Tek 15 fra fjernvarmens ståsted

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energibruk i bygninger
Advertisements

Bioenergiens plass I det norske energibildet
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
Oppvarmingssystem og energiforsyning
Fjernvarme til bygg med varmepumpe Er det mulig?
Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013.
Er byggebransjen klar? Ja, men til hva?
Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge.
Passivhus - konkurrent til fjernvarme?
Å være eller å drite i været
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum
ARBEIDET MED NYE ENERGIREGLER FJERNVARMEDAGENE
BOGODT - I BOLIGER FOR LIVET
Løsninger og kostnader ved enkle vannbårne anlegg
Energi- og varmestrategi Stavangerregionen – metode og resultater Fjernvarmedagene Arne Fredrik Lånke Gardermoen oktober
Energikrav i teori og praksis
Hyggelig å være her ! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.
Fjernvarmesatsing og notifisering av Energifondet Trude Tokle Fjernvarmedagene 2011.
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Fjernvarme og Bærekraftig byutvikling
Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Energimerking vs. fjernvarme
Xrgia AS Ole Lislebø Skøyen,
GRØNN A med fjernvarme? Kort om energimerket
Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning
Program Julemøtet 2010 Utsikter for fjernvarmeprisen framover basert på endringer i kraftmarkedet v/ Kristine Fiksen, Thema Consulting Group Fjernvarme.
1 Årsmøteseminar tirsdag 1. juni kl 09.00Åpning v/ Erling Wærenskjold og Heidi Juhler Kl 09.15Velkommen til Bergen v/ konsernsjef Atle Neteland, BKK as.
Møte Norsk Fjernvarme – OED
1 Mer varmeenergi – ny giv Fjernvarmedagene 2010 Heidi Juhler.
Fjernvarme Dag 1 Norsk Fjernvarmes fremtidsbilde og mål, Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Fjernvarmens plass i Regjeringens Handlingsplan for fornybar energi?
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
NTEs strategiske virksomhetsområder
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar kraft og varme
Drift. Målt energibruk vs beregnet energibruk Erfaringer fra 64 prosjekter fra 5 land Forventet og målt energibruk til oppvarming i boliger og yrkesbygg.
KOMMUNEPLANLEGGING OG BIOENERGI. ET EKSEMPEL FRA HAMAR KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelingen.
Fjernvarme og fjernkjøling i Norge – drivere og utfordringer
Alt taler for elektrisitet !/? Norsk Elvarmeforening, 8.juni 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Halvor Celius Elvarme Norge
Norsk Bioenergiforening Bioenergidagene mai 2014.
TEK 15 Energifleksibilitet og valg av grensesnitt Møte med KRD 25
Kundeseminar Enovas støtteordninger for nybygg, ny teknologi og varme Ole Aksel Sivertsen, Frode Olav Gjerstad og Anders Alseth.
Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015
FJERNVARMENS JULEMØTE 2014 BUDSKAPSFORMIDLING OG STRATEGI. HVORDAN LØFTE FJERNVARMENS PLASS I KOMMUNENE? 15:00Budskapsplattform for Norsk Fjernvarme. Styrket.
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Olje- og energidepartementet
Erfaringer fra samordning og koordinert innsats i Kultur- og naturreise. Hvilke muligheter gir åpne data? Lederseminar 11. mai 2015.
Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Nye ”hårete” energimål for miljøbygg i Drammen.
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune Frokostmøte Bilde: Christensen & Co arkitekter a/s.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Energistrategi for områder Fagdag Framtidens bygder Oslo 13. april 2015 "Fra plan til virkelighet - hvordan lykkes med klimavennlig stedsutvikling? Sylvia.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Nasjonal energipolitikk i et klimaperspektiv Bente Anfinnsen, rådgiver Energi- og vannressursavdelingen,
Teknologi for et bedre samfunn Bygg uten tradisjonell oppvarming 1 Sluttseminar ForKlima 11. november 2015 Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk Tør vi ventilere.
Nasjonal Innovasjonscamp 2017
Norsk energipolitikk mot 2030
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Perspektiver for det europeiske kraftmarkedet
Lokal Energiutredning
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ?
Kilde: Ragnar Grøsfjeld
Wenche Teigland,
Utskrift av presentasjonen:

Tek 15 fra fjernvarmens ståsted Andreas Stokke – Statkraft Varme

Samordning av det samlete virkemiddelapparatet Forsyningssikkerhet Samordning av det samlete virkemiddelapparatet Effektuttaket øker

Mange grenser for et energisystem – hvor er det optimale grensesnittet? Bygg Nærvarme Fjernvarme Kraftsystem lokal sentral individ samfunn småskala industriell Definisjonen av passivhus og nesten nullhus er uklar Å sette grensen i husveggen gir ofte suboptimale løsninger Fjernvarme er en lokal løsning som utnytter lokale ressurser Hva som er grensen for et «optimalt» energisystem varierer! EU er ikke tydelige her («nearby») Det er en grunn til at vindparker bygges der det blåser, at solparker bygges der det er sol etc. Tatt i betraktning Norges fornybare utgangspunkt, samt at grensen for et optimalt energisystem varierer, bør TEK kun fokusere på byggets beskaffenhet og krav til energifleksibilitet. Energisystemet utover dette for øvrig reguleres i andre ordninger

Tre viktige stikkord i arbeidet med TEK15 Fornybar Robust Enkel

Det norske energisystemet Fornybar Det norske energisystemet I stor grad basert på fornybare energikilder Sårbart ved tørrår og kulde Har vært og vil være en betydelig satsing på utbygging Bygg er også en de av energisystemet – utviklingen i byggsektoren må tilpasses norske forhold Norge annerledes enn de fleste andre land i Europa

Hva er et robust energisystem? Et system som dekker hele energibehovet og gir god forsyningssikkerhet med kraft og varme – året rundt Et system som sikrer fleksibilitet – vannbåren varme

Robust betyr å ta hensyn til effekt Referere til figur som EN viste. Viktig å understreke at vi ikke er i mot individuelle løsninger, bare prinsippet om at slike løsninger skal subsidieres inn ved å kunne bygge mindre robuste bygningskropper (og dermed forsterke effektbehovet vintertid – denne effekten er ikke vist i figur) kWh som leveres den kaldeste timen er mest verd I grensesnittet «Levert energi» summeres all energi over året, uavhengig av tid og last. Man tar ikke hensyn til den nødvendige infrastrukturen som uansett må bekostes og bygges for å dekke effektbehovet Hvorfor premiere løsninger som ikke dekker effektbehovet og i tillegg erstatter tiltak som gir redusert effektbehov? Lokal produksjon er ikke gratis - noen må betale kostnadene av å garantere spisslast Kilde: Vurdering av nye energiregler i TEK15, Multiconsult

Robust betyr energifleksible oppvarmingsløsninger Energifleksible oppvarmingsløsninger gir: Mulighet for utnyttelse av lokale energiressurser Økt forsyningssikkerhet Gir økt mulighet for å tilpasse seg fremtidens situasjoner En stor andel av byggets energibehov bør gjøres fleksibelt Oppvarming inkludert baderom Tappevann Ventilasjon Hvitevarer?

Ikke mer komplisert enn i dag Enkel Ikke mer komplisert enn i dag Enklest mulig byggesaksbehandling Levert/vektet levert mer komplisert enn netto La markedet bestemme hva som installeres av interne løsninger. Eventuelt med drahjelp fra Enova.

Fornybar Enkel Robust Netto Vektet Levert

«Fleksibel» netto Fornybar Enkel Robust Vi mener alt. A med fordel kunne vært utredet bedre. Det er mange forbedringsmuligheter som kan gjøres. Her presenterer kort vi en oppusset versjon av alt. A

Fleksibel netto Fremhever robust bygningskropp og fleksible oppvarmingsløsninger Enklere å finne det samfunnsøkonomiske optimale nivået i TEK Åpner opp for større fleksibilitet i byggets utforming enn i dag: Ramme Ventilasjonsmengder og interne laster Krav til tekniske systemer Gir fleksibilitet i valg av fornybar varmeløsning – lokale og sentrale løsninger likestilles, som begge er fornybare! Gjør byggene klare for morgendagens energiløsninger Det er ikke noe motsetningsforhold mellom en netto-løsning i TEK og de kravene som EU setter Viser til MC-rapport