i ett år. NB: tekstene er tilfeldig valgt. De er ikke nødvendigvis representative. Funnene kan sjekkes mot resten av NICLE-korpuset og funn fra kontrastive undersøkelser av engelsk og norsk.

Litt statistikk om tekstene 603 ord; 243 “types” 32 setninger, 39 T-units Gjennomsnittlig setningslengde: 19 10 avsnitt Gjennomsnittlig ordlengde: 4 tegn Tekst 2 552 ord; 230 “types” 35 setninger, 38 T-units Gjennomsnittlig setningslengde: 16 6 avsnitt Gjennomsnittlig ordlengde: 5 tegn

Plan: Berit Løken snakker om interpersonelle trekk ved tekstene Jeg snakker om tekstuelle trekk ved tekstene Vi inviterer til diskusjon om tekstene og analysen av dem.

Boström-Aronsson’s (2005) undersøkelse av “Themes in Swedish advanced learners’ written English” Strukturer som forekommer oftere i tekster av svenske studenter enn i tekster av “native speakers”: interpersonelle og tekstuelle temaer “subjective interpersonal metaphors”, særlig I think “objective interpersonal metaphors” (ekstraposisjon) utbryting (alle typer) temaer som uttrykker avsenderens engasjement i teksten og interaksjon med mottakeren

Tema på norsk og engelsk Foranstilte adverbialer (adjuncts) er mer frekvente på norsk enn på engelsk Formelt subjekt mer frekvent på norsk (det) enn på engelsk (it/there) Mer ustrakt bruk av setningskoordinering med konjunksjon på norsk Agentivt subjekt (enda) oftere tema på engelsk Større toleranse for ubestemte NP’er som subjekt på engelsk “Lettere” tema på norsk enn på engelsk (Hasselgård 2004 og 2005)

Tekstuelle trekk som jeg vil se på Setning/T-unit Valg av tema Markert/umarkert Enkelt/sammensatt (multiple) Kohesjon Tematisk progresjon / gitt informasjon i tema Avsnitt / temasetninger (hypertema)

Markert / umarkert tema Tekst 1 39 temaer 26 umarkerte 13 markerte Ett markert og ett umarkert tema har ikke rema (16 og 25) Tekst 2 38 temaer 29 umarkerte 9 markerte Ett umarkert tema har ikke rema (14)

Bruk av markert tema i Tekst 1 Markerte temaer finnes i alle avsnittene unntatt det første (som er en parafrase over oppgaveteksten) Alle de markerte temaene er adjunkter (omstendighet) som uttrykker Årsak (1 – nr 4) Tid (4 – nr 5, 16, 24, 26) Betingelse (7 – nr 10, 13, 19, 23, 27, 28, 29) Innrømmelse (1 – nr 30)

Funksjoner av markert tema, Tekst 1 Årsaksadjunkten er metatekstuell (4): Since I am Norwegian Tidsadjunkter To er brukt i hypertema (setting?): at the age of 18 (5), During the military service (24), Ett kommer midt i et avsnitt, during and after big accidents and natural disasters (16), og ett som avslutning på et avsnitt, markering av sekvens, And when they dismiss (26)

Betingelsesadjunkter Brukes til å introdusere nye problemstillinger: “problem” i rema i 10, 13, 27 Spørsmål i rema i 19 Nytt ”topic” i flere av dem. De fleste er lange og innholdstunge i forhold til remaet som står etter. Nestsiste avsnitt består av 3 setninger som begynner med if. Innrømmelsesadjunkten: innleder konklusjonsavsnittet – gjør konklusjonen tentativ.

Bruk av markert tema i Tekst 2 Markerte temaer finnes bare i det første og de to siste avsnittene Alle de markerte temaene er adjunkter (omstendighet) som uttrykker Sted (4 – nr 1, 6, 8, 35) Tid (3 – nr 7, 33, 35a) Fomål (1 – nr 34) Innrømmelse (1 – nr 10a)

Funksjoner av markert tema, Tekst 2 Tids- og stedsadjunkter Setting for hele essayet i første avsnitt. Sekvens (sammen med den tekstuelle first i første avsnitt): first – in recruit school – after recruit school – here Oppsummerende i slutten av essayet: today, also in the Norwegian army, one day in the future. Formål: to face… temasetning som inneholder konklusjonen. Innrømmelse: no matter what the different tasks are oppsummerer det foregående og leder inn i en generalisering i rema.

En sammenligning De markerte temaene i tekst 1 er stort sett leddsetninger. Innholdstunge i forhold til rema. Brukes til å introdusere nye momenter og problemstillinger. Vekten på betingelse gjør at mye av teksten virker tentativ. Støtter ikke godt opp under tekstens formål. De markerte temaene i tekst 2 er stort sett fraser. Stort sett lettere enn det etterfølgende rema. Brukes mer aktivt i tekststruktur. Uttrykk for tid/sted blir brukt for å situere teksten eller drive den framover.

Umarkert tema, tekst 1 og 2 17 av 26 umarkerte temaer i tekst 1 er pronominale (there er regnet som pronomen) Ikke alle viser til gitt informasjon: only those with bad health (6), those who are against war and weapons (7), some (12, 20), who (18) Generisk you (9) (og i flere av if-setningene) we (14, 31) 4 av 29 umarkerte temaer i tekst 2 er pronominale

Enkelt / sammensatt tema Tekst 1 13 sammensatte temaer med tekstuelt tema 10 med konjunksjon (and, but, so) 3 med bindeadjunkt (for instans, in other words, on top of that) Tekst 2 5 sammensatte temaer: 4 med tekstuelt, 1 med interpersonelt (?) tema. 3 med konjunksjon (but, and) 2 med adjunkter (first, in fact)

Tematisk progresjon, tekst 1 (8) It is a quite wellknown thing that most boys are not too glad to go into the military. (9) You hear stories of how soldiers do all they can not to do hard work and also how they fool their officers. (10) If things like this happen during real war time, it can lead to serious problems, and that is one of the arguments in favour of letting only professional soldiers defend the country. (11) What a national defence does in wartime is of course very important, (11a) so it must be better having soldiers who care, who are interested and who have proper knowledge and education to do this. (12) Some claim that the soldiers’ bad attitudes will change to the better when things get real, (12a) but that is not easy to say.

Tematisk progresjon, Tekst 1 8: nytt tema 9: nytt tema 10: lenke til rema i (9) 11: Lenke til tema i (10) 11a: nytt tema (brudd i TP) 12: nytt tema (brudd i TP) 12a: lenke til rema i (12)

Tematisk progresjon, Tekst 2 (1) In Norway every man has to serve military service. (2) It is written in the constitution that a man has the duty to defend his country against foreign military attacks. (3) The normal age for a military recruit in Norway is 19 years. (4) A recruit has to serve his military service for 12 months. (5) First he, or she, is going trough something called recruit school. (6) In recruit school the soldier gets his basic military education. (7) After recruit school the soldier is placed in one of the military bases spread around the country. (8) Here he is also given a task, a task that they will be doing the rest of their service. (9) The task varies from place to place, it depends on whether the soldier is in the army, the air force or the navy. (10) No matter what the different tasks are the main task for all the soldiers in Norway is to defend the nation. (11) Norway’s defence relies upon 19-20 year old boys or girls without more than just a few months of training.

Tematisk progresjon, Tekst 2 1: nytt tema 2: (svak) lenke til temasetningen 3: (svak) lenke til rema i (2) 4: Lenke til tema i (3) 5: Lenke til tema i (4) 6: Lenke til rema i (5) 7: Lenke til tema i (6) 8: Lenke til rema i (7) 9: Lenke til rema i (8) 10: Lenke til tema i (9) 11: Lenke til rema i (10)

Sammenligning Tekst 1 har flere brudd i tematisk progresjon, med nye temaer midt i avsnittet I stedet er det stoff i remaene som kan knytte setningene sammen innholdsmessig I tekst 2 er alle temaer etter det første knyttet enten til tema eller rema i forrige setning  ingen brudd i tematisk progresjon.

Bruken av konjunksjon Tekst 1: hyppig bruk, både i markerte og umarkerte temaer Enkel form for konjunksjon (and, but, so) Tekst 2: lite bruk av konjunksjon. Kontrastrelasjonen kommer fram ved bruk av leksis, for eksempel avsnitt 4: young inexperienced, vs. Professional army

Leksikalsk kohesjon Flere innholdsord i Tekst 2; ord som har med militær, hær, soldat osv er mer frekvente i tekst 2 enn i tekst 1. Både repetisjon og kontrast brukes i tekst 2. Tekst 1 bruker repetisjon, men ikke så mye I tema-posisjon, hvor det er mer bruk av referanse.

Hypertema / avsnitt Tekst 1 (1) Should all armies consist entirely of professional soldiers? (3) These are the questions I will be discussing in this essay. (5) At the age of 18 all boys are called up into the army. (8) It is a quite wellknown thing that most boys are not too glad to go into the military. (13) If we in Norway change our system into an entirely professional system, there is one big problem however, (15) Another aspect of this are all the jobs the Norwegian soldiers do in peace time. (20) Some claim also that 18 year old boys need this almost obligatory year simply to grow up. (24) During the military service the soldiers recive a symbolic amount of money per day. (27) If a potential soldier really wants to start on a university or college immidiatly after high-school, it is not a big problem postponing the military service. (30) Although it is almost impossible to say which option is better, the professional or the traditional system, I claim the things mentioned above sets today’s system in favour of the professional, at least in a small country like Norway.

Hypertema / avsnitt Tekst 2 (1) In Norway every man has to serve military service. (11) Norway is not the only country the world with a military service like this. (20) Which system is the best? (22) I do agree in that. (28) Why has not the Norwegian army become a professional army yet? (33) To face the new types of conflicts that we see around the world a professional army is much more suited than an army based on military service.

Noen problemer i tekst 2 også Avsnitt 4: Temasetningen er ikke hypertema for avsnittet. Passer bedre som siste setning I forrige avsnitt? Avsnitt 5: Temasetningen er et spørsmål, som får to svar. Hvert svar har blir etterfulgt av en utdyping. Den siste setningen i avsnittet ser ut til å begynne noe nytt, fordi den begynner med tidsadverbial. (kunne fungert bedre som leddsetning: whereas today…)

Noen konklusjoner Bruk av konnektiver skaper ikke i seg selv god struktur i en tekst – Tekst 1 har dårligere struktur enn Tekst 2. Leksikalsk kohesjon fungerer bedre enn konnektiver for å skape struktur, jf. Tekst 2 Generisk struktur (tematisk progresjon, hypertema/temasetning) er også viktigere enn konjunksjon.

Litteratur Ädel, A. 2003. The Use of Metadiscourse in Argumentative Texts by Advanced Learners and Native Speakers of English. Doctoral thesis, Göteborg University. Aijmer, Karin. 2002. Modality in advanced learners’ written interlanguage. In Granger, S., et al (eds.), 55-76. Boström Aronsson, M. 2005. Themes in Swedish Advanced Learners’ Written English. Doctoral thesis, Göteborg University. Drew, Ion. 1998. Future Teachers of English: A Study of competence in the Teaching of Writing. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Granger, S. (ed.). 1998. Learner English on Computer. London: Longman. Granger, S., J. Hung and S. Petch-Tyson (eds.), 2002. Computer Learner Corpora, Second Language Acquisition and Foreign Language Teaching. Amsterdam: Benjamins. Hasselgård, H. 2004 Thematic choice in English and Norwegian. Functions of Language 11:2. 187-212. Hasselgård, H. 2005. Theme in Norwegian. In Berge, K. L. and E. Maagerø (eds.). Semiotics from the North: Nordic Approaches to Systemic Functional Linguistics, 35-48. Oslo: Novus. Hasselgård, H. Under utgivelse. Thematic choice and expressions of stance in English argumentative texts by Norwegian learners. To appear in Karin Aijmer (ed.) Corpora and Language Teaching (Benjamins) Hyland, K. 2002. Authority and invisibility: authorial identity in academic writing. Journal of Pragmatics 34 (2002), 1091–1112 Martin, J.R., Rose, D. Working with Discourse. London: Continuum. Petch-Tyson, S. 1998. Writer/reader visibility in EFL written discourse. In Granger (ed.), 107-118. Shaw, P. 2004. Sentence openings in academic economics articles in English and Danish. Nordic Journal of English Studies 2:3, 67-84.