Elever som forskere i naturfag – med wiki

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Høgskolen i Oslo IKT i naturfag Skedsmo 11. mars 2010 Tonje Hilde Giæver (memex.hio.no)
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Praksisfortelling Bruk av programmet wiki i et tverrfaglig elevprosjekt i videregående skole Prosjektet omfatter to vgs-klasser og fem lærere Kompetansemål.
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Utforskende arbeidsmåter i naturfag
Naturfagsenteret Naturfag i norsk utdanning Anders Isnes Danmarksbesøk april 2005.
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Teknologi og forskningslære
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Vurdering for læring på Linderud skole
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Arbeidsmåter i naturfag
Fagartikkel – øvelse i fagskriving
”Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner.” Kilde:
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Analyser en sakprosatekst
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
Sensorenes rolle.
Vurdering og eksamen 10. trinn Oslo kommune 17. september 2007
Strategier og kompetanse
Normprosjektet: utvikling av skriveoppgaver og strategier for vurdering: våren 2012 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo.
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
1 Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Elevforsk – hva, hvorfor, hvordan
Elever som forskere i naturfag – ElevForsk
HAMAR NATURSKOLE EN KOMMUNAL NATURSKOLE OG EN DEL AV GRUNNSKOLEN I HAMAR NATUR – MILJØ – FRILUFTSLIV 6500 ELEVER PR ÅR = 300 SKOLEKLASSER/- GRUPPER 1.
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Ekstern skolevurdering. Kjennetegn på en god rapport Glansbildet – tydelig, gjenspeiler valgt tema, observerbart/målbart Dokumentasjon – prosessen, viser.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.
1 EiT 2006/ Eksperter i Team Medisinsk Teknologi og Samfunnet Rapportskriving Prosjektrapport.
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
1 Grunnleggende ferdigheter i Naturfag – hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet.
Skolevandring.
Formål med naturfaget 1 Naturfaget har vokst fram som en følge av menneskenes nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Muntlige ferdigheter i klasserommet
Sammensatte tekster PPU
Jørgen Kolderup Høgskolen i Vestfold. Naturfagets utfordringer tung teori dekker mange fagområder: biologi, fysikk, kjemi, astronomi og geologi krav til.
Sammensatte tekster ALU
Skriverammer og stillasbygging i historiefaget
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
REKLAME. Sammensatt tekst - reklame Fra læreplanen: Fra læreplanen: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner.
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Erfaringsutveksling i plenum: Del erfaringer fra «skriving på fagets premisser»
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO AKTUELLE UTFORDRINGER I MATEMATIKKFAGET Analyser fra TIMSS 2007 og PISA+ Ole Kristian Bergem.
Erfaringsutveksling i plenum: Hvilke erfaringer har dere gjort dere med tenkeskriving i klasserommet?
Naturvitenskapen Foto: Getty images/Thinkstock. Naturvitenskap i dagliglivet Diskuter: Er kunnskap om naturvitenskap viktig for Helse? Forbruk og produksjon?
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Realfagskommunen Asker
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
FORSKERSPIREN Skolelaboratoriet 9. mars 2007
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Elever som forskere i naturfag – med wiki Erik Knain Professor , Seksjon for læring og lærerutdanning

ElevForsk – Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning, …og frambringe kunnskap om disse praksisene som er relevant for skoler, skoleeiere og lærerutdannere Samarbeid mellom UMB (Erik Knain, prosjektleder), UiB (Stein Dankert Kolstø) og UiO (Ola Erstad), Finansiert 2007-2011 av Program for praksisrettet FoU, NFR Aksjonsforskning i ulike varianter Produkter: fagdidaktiske modeller, undervisningsstrategier.

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

Forskerspiren møter grunnleggende ferdigheter Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen, fra eksperiment, fra ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser. Å formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer, inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Hvordan få dette til?

Tre kjennetegn på utforskende arbeidsmåter Arbeidet bygger på et spørsmål formulert innledningsvis (med ulike grader av styring) Elevene bruker data og informasjon til å utvikle, etterprøve og velge mellom mulige svar Elevene arbeider med å vurdere og videreutvikle svar i en utforskende prosess.

Rammer og støttestrukturer B Underveisvurdering Rammer Støttestrukturer Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

Bærekraftig utvikling med wiki

Mål for prosjektet Elevene skal arbeide med tverrfaglige problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling i felles prosjekt mellom naturfag, samfunnsfag og norsk Lærere og elever skal få kompetanse i å bruke wiki i dette arbeidet Unngå passiv bruk av klipp-og-lim Kunnskapsomforming; ikke ren reproduksjon Institutt for matematiske realfag og teknologi

Rammer og støttestrukturer Total tid i prosjektet: 4 uker, 4-5 timer per uke. Felles innledning for de to klassene hvor prosjektets mål, rammer og støtteverktøy ble forklart. Rapport hvor elevene skulle gjøre rede for problemstilling, bruk av kilder, gjennomføring, resultater, analyse av resultatene. Hver gruppe fikk beskjed om at fra forsiden skulle det lenkes opp sider med tittelen problemstilling, plan, logg, og resultat i wiki Vurderingskriterier med kjennetegn på måloppnåelse for produktet Institutt for matematiske realfag og teknologi

http://miljoprosjekt-1sta. umb-sll. wikispaces http://miljoprosjekt-1sta.umb-sll.wikispaces.net/Silje+T%2C+Marie+H%2C+Veronica+og+Caroline Institutt for matematiske realfag og teknologi

Rammer og støttestrukturer Mal for sluttrapport med kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering Plan, logg, forskermøter Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Prinsipper: Tydelig hva målet er Veiledning som peker mot målet.

Vi fikk bukt med klipp-og-lim gjennom: Hvordan gikk det så? Vi fikk bukt med klipp-og-lim gjennom: Problemstilling som ikke hadde ferdig svar: Lokal Kompleks (fag, etikk, beslutningstaking,…) Egne data sammen med tekstlig informasjon Drøftende og argumenterende tekster Prosessen ble eksplisitt og støttet Støttestrukturer må øves Vurderingskriterier må brukes aktivt i veiledningen Bruk av fagkunnskap vanskeligere med økt kompleksitet Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Poeng: Kjennetegn på måloppnåelse er bindeleddet mellom at lærer prøver å se hvor elevene er i forhold til hvor de skal.

Variert språkbruk tilpasset situasjonen gjennom Viktige drivkrefter Elever som forskere i naturfag - ElevForsk Variert språkbruk tilpasset situasjonen gjennom Teksttyper: Beskrive, forklare, argumentere, utfordre,… Ulike moder (muntlig, skriftlig, gester, inskripsjoner) Rom for elevenes egne tanker og hverdagsspråk

Åpne opp og trekke sammen Elever som forskere i naturfag - ElevForsk

UA - plakaten Velg kompleksitet ut i fra hva du ønsker at elevene skal ha av utbytte. Velg støttestrukturer som du følger opp. Særlig i prosjekter med høy kompleksitet vil elevene ikke kunne støttes med eksplisitte støttestrukturer i alle utfordringer de kan møte. Vurderingskriterier må henge sammen med støttestrukturer og mål for prosjektet. Underveisvurdering er bruk av støttestrukturer i praksis. Sikre at elevene veksler mellom muntlige samtaler og skriving. Begge er viktige men har ulike funksjoner. Vær særlig oppmerksom på når elevene trenger faglige innspill som kan føre dem videre. Dette er lettere i prosjekter med lav kompleksitet. Arbeid for at utforskende arbeidsmåter blir forankret i skolens ledelse Elever som forskere i naturfag - ElevForsk