IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Systematisk HMS arbeid
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
En stor og viktig del av helseforetakenes internkontrollsystem
- Avslutningsseminar prosjekt Fallende gjenstander
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Jarand Hindenes, Bedriftslege / Spesialist i Arbeidsmedisin
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Infeksjonskontrollprogram i Salten
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Mal: Risikoanalyse med veiledning
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
 FOR nr 610: Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Kapittel 2. & 2-1. Påpeker plikten til å ha IKP for alle institusjoner som omfattes.
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
NLVI- Nedre luftveisinfeksjon
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Rammeavtalen, internkontroll og bedriftshelsetjeneste PSLs time 2010 Frode Solberg Fagsjef/advokat Legeforeningen.
Yrkesvaksiner - et forebyggende tiltak for vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Smitteverndagene 2005 Overlege Ingrid Sivesind.
Alle ansatte må involveres Hvordan tilrettelegge HMS-arbeidet i mindre energibedrifter? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar 2011 Eirik.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 4
Hvorfor vernerunder Kurs i vernearbeid/vernerunder 23. januar 2013
Risikostyringsprosessen
Noen nyttige råd og tips – IK - Akvakultur Denne presentasjon er utarbeidet av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet i forbindelse med innføring av IK – Akvakultur.
Internkontroll etter alkoholloven Møte med bransjen
Litt om håndtering av risiko
Prosjekt institusjonshygiene
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
Noen nyttige råd og tips – IK - Akvakultur
FUNNKe Risikovurdering informasjonssikkerhet Nettverksmøte Mosjøen 17
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
Håndtering av smitteavfall
NFU arbeider for at: Flere personer med utviklingshemming kan få arbeid i ordinære bedrifter VTA bedriftene fortsatt skal gi et godt tilbud til.
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Opprettet 1. august 2005 Mikrobiologisk avdeling, UNN HF Her jobber; ! Regional smittevernlege/faglig leder Kirsten Gravningen ! Spesialrådgiver/regional.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Definisjon av ulike HMS-begreper
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Arbeidsmiljøet for ansatte
ROS-analyse.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Hva er risiko ? Med ” risiko” menes sannsynligheten for og konsekvensene av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Arbeid ved dataskjerm -Om forskriften og veiledningen Hilde Bernhardsen og Håvard Sandberg 20. Februar 2008 i Tromsø.
Om lysbildeserien Lysbildene er støttemateriell til prosessledere
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Kjemikaliehåndtering
Kvalitet, risiko og avvik
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Forskrift om Internkontroll
Mal: Risikoanalyse med rettleiing
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Oslo Havn Risikokartlegging Ytre Miljø
Utskrift av presentasjonen:

IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet Børre Johnsen Seksjon for smittevern Nordlandssykehuset HF

IKP tilpasses virksomheten Basert på risikovurdering og identifisere kritiske punkt i institusjonen Skal være lett å bruke og følge i det daglige arbeidet Den/de som utformer programmet må vite hvilke problem og utfordringer man står ovenfor

Kritiske punkt/smitterisiko Identifisering av kritiske punkt og vurdering av smitterisiko vil styre hvilke tiltak som må beskrives i infeksjonskontrollprogrammet

Risiko Blir gjerne uttrykt som sjansen/muligheten for at smitte kan overføres og konsekvens dersom smitte skjer. Risiko for smitte har en sammenheng med utførelsen av den enkelte arbeidssituasjon

Eksempler Å unnlate huddesinfeksjon før innlegging av perifer venekanyle medfører en større risiko for infeksjon, enn om huddesinfeksjon er utført som tilrådd i overordnet retningslinje Å unnlate håndhygiene vil resultere i økt infeksjonsrisiko spesielt for pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar

Risikovurdering Mange aktiviteter og handlinger innen helsetjenesten innebærer en fare for overføring av smittestoff Dersom man skal klassifisere enkelte aktiviteter/handlinger som mer farefulle enn andre, må dette være basert på en faglig vurdering

Risikovurdering Kunnskap basert på erfaring og studier gir gode holdepunkter på hvilke forhold som representerer større smittefare Relevant og gyldig grunnlag for risikovurdering er god kontakt med fagfolk i praksisfeltet og smittevernpersonell

Risikovurdering Kartlegging og påfølgende risikovurdering er en forutsetning for risiko-reduserende tiltak Omfanget av vurderingen vil være avhengig av hva slags arbeid som blir utført hvor mottakelige pasientene er for smitte

Risikovurdering Alle virksomheter som omfattes av smittevernforskriften bør gå gjennom sine interne prosedyrene for å kartlegge aktiviteter og områder som representerer en fare for smitteoverføring av smittestoff

Eksempel på risikovurdering Hva kan gå galt? Hva kan gjøres for å forhindre det? Hva kan gjøres for å hindre eller dempe konsekvensene?

Andre pålagte risikovurderinger Forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer på arbeidsplassen Krever at vurderingen skal være skriftlig og oppdatert på en oversiktelig måte, slik at man ved gjennomsyn kan få bekreftet at forskriften blir fulgt

Risikovurdering Skal oppdateres regelmessig, særlig ved endring av arbeidsforhold som har betydning for eksponering for biologiske faktorer Skal også oppdateres dersom helseundersøkelser viser at det er nødvendig

Risikovurdering Etter kartlegging av risiko, må det vurderes om det er behov for å sette i verk ytterligere risikoreduserende tiltak. Målsettingen ved tiltakene kan for eksempel være færre infeksjoner, og dermed reduserte plager for mange pasienter

Risikovurdering Uønsket hendelse Kateter-assosierte urinveisinf. Forekomst Svært vanlig Konsekvens Liten til middels Samlet risiko Stor Eksempel på tiltak Indikasjoner på bruk av urinveiskatet-er . Prosedyrer for inn-legging og stell av kateter Smittespred- ning med MRSA Sjelden til middels Middels til stor Prosedyrer for: Undersøking av pasienter og personale. Isolering. Behandling og sanering. Oppfølging. Opplæring