Barn i sorg og krise Hva er Sorg?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Advertisements

Psykologisk ivaretakelse av mennesker med alvorlige nevrologiske tilstander – Erfaringer fra Sunnaas sykehus Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer.
5 åringen og sammenhengen barnehage – skole
Når småbarnsfammiliar blir ramma av alvorleg sjukdom
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Med et nyfødt barn i våre hender
Psykiske utfordringer ved MS
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Velkommen til kurs Sorg og kriser
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
- roller og forventinger
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø
Norasenterkonferansen, 14. – 15. februar
TRAUMATISERING OG SEKUNDÆRTRAUMATISERING I ARBEIDET
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Psykolog (Lovisenberg Diakonale Sykehus), Dr. gradsstipendiat (NKVTS)
Vold i parforhold 14. mars 2013 Didrik Hægeland.
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Konferanse 2007 Psykologisk ivaretakelse av familier med barn med alvorlig progredierende nevromuskulær sykdom. psykolog Berit Dahle Universitetssykehuset.
Generalsekretær Kari Sundby
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Mestring og forebygging av depresjon
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Vekst etter kriser. Bodø 13. juni Odd J. Eidner
Temakveld Når et lite barn dør 29. april 2010
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Barnehagen som språkarena
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Barnevernets målsetting og oppgaver
Utendørsanlegg | Sonedifferensiering & Logistikk
Digital lekeplass – nye muligheter. 1 Presentasjon av Smartus. 2 Hvordan lage egne spill til Smartus? 3 Hva er erfaringene i Norge? 4 Hvordan implementere.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Elfrid Kartveit1 Psykoemosjonelle behov Psycho-gresk : sjæl Emovere-latinsk : bevege Motio- lat. : bevegelse, sinnsbevegelse.
Fosterbarna Modul 2 Opplæring for tilsynspersoner.
Psykososial krisehåndtering HMS-dagen 2016 Sola Strand Hotel 26. januar 2016 Spesialrådgiver Grete Kvalheim.
Krisepsykiatri. Gjennom lovverket er kommunene pålagt å hjelpe mennesker i krise Kommunale kriseteam, består av bl.a. prest, fastlege, politi, helsesøster.
Hvordan mestre livet med myelomatose ? Seminar Scandic Hotell City Dr. Tor Jacob Moe Lege / Psykiater.
Velkommen til foreldremøte i Setskog Barnehage – div info v /Vigdis – foreldreråd, m/ valg av foreldrerepresentanter
Makt Behandler mektig personlig : hus/hjem/penger/relasjoner/penger/status/… representant for og i ”systemet” Pasient mektig sette eget liv og helse på.
Kriser, tap og sorg. Hva er et menneske? Mennesket er et relasjonsvesen Mennesket er en helhet (ånd, sjel og legeme) Mennesket har behov for mening Mennesket.
Psykiske kriser Med psykisk krise mener vi at en person er kommet i en livssituasjon der hun ikke er i stand til å forstå eller handle ved hjelp av de.
Kriseteori Ski, mai Livskrise, ulike faser 1.Sjokkfase 2.Reaksjonsfase 3.Bearbeidingsfase 4.Nyorienteringsfase.
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Krisesenteret i Telemark
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
NYHETSBREV fra «Blåbærtua» Januar 2017
Alta.
KRISETEAM Informasjon om PSYKOSOSIALT Hva er et kriseteam
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Cannabisprogram ungdom
psykososialberedskap.no - en ressursportal for hjelpere og rammede
Psykisk helse.
Å miste noen i selvmord.
Velkommen til Oppstartsamtale
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Å miste noen i selvmord.
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Temakveld Hvordan forholder vi oss til barn som sørger?
Hvordan møte mennesker i krise?
mobbeatferd Former for mobbeatferd
Utskrift av presentasjonen:

Barn i sorg og krise Hva er Sorg? sorg, sorgreaksjoner, sorgarbeid og sorg prosesser knyttes ofte til tap av nære pårørende eller ved separasjon av andre årsaker. Hva er krise? Betegner en psykologisk tilstand, og er en normal reaksjon på en situasjon eller hendelse som innebærer en helt ny utfordring eller helt nye krav til problemløsning. Klargjøring av begrepene sorg og krise: begrepene henger nøye sammen og kan derfor være vanskelig å skille. Hva er Sorg: Men det finnes mange andre situasjoner som også kan utløse lignende reaksjoner hos barnet, og skape en krisesituasjon. Hva er krise: i det øyeblikket situasjonen blir en så stor utfordring at den overgår ens vanlige måter å tilpasse seg eller løse problemer på, vil det oppstå en krisesituasjon. Det er også av relevans for opplevelsen av krise, at personen ikke klarer å se en løsning på problemet innen en viss tidsramme. Mennesker reagerer forskjellig, en situasjon som for noen kan oppleves svært traumatisk, kan for andre oppleves bagatellmessig.

Gerald Caplan- engelsk psykolog Utviklingskriser: utvikler seg gradvis over tid, og betegner avgjørende stadier i den psykologiske utviklingen. Tilfeldige kriser: betegner akutte hendelser som plutselig død, alvorlig sykdom, separasjon fra nære omsorgspersoner over kortere og lengre tid osv. Gerald Caplan:skiller mellom to typer kriseutløsende situasjoner, utviklingskriser og tilfeldige kriser. Utviklingskrise: barn som ikke får tilfredstilt sine omsorgsbehov kan risikere å komme i en utviklingskrise. Barn som opplever dette møter ofte urimelige krav og forventninger fra de nære omsorgspersonene, og opplever at deres behov kommer i skyggen av de voksnes. Tilfeldige kriser: Det betegnende her er at situasjonen har en uventet og dramatisk karakter.

Død Rammer mennesker i ulike faser i livet. Barn skjønner ikke døden bestandig. Barn kan være opptatt av døden.

Atskillelse Alminnelige atskillelser – korte Eks: barnehage Lenger og mer permanente atskillelser Eks: foreldres samlivsbrudd, adopsjon, fosterhjemsplassering Korte: Vi opplever gjennom hele livet atskillelser av forskjellige grunner. Des mindre barnet er jo vanskeligere kan disse atskillelsene være å takle, spesielt hvis de skilles fra nære omsorgspersoner. En vanlig atskillelse i de tidlige barneår, er når barnet skal begynne i barnehagen. Slike alminnelige separasjoner skaper sjelden kriser i barns liv, hvis barnet der det er opplever trygghet i foreldrenes fravær, og at de erfarer at foreldrene komme tilbake gang på gang. Permanente: mer varige separasjoner, spesielt fra nære omsorgspersoner vil kunne utvikle seg til alvorlige kriser for barn. Hvordan barnet opplever situasjonen vil ha mye å si for om barnet vil oppleve en alvorlig krise eller ikke. I mange situasjoner vil de voksne være for opptatt av sine egne problemer til at de klarer å ivareta barnets behov på en god nok måte. Hvis barnet blir forbredt på det som skal skje, og at forholdene blir lagt til rette for det slik at de unngår vonde og opprivende opplevelser, vil det sannsynligvis bli lettere for barnet å takle krisen.

Omsorgssvikt Omsorgssvikt Mishandling Barn som lider av omsorgssvikt Rus og vold

Flyktningbarn Vond fortid/traumatiske opplevelser Forhold til foreldrene Møte med en ny kultur 1:Flyktningbarn som kommer til Norge har som regel opplevd krig på nært hold og har måttet forlate deler av familien. 2: Foreldrene til disse barna kan slite med egne følelser og være ute av stand til å være trygge foreldre for barna

Barns reaksjoner i krisesituasjoner Forskjellige faktorer kan skape samme reaksjon, og tilnærmet like faktorer kan skape ulike reaksjoner hos barn Ulike sorgreaksjoner hos barn

Barns bearbeidelse av sine følelser Familien – basis for trygghet Viktig med et godt nettverk Trenger samme informasjon igjen og igjen Leken spiller en viktig rolle I leken gjør barnet det ubegripelige begripelig for seg gjennom å leken den samme leken om og om igjen, inntill bitene faller på plass (Fahrman). Familien: for de aller fleste barn er den aller nærmeste familien basis for tryggheten. Det vil derfor oppleves som en krise dersom noen i den nærmeste familien dør eller at familien går i oppløsning. Det er da viktig at den nærmeste familien fortsetter å gi barnet opplevelsen av trygghet, men er ikke alltid lett da de voksne ofte også har behov for å bearbeid egne følelser, og er ikke bestandig i stand til å ivareta barnets beste. Foreldres reaksjoner og atferd kan mange ganger være en større belastning for barnet enn selve krisesituasjonen. – dette kan føre til at barnet går inn i en dypere krise, og uten hjelp til å bearbeide de vonde følelsene over tid vil barnet kunne utvikle psykiske lidelser. Nettverk:når de nærmeste omsorgspersonene ikke er i stand til å ta vare på barnets interesse, er det av stor betydning for barnet at det har venner og andre nære voksenpersoner utenom familien som det kan være sammen med og betro seg til. Barnehagen har i denne sammenheng en veldig viktig rolle. Det er viktig at de voksen er der for barnet ( gjerne på tomannshånd med en voksne de har tillit til), gir barnet tid til å åpne seg, lytter til det det har å si, og gi barnet troen på at det finnes en løsning på problemet det har. Informasjon: i alvorlige krisesituasjoner vil noen barn ha behov for å beskytte seg mot en angst som er så stor at de ikke orker å ta den inn over seg. De søker gjerne kjente og kjære arenaer for å få en forsikring om at i hvert fall noe er som før. De trenger gjerne samme info. om igjen og om igjen, og fordøyer den bit for bit. Barn må få mulighet til å stille spørsmål, og vi voksne må ikke svare på mer en det barnet spør om. De spør ut i fra sin evne til å forstå, og spørsmålene samsvarer med deres intellektuelle modenhet. Leken: barn bruker ofte leken til å bearbeide traumatiske opplevelser, og forbrede seg på ubehaglige situasjoner. I leken har barnet kontroll over opplevelsen, og kan lage den løsningen de selv ønsker. Her kan barnet få satt ord på sine opplevelser og handlinger, og prøve ut ulike løsninger uten å føle angst.

Pedagogens rolle Møte barnet med anerkjennelse Skape trygghet og åpenhet i samspillet Kunnskap om barns lek – barnets mulighet for bearbeidelse av vonde følelser Ansvar i forhold til barn i krise - melde fra til barnevernet - søke råd innenfor det profesjonelle hjelpeapparatet ; PPT, habiliteringstjenesten og barnepsykiatrien

Foreldersamarbeid Godt samarbeid med foreldrene Letter å samarbeide med noen foreldre enn med andre foreldre Foreldre og personalet

Beredskapsplaner Personalet i bhg. Må være forberedt Beredskapsplanene Krisesituasjoner