Fremtidens Alderdom og ny teknologi -hvilken politikk trengs Fremtidens Alderdom og ny teknologi -hvilken politikk trengs? Åse Kari Haugeto, Teknologirådet 1

Eldrebølgen Eldrebølgen Frem til 2050 vil antall personer over 67 år mer enn fordobles, (mellomalternativet i SSBs befolkningsframskrivninger). Pusterom nå; eldre med omsorgsbehov vil øke kraftig Antall demente fordobles i innen 35 år. Størst vekst rundt 2020 (30% over 80 har demens i ulike grader) Antall personer med kroniske sykdommer vil øke (flere gamle, lengre levealder, livsstil) Kols: Diabetes Hjerte og kar Begynner nå Kronikere- kan bo bedre hjemme Samhandlingsreformen vil gi kommunene ytterligere oppgaver Stor fare for overbelastning av kommunehelsetjenesten!

Dobbel utfordring Arbeidskraft per eldre Behov for omsorgspersonell 3 Omsorgsarbeidere Ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og potensielle frivillige omsorgsytere. 4,7 personer i yrkesaktiv alder pr eldre i 2000, vil det bare være 2,9 i 2050. Et stadig økende antall innbyggere vil trenge pleie og omsorg for å klare seg i hverdagen. Rekruttering av kompetente fagfolk til omsorgsoppgavene i den kommunale helse- og sosialtjenesten blir en av de største oppgavene vi står overfor. Det offentlige må ta hele den forventede behovsveksten (ved konstant familieomsorg) Perspektivmeldingen Behov for omsorgspersonell 3 av 25 3

Fremtidens eldre Høy utdannelse Moderne forbrukere God økonomi Er på nett

Fremtidens eldre ønsker å Leve selvstendig, uavhengig Mestre Bo hjemme – trygt Å bo hjemme:Det er det folk vil (ref.Helsedirektoratet) hvis man føler seg trygg og vet man får hjelp Og det er det folk stort sett gjør. Av ca 200.000 mottakere av PLO-tjenester bor 160.000 hjemme. 40 000 på institusjon 1 år lengre hjemme sparer 600 000 - 900 000 kr per bruker Foto: http://webnews.textalk.com/

Kan teknologien hjelpe? Leve selvstendig, uavhengig Mestre Bo hjemme – trygt Å bo hjemme:Det er det folk vil (ref.Helsedirektoratet) hvis man føler seg trygg og vet man får hjelp Og det er det folk stort sett gjør. Av ca 200.000 mottakere av PLO-tjenester bor 160.000 hjemme. 40 000 på institusjon 1 år lengre hjemme sparer 600 000 - 900 000 kr per bruker Foto: http://webnews.textalk.com/

Kroppssensorer Hjerteovervåkning Pulsklokke Blodverdier (diabetes) Pust (KOLS) Medisinsk overvåkning hjem. Hvilke personvernsutfordringer fører det med seg? Egenbruk- ok! Registrere, lagre og sende data, til bruk i offentlig helsevesen – sikkerhet, prosedyrer ++ Hensikt: Trygger, der og da Forenkler behandling og kommunikasjon med helsevesenet (slipper oppmøte /reise) Medisinering, varsling, kontinuerlig helsesjekk Politikk: Eldre bef. Flere med kroniske lidelser, lever lenge med det Regjeringen uttalt at kronikeromsorgen skal tilrettelegges for hjemmet. For pasienten: Dette vil kunne være kjærkomne løsninger for mange Selvstendiggjør Avstander Trygghet om noe skjer hvis det blir kritisk Økt frihet til å gjøre det man vil

Smarthus Trygghetssentral Omsorgspersonale Pårørende Kommunikasjon Underholdning Sensorer i huset som kan overvåke, varsle og utføre handlinge etter valgte kriterier Styre lys varme dører og vinduer. Varsle fall, brann eller vannlekkasjer Hensikt Muliggjøre å bo trygt hjemme. Få tilkalt hjelp når det trengs Eksempel –Risiko for å falle Våkner om natten, må på do. Står opp, lyset på, snubler ikke så lett. Hvis ikke tilbake innen tid, varsling hos sentral Halvparten av kvinner i alderen 75-93 år, og som bor hjemme, vil i løpet av ett år oppleve å falle (Aftenposten 22.08.2002). Av dem som faller vil totalt halvparten skade seg. 1100 kvinner dør årlig av lårhalsbrudd. Ulike former for fallsensorer i boligen vil både kunne legge til rette for færre ulykker, samt gi økt trygghet om at hjelp blir tilkalt hvis ulykken først er ute. Personvernshensyn å ta – et smarthus kan settes opp må mange måter: Mengde sensorer som legges inn må begrenses Aktiv alarm/ Passiv. (f.eks kan man rope om hjelp/presse en knapp, eller går ting av seg selv) Hva blir sendt ut av huset/ hva utføres lokalt (bevegelsessensor som gjør at lyset går på, aktuator som skrur av komfyren) Hvem får meldingene pårørende /omsorgspersonell Ikke bare for eller mot Mangelfull kunnskap og fokus på om muligheter for å sikre personvernet. Likevel: Vil for mange være muliggjøre de å kunne bo lengre hjemme SÅ lenge det er frivillig og samtykkebasert - mindre problem Pårørende, som ofte vil ha sine inn på institusjon, vil kunne takle omsorgsbyrden bedre.

Sporingsteknologi Foto: http://improvethebrain.com Sporing og varsling av hvor folk er GPS, GSM Hensikt: ”Trygghet når man går” –Alzheimerforeningen i Danmark 7 stk døde i 2007 I dag: Mange låses inne, fordi man ikke tør la dem gå alene. I realiteten: Har ikke nok folk til å fotfølge alle hele tiden Sporing muliggjør at man kan bevege seg fritt på tross av orienteringssvikt Enklere å finne igjen hvis behov Aktuelt: Demente pasienter:antallet fordobles innen 2040 til 135.000. Ingen statistikk på hvor mange som går seg bort, hvor mange leteaksjoner som igangsettes, og hvor mange som omkommer Gjennomgått tall fra hovedredningssentralen Sør som rapporterte 48 leteaksjoner etter demente på et år (SørNorge) Hensyn å ta: Hvem får meldingene pårørende /omsorgspersonell I dag kan brukes av pårørende, men får ikke støtte til det via NAV Svært lite brukt av offentlig omsorg, av redsel for at dette er tvang Proposjonalitet- Hva er tvang å låse folk inne eller sette på dem en brikke Hvordan gis samtykke når det er redusert samtykke. Uansett ikke snakk om å bruke det på de som ikke vil. Andre hensyn som trafikksikkerhet Uklart lovverk? Mangelfull håndtering av lovverket. Fylkeslegene er alt for restriktive. Foto: http://www.navigadget.com Foto: http://improvethebrain.com

Roboter Roboter Automatiserte maskiner, som kan ta en del valg basert på innspill fra omgivelsene. Brukes mest i industrien i dag Ser ikke ut som mennesker, men kan være: Husholdningsroboter for å løse spesifikke oppgaver i hjemmet, slik som støvsuging. Roboter til funksjonsstøtte som brukere setter seg i, eller skrur på seg, og som kan hjelpe til med alt fra gangfunksjon, spising, datamaskin-bruk eller annet. Sosiale roboter som erstatter for kjæledyr og som slik kan inngå i en sosial relasjon –behandling av demente i grupper. Roboter til personlig service og hygiene som forenkler f.eks. kroppsvasking eller toalettbesøk med innebygget spyling og tørking. ikke noe mer uverdig enn å måtte hjelpes på do. Et toalett som spyler og tørker og løfter vil kunne hjelpe mange Robotproteser som gjør det mulig å skape intelligente og funksjonmessige erstatninger for tapte kroppsdeler. Gjennopptreningsroboter som kan brukes til individuell trening og mosjon, samt til gjennopptrening etter operasjoner eller skader. Altså: Men i Japan inngår nå dette i flere sentrale strategier, å utvikle service-roboter, som en måte å møte eldrebølgen på Noe begrenset potensiale til å ta av for behovsveksten? Men egnet å øke livskvaliteten, verdigheten, og forenkle en del arbeidsoppgaver. Personvernsfølger i det data lagres, og sendes.

Administrative verktøy Her ser vi Hjemmesykepleier med håndholdt enhet Alle relevante data legges inn, hentes ut der og da Legge opp arbeidshverdagen best mulig Tidsbesparing for personell, kvalitetsheving av arbeidet, informasjonen m.m. I tillegg er i følge KS de aller fleste kommuner i gang med å ta i bruk elektronisk pleie- og omsorgssystem, elektronisk pasientjournal og knytte seg til helsenettet. Flere kommuner som med hell har innført håndholdte terminaler som kan tas med der pasienten er, og overføre data til/fra hovedterminal/ hovedlogg (EPJ) ved anledning. Computerworld 4/10-07

Underholdning og kontakt 4. IKT til underholdning og informasjon, hindre ensomhet og isolasjon

Internett Informasjon Kommunikasjon Selvbetjening Nettverk Informasjon om helse, behandling, rettigheter Sensitiv informasjon, pasientjournalen

Ekspertgruppe Sidsel Bjørneby, GERIA, Oslo kommune Kåre Hagen, Institutt for offentlige styringsformer, BI Siri Bjørvig, Nasjonalt senter for telemedisin Evy-Anni Evensen, Lyngdal kommune Christoffer Ellingsen, Medinnova Astrid Nøklebye Heiberg, tidl. leder av Statens seniorråd Åse Kari Haugeto, Teknologirådet Alle Teknologirådets prosjekter knytter til seg eksterne eksperter. Disse er knyttet til prosjektet Fremtidens alderdom. 15 av 25 15

Scenarier om Fremtidens Alderdom

3 Scenarioworkshoper Laget fremtidsbilder Grorud Lyndal / Listerregionen Tromsø Deltakere: Beslutningstakere/- myndigheter Ansatte innen pleie- og omsorg på ulike nivå Eldre- og pårørende, representanter for ulike befolkningsgrupper Teknologileverandører Innkjøpsansvarlige Forskning- og utvikling Totalt deltok 175 personer Nasjonalt: Få innspill til vår rapport til Stortinget Utvikle og teste ut debattpakke til kommuner Lokalt: Stimulere til diskusjon Få involverte miljøer til å snakke sammen

Hva er folk opptatt av? Ønsker ny teknologi Ensomhet må håndteres Kommunene trenger hjelp til omlegging Teknologi må være enkel og sikker å bruke

Erfaringer fra Skottland 93 % tryggere hjemme 79 % mindre redde og stressede 76 % mer uavhengige av andre 89 % av pårørende opplever mindre stress Skottlands satsing på telecare viser at folk er fornøyd Utbygging av ”telecare” frem mot 2015 over 180,000 people are in receipt of a telecare service of some kind, Spesielt vellykket i forhold til demenspasienter o Over half (55.2%) of the respondents felt that their health had not changed, whilst slightly more than half of the other respondents (comprising 27.1% of the total) thought that their health had improved; o Almost all (93.3%) respondents felt safer; o Over two-thirds (69.7%) felt more independent; o Very few (3.5%) felt lonelier; o Four-fifths (82.3%) either “disagreed” or “strongly disagreed” that they felt more anxious and stressed; o Most (87.2%) thought that their families now worried less about them; o About two-fifths (40.8%) felt that their equipment had not affected the amount of help they needed from their family, whilst about one-third (32.8%) felt that they needed less help. (4.9%) respondents thought that it was worse; God investering: 7,3 £ mill brukt – 12,1£ mill spart

http://www. jitscotland. org http://www.jitscotland.org.uk/action-areas/telecare-in-scotland/telecare-publications/

Teknologirådets anbefalinger Trygghetspakke til alle Styrke personvern og samtykke Krav og støtte til kommunene Styrke kompetansen om ny teknologi Å fremme innovasjon

1. Trygghetspakke til alle Fallsensorer Medisineringsautomat Sporingsløsninger Temperatur/røykdeteksjon Innfasing av kroppssensorer Vi mener norge trenger en nasjonal strategi for bruk av teknologi i hjemmebaserte tjenester Dette bør inngå: Alle bør få tilbud om trygghetspakke, eller omsorgsteknologi når de søker om å få dekket offentlige omsorgstjenester. Grunnleggende minimum uavhengig av hvor du bor, hvilken økonomi, hvilke pårørende Frivillig, basert på samtykke Tilpasset hver enkeltes behov Betyr at alle kommunene må tilby dette. Inkluderer Alarmhåndtering Infrastruktur i nybygg 1. Dette innebærer bl.a. å sette opp et system som kan håndtere varslinger/alarmer. Tilsvarende håndtering av trygghetsalarm i dag. Lær av skotske call- sentre 2. Bygge inn infrastruktur for smarthus i alle nye omsorgsboliger/sykehjem. Liten kostnad å gjøre det med en gang i forhold til senere. Regjeringens satser mye på bygging. Tenk fremtid når man bygger i dag!! Investeringsstøtte til kommunene Opprette ny støtteordning som skal gå til investering i omsorgsteknologi i kommunene Dekke 20-30% av utgiftene både til infrastrukur og til enkeltløsnigner. Basert på søknader fra kommunene ”Pilotkommuner” - med ekstra midler. NAV må støtte ny teknologi

Hva med personvernet? Personvernet utfordres Økt antall registreringer Økt mengde elektronisk informasjon som sendes, lagres og leses av andre Mye sensitiv personinformasjon Fare for misbruk alltid tilstede

2. Tiltak vi anbefaler for personvernet Selvbestemmelse og forespørsel om samtykke Minimalisere Kunnskap og rutiner Vurdere reelle alternativer Selvbestemmelse- grunnlag for bruk Informert samtykke-der man kan få det faller mange problemstillinger bort Forslag fra oss: Forespørsel om samtykke Frivillig ordning Utføres av fastlegene Kan endres Helsepersonell skal ta hensyn til hva som er sagt tidligere, pasientens tidligere ønsker Minimalisere Smarthuset- trenger ikke lagre og sende ut alt som registreres. Lyset kan gå på, og vinduene lukkes, uten at noen andre får beskjed om det Sporingsenheten –trenger ikke å aktiviseres før man f.eks går ut av et gitt område Hjertemåleren- trenger kun å rapportere kritiske tilstander, ikke lagre alle data PDAen- må ha en tilgangskontroll med loggføring på hvem som har sett på dine opplysninger, og trenger ikke koples på pasientjournalen. For å sikre personvernet best mulig må man: 1. Få på plass gode rutiner for informasjonshåndtering Hva blir sendt hva blir lagret, hvem har innsyn, loggføring, kryptering Minimalisering av data Kunnskap og konsekvensvurdering i innkjøpsavdelingen Folk må forstå og kunne vurdere selv- Ha valgmulighet Proposjonalitetsprinsippet - omfanget av registreringen skal stå i forhold til det man ønsker å oppnå. Hva er best og hva er mest inngripende; Å låses inne eller å kunne la seg spore av omsorgsansvarlige, Å bli liggende på gulvet med brukket lårhals, eller å risikere at noen tror du har falt uten at du har det Å måtte reise langt for jevnlige kontroller av kroniske sykdommer, eller å følge med på sykdommen selv, eller vite at du får hjelp hvis t tilstanden plutselig blir verre For mange i mange situasjoner fordeler større enn ulemper: Det er verdt det Det kan gjøres, men det må gjøres skikkelig Gullfisken- Vakker har det så bra som den kan ha det? Lever gjennomsiktig? Hva er alternativet? Deterministisk? Flytte sykehuset og sykehjemmet hjem. Hvor er man mest overvåket. Hvor er man mest trygg? Hvor ønsker man å være?

3. Krav til kommunene Tilby trygghetspakker Alarmhåndtering Infrastruktur i nybygg Krav til kommunene å gi et slikt tilbud innen 2015 1. Dette innebærer bl.a. å sette opp et system som kan håndtere varslinger/alarmer. Tilsvarende håndtering av trygghetsalarm i dag. Lær av skotske call- sentre 2. Bygge inn infrastruktur for smarthus i alle nye omsorgsboliger/sykehjem. Liten kostnad å gjøre det med en gang i forhold til senere. Tenk fremtid når man bygger i dag!! Regjeringens tiltakspakke tilsier 1500 nye omsorgsboliger i år (500 ekstra), med investeringsstøtte via Husbanken.

Investeringsstøtte til kommunene 20-30% av utgiftene til omsorgsteknologi Ekstra støtte til ”pilotkommuner” I dag støtteordning via Husbanken som kommuner kan søke ved bygging av sykehjem/omsorgsboliger Den funker. Derfor: Opprette ny støtteordning som skal gå til investering i omsorgsteknologi i kommunene Dekke 20-30% av utgiftene både til infrastrukur og til enkeltløsnigner. Basert på søknader fra kommunene Pilotprosjekter- med ekstra midler. Ala fyrtårnsprosjektene til helsedirektoratet Støtteordning utenfor NAV fordi: -Det omhandler helhetlig og strategisk planlegging av arbeidet i kommuner, ikke kun hjelpemidler til den enkelte -Løsninger tilknyttet boligen som flere kan ha glede av, ikke bare for den enkelte bruker -Slipper å gå opp ansvarsforholdet mellom stat og kommune som har vist seg å være komplisert ved sentrale styringssystemer i boligen -Lengre omorganiseringsprosess

Kommunesamarbeid Ved innføring av ny teknologi: Anbud Drift og brukerstøtte Alarmsentral Omorganisering Opplæring Kap 6.3 Aktuelle framtidige oppgaver ( for kommunene) Kompetansekrevende funksjoner er ofte av tverrfaglig art og krever i noen grad spesialisert kompetanse for å sikre gode og effektive tjenester. Med ny teknologi vil kommunene vil bl.a. trenge andre organisasjons- og styringsmodeller, og arbeidsstokken vil ha større behov for sammensatt kompetanse i skjæringspunkt helse, teknologi og brukerdialog. Ved innføring av nye løsninger mot hjemmet er det store potensialer for samarbeid

4. Kompetansen om ny teknologi må løftes Opprette et nasjonalt kompetansesenter Teknologibruk inn i helseutdannelsene Utvikling av personvernvennlige løsninger Kompetansen om omsorgsteknologi i kommunene er mangelfull. Et hinder for innføring. Et hinder for forsvarlig bruk av ny teknologi. Kompetansesenter Det finnes i dag mange miljøer som gjør ulike ting. Ingen har oversikt Kommunene vet ikke hvor de skal gå for å søke råd, lære av andres erfaringer For mye tilfeldighet. Det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter som kan rådgi kommunene i med kjøp og implementering av nye tekniske løsninger. Et slikt senter kan vurderes å legges inn i ansvarsområdet til den foreslåtte nasjonale enheten for IKT-infrastruktur, Norsk Helsenett (ref. Kap 14.4) Senter som kan: Samle erfaringer og resultater Gi råd til kommunene Helseutdannelser (f. eks i Kap 13.4). Dagens nyutdannede er ikke oppdatert til den fremtiden de skal jobbe i. Må til for å kunne sørge for forsvarlig, verdig og sikkert omsorgstilbud. Fokus på bruk, og konsekvenser, avveininger, sikkerhetstiltak med tekniske løsnigner. Meldingen bør inkludere at bruk av ny teknologi må inn i rammeplanen for helseutdannelsene Løsninger som tar hensyn til personvern For helsepersonell: klare samtykke­bestemmelser for sensitive helsedata, slik at pasienten/brukeren selv kan reservere seg mot utleveringer og regulere innsyn For teknologiutviklere: krav om konsekvensutredning i utvikling av nye elektroniske løsninger i helsevesenet. Innebærer bl.a. en vurdering av loggsystemer, lagrings- og sletterutiner, muligheter og begrensninger for fjernstyring ved planlegging og innkjøp av nye løsninger.

5. Mulighet for innovasjon Økt etterspørsel av omsorgs ytelser Potensiale for utvikling av omsorgsteknologier- og løsninger Tilgjengelige ressurser (arbeidskraft og kapital) Tid 2010 - 2020

Fremme innovasjon Krav om innovasjon for omsorgsaktørene Lær av gode innovasjonsmodeller Krav om brukerrettet innovasjon Pilotkommuner Økende marked ikke bare Norge, hele resten av Europa EU sier 20 mrd eHelse industrien Veldig lite aktivitet på feltet i Norge. Teknologifokuset ligger på avansert medisinskteknisk utstyr Still krav til aktørene på lik linje som rhfene (behovsdrevet innovasjon) Lær av eksisterende innovasjonsmodeller som finnes i Norge i dag. Idepoliklinikken Designrådet IT-Funk i Forskningsrådet Styrk de som driver med dette i dag. Ikke begynn helt fra skrætsj Bl.a. annet miljøer som deltar i EUs forsknings og innovasjonsprogrammer Krev brukerrettet innovasjon i alle offentlige støttede prosjekter. Mangel på brukervennlighet er en stadig tilbakevendende utfordring ved innføring

Les mer på www.teknologiradet.no

Takk! aase@teknologiradet.no