Kapittel 10: Det unge norske demokratiet BOKMÅL Kapittel 10: Det unge norske demokratiet Elevene skal kunne drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet - gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

Etter 1814 kom en krise for det norske folkestyret. Konservativ politisk reaksjon over det meste av Europa. Karl Johan forsøkte å endre Grunnloven. Alvorlig økonomisk tilbakeslag:  trelasthandlere gikk konkurs  bøndene på Østlandet gjorde opprør i 1818  store kostnader med å gjenreise pengevesenet

Bøndene mobiliserer En rekke bondevennlige lover rundt 1820. Stor økning i bonderepresentasjonen på Stortinget i 1833. Formannskapslovene fra 1837 innførte folkestyre i herred (kommuner) og amt (fylker).

Standssamfunnet rakner Hva særmerker et standssamfunn? - Inndeling i store og klart atskilte grupper: embetsmenn byborgere Bønder Stendene har ulike rettigheter og plikter i samfunnet. Stendene er ulike i åndelig og materiell kultur. Liten mobilitet stendene imellom.

Standssamfunnet rakner - Grunnloven undergravde standsinndelingen: Den likestilte alle i fundamentale menneskerettigheter. Den ga rett til politisk deltaking på tvers av standsgrensene. - Overgangen fra merkantilisme til liberalisme: Reguleringer og privilegier (særretter) i næringslivet ble fjernet.

Standssamfunnet rakner Bedre skolevesen fremmet sosial mobilitet. Også husmenn og arbeidere ble politisk aktive omkring 1850, men mislyktes i første omgang.

Embetsmannsstaten Embetsmennene kontrollerte den norske staten like fram til 1884: De satt i den utøvende og i den dømmende makten De drev selvrekruttering i disse posisjonene Stortinget hadde begrenset innflytelse over regjeringen.

Folkestyre på frammarsj Bedre skolegang og lese- og skrivekunnskap. Større utbredelse av bøker og aviser. Politisk trening i nye lag og organisasjoner. Politisk trening i lokalstyringen. Kampen for parlamentarisme 1872–84: Stortingsflertallet burde ha kontroll med regjeringen. Dannelsen av politiske partier. Menn fikk full stemmerett i 1898, kvinner i 1913.

Unionen med Sverige blir oppløst Fra 1814 var det Sverige som styrte den felles svensk-norske utenrikspolitikken. Økende norsk misnøye: Norge hadde sine egne interesser i utenrikshandelen. Norge hadde en stor flåte i utenriksfart.

Unionen med Sverige blir oppløst Kongens tredje gangs veto mot en lov om opprettelse av eget norsk konsulatvesen førte til at Stortinget sa opp unionen 7. juni 1905. Folkeavstemninger støttet unionsoppløsningen og anbefalte at Norge fortsatt skulle være kongedømme. Den danske prins Carl ble valgt til ny norsk konge under navnet Haakon 7.