MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Hva er MRSA? Meticillin Resistente Staphylococcus aureus Resistente mot alle -lactam antibiotika Penicilliner Cefalosporiner Karbapenemer Forbundet med økt sykelighet og dødelighet Gir økte plager for pasientene og Økte kostnader for samfunnet

Overordnet mål i kampen mot MRSA Å hindre at MRSA etablerer seg på sykehus Høy forekomst vil tvinge frem endringer i empirisk behandling av stafylokokkinfeksjoner Endringer i antibiotikaregimene vil i seg selv være resistensdrivende og gi økte kostnader

Historikk Penicillin G introdusert i 1941 Penicillinresistente (-lactamase prod.) stammer av S.aureus isolert i 1942 Meticillin introdusert i 1959 som det første -lactamase stabile penicillinet Meticillinresistente stammer av S.aureus isolert i 1961 På slutten av 60-tallet ble MRSA identifisert som en nosokomial patogen På slutten av 90-tallet ble det rapportert om sviktende sensitivitet mot Vankomycin (VISA) De første tilfellene av Vankomycinresistente S.aureus (VRSA) ble rapportert i 2002

Historikk 1. MRSA ”bølge” Resistens mot meticillin funnet i 1961 Ett arkaisk klon, dør ut på 70-tallet 2. MRSA ”bølge” Sykehusrelatert MRSA 5 dominerende kloner 3. MRSA ”bølge” CA-MRSA Evolusjon av ”gamle” kloner Stadig nye kloner

CA-MRSA Både epidemiologisk og mikrobiologisk definisjon Spredning i befolkning utenfor sykehus Yngre mennesker/uten økt mottagelighet Skiller seg genetisk fra stammer man finner på sykehus SCCmec IV, PVL Mindre resistente Hovedsakelig hud- og sårinfeksjoner, men enkelte alvorlige infeksjoner

Endret epidemiologi Tidligere: Nå: Smittet i utlandet Sykehusrelatert Nå: De fleste smittes innenlands Stadig flere MRSA-infeksjoner utenfor sykehus Ofte ingen kjent risiko for ervervelse av MRSA Utbrudd på sykehjem Endringen skjer i alle de nordiske landene

MRSA i Europa Andel MRSA i blodkultur med S.aureus, 2004 Kilde: www.earss.rivm.nl

MRSA i Europa Andel MRSA i blodkultur med S.aureus, 2005 Kilde: www.earss.rivm.nl

MRSA i England og Wales Andel (%) MRSA i blodkultur med S.aureus, 1989-2002 Kilder: Barrett, J Hosp Infect 1993;24:313 Reacher, BMJ 2000;320:213 Duckworth, BMJ 2002;324:240

Kilde: http://www.srga.org/SSAC/doc/2005/SSAC_MRSAreport_2004.pdf MRSA i Norden *Estimert for 2005 Kilde: http://www.srga.org/SSAC/doc/2005/SSAC_MRSAreport_2004.pdf

MRSA i Norden

Kilde: Robert Skov, Statens serum institutt MRSA i Danmark Antall fordelt på smittested Kilde: Robert Skov, Statens serum institutt

Kilde: Robert Skov, Statens serum institutt MRSA i Danmark Antall fordelt på alder, 2003 Kilde: Robert Skov, Statens serum institutt

MRSA i Norge Antall 1995 – 2005

MRSA i Norge Antall fordelt på smittested

MRSA i Norge Antall i og utenfor sykehus Innlagt sykehus:

MRSA i Norge Utbrudd på helseinstitusjoner

Kåfjord Midtre Gauldal Årdal Masfjorden Radøy Bergen (2) Nittedal Vindafjord Oslo (6) Tysvær Hægebostad

Båtsfjord Bergen Gran Oslo (2) Bærum

MRSA i Norge Rate per 100 000 fordelt på fylker, 2005

MRSA i Norden Rate per 100 000, fylker med høyest rate

Utfordringer Antall MRSA stiger Endret epidemiologi Bakteriell evolusjon Laboratoriemetodene er ikke optimale Mangelfull kunnskap Ulike retningslinjer Etterlevelsen av smitteverntiltak er ikke optimal

Tiltak Samordning av nordiske retningslinjer Bred diskusjon om og samordning av tiltak i Norge Oppdatering av MRSA-veilederen Bedre diagnostikk/oversikt over stammer Fortsatt rasjonell bruk av antibiotika Forskning Høy kvalitet på hygienen og smittevernet i møte med hver pasient

Revidering av MRSA-veilederen Mål for tiltak mot MRSA Tiltak ved innleggelse – isolering på mistanke Forhåndsundersøkelser Prøvetaking Smitteoppsporing og tilbud om sanering Utføring av sanering Smitteverntiltak hos hjemmeboende MRSA-pos. Rettigheter for smittede

Revidering av MRSA-veilederen Innspill om forhold som bør oppdateres og forslag til forbedinger, sendes til: petter.elstrom@fhi.no